Et slående fellestrekk ved europeisk politikk er at globalistiske EU-politikere aldri gjør noe feil, ifølge dem selv. Så hvis noe går galt i EU, må noen andre ha skylda for å ødelegge den fantastiske fremtiden EU-eliten bygger gjennom radikal klimapolitikk, bærekraftmål, masseinnvandring, islamisering, sensurlover og stadig økende mistanker mot dem som kritiserer elitens samfunnseksperimenter. Et annet fellestrekk er at avstanden mellom hva denne eliten lover og hva som faktisk skjer i gatene, blir større og større, hvilket gjør at kampen mot kritikere må intensiveres. Tror de virkelig at det vil skape fellesskap, samhold og samfunn? Seriøst??

Ifølge eliten som styrer europeiske samfunn, går alt på skinner mot klimaendring, bærekraft, integrering, ytringsfrihet, samhold og det nye fellesskapet. Deres «faktasjekkere» viser at  det du opplever av vold, uro, opptøyer, utrygghet, splittelse, avmakt, raseri, terrorbeskyttelse, fattigdom, fortvilelse og andre lands konflikter som utkjempes her, er overdrivelser, unøyaktigheter og detaljer og små «humper i veien» mot det flerkulturelle og bærekraftige paradiset som bygges. Det er sånt man må regne med når man knuser egg for å lage omelett.

Det er med andre ord ikke 40 år med globalistenes farlige og hurtige samfunnskesperimenter det er noe galt med. Alt dette er både uunngåelig og så genialt klekket ut at eliten til og med kan ignorere all risikovurdering og økonomiske overslag. Derfor må noen andre ha skylda, og jakten på de kontrarevolusjonære er i gang. Det skal visstnok skape «samhold og fellesskap», enten du vil eller ikke.

Til kamp mot desinformasjon, konspirasjonsteorier og antistatlige holdninger

Forstå dette: Det er kritikken mot globalistenes eksperimentelle omstillingspolitikk i ekspressfart som skaper uro og tvil om den feilfrie styringen mot fremtidens grønne og inkluderende samfunnsparadis under EUs, FNs og WEFs kyndige ledelse. Det er påstått høyreekstremisme og konspirasjonsteorier som er samfunnstrusselen – ikke selvhøytidelige politikere med dårlig politikk som ikke virker. Det leder igjen til at debatt, kritikk, dissens, opposisjon og ytringsfrihet har blitt noe suspekt som må bekjempes i demokratiet vårt for å redde demokratiet. Ser du logikken?

Før var fri debatt, uenighet, synspunkter, vinklinger, opposisjon, motstand, protester og demonstrasjoner et tegn på at demokratiet vårt fungerer som det skal. Nå har opposisjon og maktkritikk blitt noe suspekt som sprer farlige «antistatlige holdninger» i befolkningen. Synsvinkler, meninger og ståsted har blitt «konspirasjonsteorier» som må «faktasjekkes» av offentlig godkjente aktører som er innenfor den politisk korrekte rammen. Det var ikke sånn før.

Før var folkemeningen og engasjement et tegn på sunt demokrati. Nå sørger Meta, pressen og NRK for at bare «godkjente» og harmløse stemmer får stor spredning. Andre blir dempet, fortiet, motarbeidet, og ikke nok med dét: Å kritisere den globale elitens visjonære samfunnseksperimenter har blitt umoralsk, suspekt og noe man ikke gjør i gode selskap. Da kan man miste både venner, invitasjoner og jobben. Hvorvidt man har dokumenterbart rett, er helt likegyldig.

Denne glidningen vekk fra demokratiet går så jevnt og trutt at flertallet ikke bare venner seg til det – forbausende mange ønsker det velkommen. Det er ikke riktig at myndighetene har opphevet ytringsfriheten, slik noen hevder: Sosiale medier har gitt folk flest mye større mulighet til både å si og spre meningen sin enn før. I 1990 var eneste mulighet for å bli hørt offentlig enten å få et leserbrev godkjent av strenge redaktører eller stå på en bruskasse på torget. Nå kan man opprette grupper med tusenvis av følgere, og det er dét som er problemet for politikerne: De har mistet kontrollen over hva folk blir fortalt. Og sant å si: Det er mye rart som blir fortalt.

