Alle briter som eier eiendom, er i en risikosone. Labour-regjeringen er desperat etter penger og vil aldri mer bli så mektig som den er i dag.

Finansminister Rachel Reeves forventes å øke arve- og kapitalgevinstskatten. Det diskuteres også en årlig formuesskatt for boligeiere.

Dette ville være en katastrofe, det mest eksplosive angrepet på privat eiendom siden 1940-tallet, og må motarbeides av alle rettenkende mennesker.

Dette skriver Allister Heath i The Telegraph. Vel, han er en velkjent pessimist, men uansett: Han har et poeng.

Leiemarkedet er allerede under angrep, akkurat som her i Norge. Velstående briter rømmer landet for å unngå de nye skattene. Skolene er også under angrep, uten at det er de styrtrike som rammes.

Akkurat som Ap hevder Labour å jobbe for arbeiderklassen. Men det er nettopp arbeider- og middelklassen som blir rammet av disse politiske vedtakene.

De drømmer om et «folkebudsjett» i Lloyd George-stil for det 21. århundret; i motsetning til i 1909 ville det velstående Midt-England være hovedmålet for straffen, ikke bare store jordeiere.

Status quo er ødelagt, men alle disse «løsningene» ville vært verre. De er preget av feilaktig klassisk, marxistisk eller georgistisk økonomi som hevder, uten fnugg av bevis, at skatt på eiendom nødvendigvis er mindre skadelig enn skatt på inntekt eller forbruk, og de vil ødelegge Storbritannias gjenværende tiltrekningskraft på global kapital og talent.

Det sosialister i alle land nekter å akseptere, er at man allerede har betalt skatt for boligen sin. Vi nedsyltes av skatter og avgifter, og så vil de ta mer av det vi klarer å spare i løpet av mange tiår med hardt arbeid.

Regjeringen vil ha mindre ulikhet i byene

Men akkurat som Støre trenger Starmer mengder av penger for å finansiere masseinnvandring og krigen i Ukraina. Hva betyr da en vanlig norsk familiefar og skattebetaler? Neppe så veldig mye.

Antall godkjente asylsøknader innen juni er i år mer enn tre ganger så høyt som i fjor, noe som Sunak-regjeringen bærer et stort ansvar for.

Som på et blunk har en rekke artikler og pamfletter tatt til orde for en radikal «reform» av eiendomsbeskatningen.

Charles Goodhart skriver i Financial Times hvor lurt det er med eiendomsskatt. Også Tim Leunig, økonom i Onward og tidligere rådgiver for Rishi Sunak, ønsker å erstatte kommuneskatten med en avgift på 0,44 prosent på boliger verdt opp til 500.000 pund.

Elitene holder sammen, på tvers av partilinjene, men heldigvis har britene fortsatt flere konservative eller nøytrale medier.

Labour innførte skatt på kapitalgevinster i 1965, men ønsket snart å gå lenger. Partiets manifest fra 1974 var skremmende i sin sosialistiske ærlighet:

«Vi skal innføre en årlig formuesskatt for de rike, innføre en ny skatt på større overføringer av personlig formue, skattlegge eiendomsspekulasjon kraftig – inkludert en ny skatt på eiendomsselskaper.»

Hvis de rike flytter ut, forsvinner en stor andel av skatteinntektene. Da sendes regningen videre til vanlige folk, som samtidig må forsørge alle migrantene. Slik forfaller et samfunn. London has fallen.

I USA fører eiendomsskatten til sosial segregering: De med lav inntekt har ikke råd til å bo i rike områder, selv om de har betalt ned på boliglånet sitt.

Dette er virkeligheten. Tidligere er det et velkjent uttrykk som sa at revolusjonen spiser sine egne barn. Nå er det sosialdemokratiet som spiser hele befolkninger.

Hvor er det blitt av konservative tanker, ønsket om å bevare sin nasjon og bry seg om folk som kanskje ikke sitter i topposisjoner?

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!