De fleste mennesker rundt om i verden tenker nok fortsatt på Midnattsolens land som en fredelig utopi der alle går rundt i en evig lykkerus. Kriminaliteten er den laveste i verden, om det i det hele tatt finnes kriminalitet, det suverene helsevesenet holder det norske folk friskt fra vugge til grav, og i verdens fredeligste nasjon er alle likeverdige.

Men vi som har fått øynene opp for den triste virkeligheten vet at verdensbildet av Norge er langt fra sannheten, og det kan vi takke våre politikere for.

Likevel klarer de å holde fast på utopi-stempelet, fordi de er så flinke til å skjule for verden hvilket monster de har skapt. I ledtog med politikerne spiller norske medier en stor rolle i denne tilsløringen, og det blir krystallklart etter arrestasjonen av Marius Borg Høiby den 6. august.

Nå kjenner hele verden til saken om Marius kun fordi den uetiske norske pressen har bestemt seg for at det er i folkets interesse å rapportere hensynsløst om saken på grunn av Borg Høibys posisjon i samfunnet, kombinert med tiltalens alvorlighetsgrad.

Ifølge den alltid balanserte TV2.

I Norge er alle kriminelle blonde og blåøyde

Marius har skapt overskrifter også i USA, og det er svært uvanlig å se amerikanske medier rapportere om kriminalitet i Norge, nettopp fordi norske medier vet hvordan de skal skjule den  økende og alvorlige voldsbølgen vi er vitne til.

Og hva er vel et bedre eksempel på en forbryter i Norden enn den blonde og blåøyde Borg Høiby, kongelig eller ikke. For Norge har vel ikke problemet med importerte kriminelle som dreper, voldtar og raner folk? I hvert fall er det ikke dét de fleste i verden forbinder med den fullkomne nordiske nasjonen.

Espen Andersen Bråthen var også et perfekt eksempel på en nordisk kriminell, selv om han ikke fikk samme medietrykk som Marius. Men hva er mer vikingaktig enn å drepe uskyldige mennesker med pil og bue?

Bråthens utenkelige forbrytelse ble rapportert over hele verden, men forsvant raskt da media, politi og politikere bestemte seg for at den grusomme massakren i Kongsbergs gater ikke var i folkets og verdens interesse å få vite noe om.

Og i det perfekte landet Norge er det mye islamofobi og vi kan ikke skylde terroristens handlinger på fredens religion, for da vil de slemme nordmennene trakassere muslimer som med sine 2 milliarder regnes som en minoritet.

Det er nok få i verden som har sett bilder av ofrene og mange tror fortsatt at Bråthen var en galning som drepte folk med pil og bue, og ikke stikkvåpen, det nye ordet for macheter og sylskarpe grusomme store kniver.

De fem uskyldige nordmennene led en ufattelig voldsom død

Skjermbilde: Nettavisen.

Jeg tør påstå at drapene på de vakre menneskene i Kongsberg var viktigere for folkets interesse. Ikke bare for at de fortjener å aldri bli glemt, men for at deres landsmenn vil slutte å tro at gatene i Norge er trygge og begynne å se seg over skulderen. For som vi vet har mange av våre folk blitt knivstukket bakfra av monstre importert av våre politikere.

Vi kan bare ikke la verden få vite det.

Da er det beleilig å finne drapsmennene utilregnelige, for det høres bedre ut når de har «ubehandlet permanent paranoid schizofreni» enn å bli beordret av Allah om å gå ut og drepe vantro. Som i Espen Andersen Bråthens tilfelle.

Rustam Louis Foss vs Marius Borg Høiby

Apropos Allah. Hvem husker ikke Rustam Louis Foss, den kriminelle kokainmisbrukeren som løp rundt i Thereses gate på Bislett med en kniv på jakt etter å drepe vantroe nordmenn. Han må også ha tilbedt fredens religion, for han ropte allahu akbar.

I motsetning til Marius, løftet medier, skuespillerkolleger og godhetsposører Rustam Louis Foss til helgenstatus. Det hadde aldri vært en snillere og mer fantastisk kommende morder i hele Norge, og det slemme politiet drepte denne samfunnsstøtten uten grunn.