Sprø konspirasjonsteorier ødelegger debatten om ekte konspirasjoner

For politikere som ønsker å avvikle demokratiet, er corny konspirasjonsteorier en gullgruve, og det er plenty av gærninger der ute som tror på ufoer, illuminati, chemtrails, jødekonspirasjoner og at CIA sto bak WTC. Dette tøvet er utrolig nok en gavepakke til eliten, for det betyr at makthaverne kan hive alle kritiske stemmer opp i en og samme søppelcontainer, uten fnugg av kildesortering.

Dermed kan f.eks. legitim og viktig kritikk av World Economic Forum stemples som «konspirasjonsteorier» – selv om WEF selv innrømmer på sine nettsider at de er en privat organisasjon hvis mål er å avvikle demokratiet til fordel for et elitestyre bestående av utvalgte politikere og næringstopper. Altså en vaskekte konspirasjon fra en privat aktør – i full åpenhet. EU-eliten er selv dypt involvert i denne konspirasjonen for å styre samfunnet på en ny måte etter Klaus Schwabs sprø teorier, og for dem er det uhyre nyttig at dette kan avfeies som foliehatt-konspi.

Like nyttig for eliten er at de kan avfeie kritikk av islam som konspirasjonsteorier, selv om islamister er kildeklare på sine intensjoner om å avvikle demokatiet og dyrker et uforanderlig maniac-manifest fra oldtiden som bevis. Trusselen mot samfunnet vårt består altså ikke av hatprat fra skjeggete imamer, horder av mannlige passløse migranter i våpenfør alder fra dysfunksjonelle samfunn eller dominansvold fra overtroiske og fanatiske macho-gangstere som blir stadig bedre bevæpnet. Disse skal fortsatt «forstås» for enhver pris, og integreres til «samhold». Før eller senere må det jo virke?

Samfunnstrusselen er alle som er misfornøyd med resultatene av politikken

Trusselen mot fred og frihet er altså ikke en totalitær, monokulturell, utenlandsk sekt som kler opp kvinner som døden selv. Heller ikke ponzie-svindlere som melker statlige klimamilliarder. Ikke etniske konflikter. Og i hvert fall ikke sosialister som vifter med røde faner som 100 millioner har lidd og dødd under i fattigdom og diktatur. Alt dette er ok, og hvorfor det? Fordi disse elementene enten er på elitens side, ukritiske til elitens politikk, eller er et direkte resultat av samfunnseksperimententene til eliten. See?

Samfunnsfienden er alltid egne borgere som kritiserer eliten, elitens samfunnsstyring, politikken, resultatene, pengebruken og elitens kroniske ansvarsfraskrivelse. Siden eliten ikke kan ha skylda for noe som går galt, må nemlig skylda ligge hos egne innfødte borgere som kritiserer eliten. De er fienden! Som alltid i revolusjonære tider med rask omstilling er det kritikerne som skaper problemene. «Demokratiet må reddes» fra dem, ellers kollapser demokratiet. See? Denne forskjellsbehandlingen underminerer folks rettsfølelse.

Et perfekt samfunn oppstår når ingen kritiserer eliten

Uten kritikere ville alle samfunnseksperimentene vært en suksess allerede, og derfor eskalerer jakten på kritikere, dissidenter, analytikere, opposisjonelle, kontrarevolusjonære som nå konsekvent omtales som «ytre høyre» – som om det ikke er mulig å komme lenger til høyre enn bekymrede borgere som bare vil leve trygt og ikke bekymre seg for utgifter de påføres. Alt dette har ingenting med «ytre høyre» å gjøre, men brennemerkingen virker:

Mandag 24. juni hevdet Macron at Frankrike går mot borgerkrig om høyresiden går seirende ut av det mest polariserende parlamentsvalget på flere tiår. Heldigvis klarte hans elitelag å danne en koalisjon som gikk imot folkeviljen, fem år etter at Macron knuste «De Gule Vestene» med militærmakt. I august advarte Storbritannias statsminister Keir Starmer om at de som står bak opptøyene i landet, vil bli straffeforfulgt så strengt som loven tillater. Ingen sa det samme etter de etniske opptøyene i Bradford, Oldham og Burnley i 2001. Ingen krevde det samme under BLM-opptøyene i 2020, fordi disse elementene støtter elitens ødeleggende politikk og vil ha mer av det samme. De truer ikke elitens makt, penger og prestisje.

