«Ekteskapet» mellom Kennedy og Trump er en forening av to tråder i amerikansk historie. En progressiv som kom på avveie, og en patriotisk, pragmatisk som har bygget Amerika. Å være «nytt» er ikke i seg selv et gode. Når Demokratenes slagord er «We are never going back», betyr det at de snur ryggen til det Amerika forfedrene bygget.

Det Demokratene vil, er å legge ned en grunnsten til et nytt USA. Derfor har de importert 15–20 millioner illegale bare på sin vakt og vil la dem få stemmerett, noe en del av dem allerede har fått.

Slik vil Demokratene tvinge igjennom den transformasjonen av Amerika som Obama varslet da han tiltrådte i 2008.

Det er fortsatt Obama som trekker i trådene. Og Hillary.

Valget i 2004 er deres make or break-moment. De satser alt på ett kort. Kamala er et svakt kort, og de vet det. Men de har ubegrenset med ressurser.

Det Trump har, er folk – gode folk. At Kennedy skiftet side, snakker til amerikanernes underbevissthet. Deres ønske om en renselsesprosess, om å få svar: Hvem drepte en av de mest lysende presidenter, John F. Kennedy, og senere hans bror, som ville følge i hans fotspor? Kennedy-brødrenes offer er blitt dypere og sterkere i takt med avsløringene av hvem som drepte John F.

Da Trump ville offentliggjøre de siste 4000 sidene med båndlagte dokumenter, grep daværende utenriksminister Mike Pompeo inn. Han er tidligere CIA-sjef. Også senator Marco Rubio truet Trump. De ville ikke stemme for frikjenning i riksretten i Senatet. Trump hadde ikke noe valg. Han måtte gi etter.

Nå vil han og Bobby Kennedy komme til bunns i hvilke krefter det er som benytter politiske attentat som våpen. Trump har selv blitt merket av en kule.

Ingen av talerne på Demokratenes konvent nevnte 13. juli.

Amerikanerne forstår at hvis de ikke får svar, kommer disse kreftene til å vinne. Den patriotismen vi nå ser, går bredere og dypere enn noen gang.

Selve republikken er i fare.