I rekken av grandiose klimasatsinger som ender i fiasko, har vi kommet til Europas første og største fabrikk for grønn metanol. Fabrikken kjent under det like grandiose navnet FlagshipONE skulle bygges i Örnsköldsvik i det nordlige Sverige, men nå er prosjektet kansellert med et anslått tap for operatøren på 1,5 milliarder danske kroner, nesten 2,4 milliarder norske kroner.

Det er den danske energikjempen Ørsted AS som klarte å overbevise seg selv om at produksjon av grønn metanol gjennom fornybar energi var en strålende ide. Ørsted AS er Danmarks største energiselskap, som slo seg opp på transportsystemer for olje og naturgass på 1980-tallet, men har fusjonert med en rekke selskaper og har vært en pådriver for såkalt fornybar energi. Selskapet har rundt 5000 ansatte i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Nederland, Polen, Frankrike og Storbritannia.

Kanselleringen er ikke bare et stort prestisjetap for Ørsted, men også en voldsom økonomisk smell. Selskapet sier selv at tapet vil få konsekvenser for selskapets økonomi og strategi fremover. Problemet har vært store kostnadsøkninger på utstyr og strøm, samt å finne et marked for den «klimavennlige» metanolen.

Metanol (som er etanolens giftige slektning) brukes i en rekke industrielle prosesser og inngår i den grønne jakten på fremtidig PTX-drivstoff. PTX er et samlebegrep for teknologi som skal omdanne elektrisitet til karbonnøytrale syntetiske drivstoff, så som hydrogen, syntetisk naturgass og flytende drivstoff.

Til tross for nederlaget lover Ørsted å fortsette med satsingen på å utvikle grønne drivstoff og kjemikalier ved hjelp av fornybar energi. Problemet er at disse «løsningene» er vesentlig dyrere enn dagens energikilder, ettersom det å omdanne kostbar strøm til drivstoff, medfører et voldsomt energitap som samfunnet ikke har råd til. Til sammen blir fasiten dårlig business som blir evig avhengig av offentlige subsidier.

Dette kunne man naturligvis ha regnet seg frem til før man sløste bort verdier for 2,4 milliarder kroner. Men når styrerommet blir invadert av kollektivt massehysteri og gruppetenkning basert på politisk klimapropaganda, ender man med å renske bort advarende stemmer, varslere, økonomisk ansvarlighet og folk med ærlig risikovurdering. Dette skjer i styrerom over hele den vestlige verden, for ingen er immune mot massehysteriet rundt klima, og løftene om offentlig støtte lokker frem det verste i næringslivet.

At den danske staten eier 72 prosent av aksjene i Ørsted AS, kan naturligvis ha bidratt til å presse gjennom en såpass risikabel og skjødesløs beslutning basert på politiske hensyn fremfor forretningsmessige hensyn. Noen bør få sparken.