Ingen kaller innvandrergjenger som dominerer innvandrerkoloniene over hele Europa (og jevnlig går amok mot andre eller hverandre i full offentlighet uten en politimann i sikte) for samfunnsfiender og ekstremister. For de kritiserer ikke globalistene. Disse elementene vil heller ha mer og mer av samme politikk som gir kriminelle spillerom. De er ingen trussel mot Macron, von Leyen og resten av EU-adelskapet. Bare kritiske europeere truer maktstrukturen i Vesten. See? Og de kritikerne truer fremtidsparadiset hvor FNs bærekraftmål er gjennomført, ingen eier noe og er lykkelige, med flerkulturelt samhold og respekt for mangfold.

Maktmisbruk er et uimotståelig rusmiddel for makthavere

Macron og hele EU-adelskapet er overbevist om at hvis man slår ned opprør, knekker motstanden, stopper dissidenter og mobber kritikere til taushet, så blir det harmoni, «fellesskap» og «fred», og samfunnet er reddet. Dette er rendyrket, antidemokratisk idioti, og nøyaktig samme tabbe som Muhammed Reza Sjah Pahlavi, sjahen av Iran, begikk i 1979, eller regimet til Nicolae Ceaușescu begikk i Romania i 1989: En strålende maktarroganse som bare kan oppstå i et usunt, lukket ekkokammer av hybris, ryggslikkere og korrupte profitører.

Borgere flest lever på utsiden med konsekvensene av dette ekkokammeret. Elitens dårlige politikk skaper splittelse, uro, vold, terror, kostnadseksplosjon, fattigdom og fremtidsfrykt i samfunn som før var veldrevne, rike og fredelige, med relativt godt samhold, kulturelt mangfold og hvor rasisme var en sjeldenhet og uakseptabelt. Resultatene er det stikk motsatte av intensjonen og visjonen, og EU-adelskapet reagerer på dette ved å angripe sine egne borgere, og de tror på fullt alvor at det vil stoppe misnøyen.

Hvis man bare får sensurert kritikere og arrestert «oppviglerne», så vil europeiske land bli harmoniske igjen. Har du hørt på makan? Dette er en dødsspiral. Ikke fordi det ikke virker, men nettopp fordi det faktisk kan virke. Det er dét som gjør det så farlig:

Bruker man bare nok makt mot dissidenter og kritikere, kan man få kritikk og opposisjon til å forsvinne. Derfor er maktmisbruk og sensur et politisk narkotikum som gir rask tilfredsstillelse og er uhyggelig vanedannende. Og akkurat som med andre rusmidler er det skremmende lett å lage egne unnskyldninger for å bruke stadig mer. Det er nettopp dét som skjer i dagens EU.

Med tvang og maktmisbruk skal alle like hverandre

Hvis du spør globalister hvordan de skal løse alle de enorme samfunnsproblemene, får du alltid samme svar: «Mer av samme politikk, og større jakt på falske nyheter og konspirasjonsteorier». Altså kritikere og dissidenter. For utrolig nok tror de på dypt alvor at hvis de skaper ulikhet for loven, gjør politiet til et maktinstrument og fengsler egne borgere under terrorbeskyldninger, unntakslover og sensur av åpen debatt, skaper de «samhold» og «fred» i vellykkede samfunn. Da vil visjonene oppfylles. Ja da, disse middelmådighetene tror dette. På fullt alvor, uten at en hjernecelle er i stand til å se problemet.

Fornuft, forsiktighet, logikk, fakta, sannhet og ærlig debatt har ingen plass i vestlige demokratier lenger. Bare lydige stemmer blir invitert til studio for «debatt». Globalistene har fjernet demokratiet for å redde demokratiet, for de har ingen fornuft i hodet. Dette er middelmådige, dumme mennesker som bare er opptatt av å redde seg selv, sin makt, sin ære, sine penger og sin prestisje – akkurat som alle adelskap opp gjennom historien.

Det finnes en enkel løsning på denne kolossale dumskapen som har rammet samfunnet vårt, men løsningen krever dessverre et komplisert verktøy: En tidsmaskin – så man aldri starter på disse samfunnseksperimentene uten å lytte til kritikernes ærlige risikovurdering som faktisk forelå for 40 år siden. For som Douglas Murray så treffende advarte: Det tar lang tid å lage gode samfunn, men skremmende kort tid å ødelegge dem.

Men adelskap vil aldri lytte og tar aldri ansvar for noe de gjør. De er tross alt de utvalgte «young global leaders».

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som ebok her.