På hjemmesiden til «Fremtidens byggenæring» dukket det i sommer opp en interessant artikkel om utforming av fasader i dagens arkitektur. Her blir arkitekt Kurt Singstad intervjuet om de mulige fordeler av å gi fasaden til et stort boligprosjekt en fin utforming, til forskjell fra en stygg en. Fordeler og ulemper går her selvsagt på kostnader, at en vakker fasade kan bli dyrere enn en stygg, men ifølge Singstad er den prosentvise økningen liten i forhold til hva man oppnår med tiltalende fasader.

Kurt Singstad er gründer og partner i Mad arkitekter Oslo. Han har merket seg Arkitektur-opprørets debatt om stygg versus vakker arkitektur og anser det som viktig at også arkitekter bør kunne diskutere estetikk. Daglig leder for White arkitekter i Oslo, Sofie Galåen Bentzen, tenker mer konkret på det estetiske uttrykket, i den forstand at hun finner det kunstnerisk interessant å designe fasader. Ifølge henne er fasaden den viktigste ingrediensen for å formidle bygningens egenart og samtidig skape et positivt uttrykk.

Det er tydelig at arkitektene nå begynner å skjønne at bygninger har et fasadeuttrykk som kan forbedres og til og med forskjønnes. Man trenger ikke lenger bare å kle huset i sekk og aske for å gjøre inntrykk, heller ikke at alle skal gjøre det, slik moderne arkitektur har hatt som krav, men å bruke fasaden til å skape tiltalende og vakre omgivelser for brukerne. Det handler altså om å tenke estetisk og formgi en fasade og et bygg ut fra andre prinsipper enn de rent teknologiske.

Selv om estetikken handler om det skjønne i kunst og arkitektur er det ikke så lett å finne gode forbilder i samtidens formuttrykk. Man må over 100 år tilbake for å finne en estetikk som fremhevet det skjønne i kunst og arkitektur. Her er ikke tidsaspektet noe hinder for historisk inspirasjon. Tenk bare på renessansens gjenfødelse av antikken, av de gresk/romerske skjønnhetsidealene i kunst og arkitektur. Klart dagens arkitektur og fasadeutforming kan hente inspirasjon der skjønnheten finnes, den må bare la estetikken styre teknologien.

En fasadeutforming på skjønnhetens premisser nærmer seg det kunstneriske formuttrykk som stiller spesifikke krav om visuell tilpasning. I dag kalles det kunstnerisk utsmykning og den kan gjerne ta form i en fasade. Inngår den kunstneriske utsmykningen i en bygnings veggfasade, blir fasaden å forstå som et kunstverk. Her nærmer vi oss en interessant problemstilling: Hvor går da grensen mellom arkitektonisk utforming og kunstverk? Formulert på en annen måte: Hvem skal da krediteres for det kunstneriske, arkitekt eller kunstner?

Problemstillingen dukker her opp fordi vi har en statlig etat, KORO (Kunst i det offentlige rommet), som finansierer utsmykninger i det offentlige rommet. Dette har jeg skrevet nærmere om i min artikkel på Document, publisert 17.08.2024. Det dreier seg om store beløp bevilget til utvalgte kunstnere som får i oppdrag å utsmykke offentlige bygg og plasser. Pengene er øremerket kunstnere som sjelden har greie på arkitektur, eller skjønner hvordan de skal gå i kunstnerisk dialog med et nybygg. Med tanke på at arkitektene nå er blitt interessert i estetisk utforming av bygningsfasaden kan de igjen begynne å forskjønne det offentlige rommet.

Ut fra den forutsetning at arkitektene nå blir kapable til å forskjønne fasadene på nye bygg vil de samtidig også kunne gi det offentlige rommet en mer estetisk og menneskelige dimensjon. Det innebærer at KOROs kunstneriske utsmykningsfilosofi bør kunne tones ned og mer målrettet kanaliseres i arkitektonisk skapende løsninger. Kunstneriske oppdrag i KORO-regi får sjelden en arkitektonisk integrert karakter som utdyper det offentlige rommet. De fremstår ofte som visuelt utenpåklistrede distraksjoner.

På grunn av en blodfattig estetikk i den moderne arkitekturen har det vokst frem et stort behov for kunstnerisk utsmykning av det offentlige rommet. Det har gitt KORO en estetisk legitimitet og en fyldig pengebinge som egosentrerte kunstnere har levd fett på i årevis, uten å kunne berike det offentlige rommet med skjønnhet. Hva utsmykning angår kan de nå oppdaterte arkitektene forskjønne bygningsfasadene i det offentlige rommet på en langt mer estetisk og profesjonell måte enn kunstnerne. Det er på tide å gi fasadearkitektene et friere estetisk handlingsrom, slik at de kan skape vakrere bygg og boliger.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.