De fant til og med noen å skylde på, og det var selvfølgelig ikke helgenen Rustam Foss’ skyld at han ville drepe vantro.

En skulle nesten tro disse permanent forvirrede menneskene ønsket sitt eget George Floyd-moment, der de gråt i det uendelige over en forherdet kriminell som bare et par år tidligere knivstakk en mann ni ganger.

Jeg tør påstå at Foss var en verre forbryter enn Marius, men han får ikke helgenstatus og blir i stedet beskyldt for å dra kongefamilien ned i søla.

Marius fortjener sin straff, men ikke heksejakten

Når man ser på kongefamilien de siste årene, har de klart det på egen hånd, men journalister på kirsebærplukking 365 dager i året har behandlet skandaler og upassende oppførsel på en helt annen måte enn med Marius, og til og med forsøkt å feie ting under teppet.

Mette Marits flere møter med Jeffrey Epstein etter at han var dømt for pedofili, de kongeliges uetiske engasjement i politikk og verdensspørsmål, wokeness, de snur ryggen til Israel, Durek Verett som anklager nordmenn og kongefamilien for rasisme, og så mye mer.

Hvis mediene mener det er berettiget å stadig rapportere og grave frem informasjon om Marius på grunn av hans posisjon i samfunnet, hvorfor er de da så forsiktige med alle de andre sakene vi egentlig burde kjenne til?

Det må sies at vi fordømmer kvinnemishandling som Marius er anklaget for, men personlig mener jeg at pressen i Norge har brutt flere regler i Vær Varsom-plakaten og at omtalen av kronprinsesses sønn har vært intet annet enn skandaløs.

Spesielt når vi ser på hvordan mediene beskytter ondskapsfulle mordere, deres privatliv og skriver om dem i kjærlige ordelag som «han har det ikke så bra».

Marius er ikke Norges svar på Hunter Biden

Mange på sosiale medier har sammenlignet Marius med Hunter Biden. At han er Norges svar på presidentens skandaløse sønn. Det er selvfølgelig kokainet, men likhetene stopper der.

For i motsetning til Marius, fant norske medier det nødvendig å beskytte Hunter Biden og snakke om hans kamp med narkotika som en kjærlig mor eller far ville gjort.

«Ta deg sammen din bortskjemte, arrogante drittunge», sier de til Marius, mens «crackhead» og godt voksne Hunter har et narkotikaproblem som ikke er hans egen feil.

Et godt eksempel er anmeldelsen av Hunters selvbiografi som blant annet skildrer hans kamp mot narkotika. Aftenposten kaller den gripende og beskriver Biden sønn med ståpåvilje av knausgårdske dimensjoner.

Boktips.no forklarer hvorfor boken hylles av norske anmeldere. – «Alt det vakre» er en rørende skildring av samholdet i en familie rammet av dype tragedier, og Joe får mye av æren for å hjelpe Hunter ut av stoffmisbruket.

Sammenlign glorifiseringen av hvordan Biden-familien «håndterte» familietragedie og Hunter med mediers kyniske rapportering om Marius’ tydelige kamp mot rus og alkohol.

Noen ganger ønsker man at man hadde spart på spyposen fra den siste flyreisen.

Norske medier har i årevis beskyttet importerte kriminelle og terrorister eller personer og politikere de er i ledtog med. Det finnes aldri en middelvei, og av en eller annen grunn fant de det nødvendig å ta det helt ut med Marius og bryte alle regler.

Det styrker vår tro på et media med et tydelig agenda, og som er rett og slett ondskapsfullt, og kjenner ingen grenser for hvor lavt de vil gå.

Marius er nå er verdenskjent og hengt ut til spott og spe, takket være dem. Mens de virkelige gangsterne og kriminelle som vandrer rundt i Norges gater blir beskyttet og behandlet som ofre for samfunnet.

I Norge er vi vant til at de som ikke følger normer og lover blir behandlet med silkehansker, men det er mediene som bestemmer hvem som fortjener en slik forståelse. Marius gjør åpenbart ikke det.

Men slik er det i midnattssolens land, som har et verdensrykte skapt av media og politikere, og som er langt fra den virkelige sannheten.

Nesten 100 nordmenn drept siden 1980-tallet; ingen av drapene var motivert av hat eller ekstremisme

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!