Marius Borg Høiby under regjeringens feiring av prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag på Deichman-biblioteket i Bjørvika i Oslo den 16. juni 2022. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

Det norske rettsvesen står foran en stor prøve. I løpet av de kommende uker vil vi få se om loven er lik for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker; om vårt lovverk praktiseres likt for alle, uavhengig av stilling og stand.

Så langt er Marius Borg Høiby siktet for kropps­krenkelse mot sin tidligere kjæreste. En annen ekskjæreste har også meldt seg og vært i avhør om tilsvarende forhold. Etter­forsknings­ansvarlig har uttalt at siktelsen er foreløpig, og at den kan bli utvidet. Vi vet ennå ikke helt hva som ligger i uttalelsen, men det kan antas at det siktes til en utvidelse i retning av grov vold. Den av de fornærmede som utløste saken ved anmeldelse, har forklart at Borg Høiby slo gjentatte ganger og tok kvelertak på henne.

Rus og dop står sentralt

Høiby har selv uttalt at han begikk ugjerningene i rus. Han har også nevnt sine rus- og narkotika­problemer.

Det som så langt ikke er nevnt i siktelsen, er omgang med narkotika. Det er vel kjent at Mette Marits sønn har vanket i en krets der utstrakt bruk av kokain og annen dop har vært en fellesnevner. Hvorvidt dette også gjelder omsetning, og om det momentet har vært tema i avhørene av de fornærmede, er ikke kjent. Denne delen av saken har PST åpenbart til hensikt å skjerme av hensyn til Kongehuset, med forbehold om at narkotika­trafikk i det hele tatt blir et tema i saken mot Borg Høiby.

Tilståelsessak

Siktede har selv forklart i sitt «tilståelses­brev» at volds­hendelsen ble begått i rus, og han har for så vidt innrømmet sine rus- og narkotika­problemer. Men han har så langt unngått å la seg avhøre, – senest torsdag ble avhør utsatt, angivelig fordi det ikke passet for hans forsvarer. Avhør av Borg Høiby skal i følge politiet gjennomføres i neste uke en gang, så får vi se.

Sikkert er det at han fra sine nærmeste har fått det råd å skrive «tilståelses­brevet», der han et stykke på vei vedstår både rusproblemer og vold knyttet til dette. Brevet er et ledd i et forsøk på å oppnå en såkalt tilståelsessak, altså en juridisk kontor­forretning der en tyngende rettssak og dertil mediesirkus sløyfes. Men så lenge «tilståelses­brevet» ikke er noe juridisk dokument, kreves det formelle politiavhør for å avklare siktedes og sakens status.

Og her kommer det tunge faktum inn at norsk rettsvesen står foran en stor prøve. Makter politi, PST og påtale­myndig­heten å gi Borg Høiby den siktelsen og deretter tiltalen han faktisk fortjener etter loven, verken mer eller mindre?

Norsk rettspleie og folkets tillit til retts­vesenet står og faller nettopp her. Dersom siktede slipper tiltale for lovbrudd andre garantert ville måtte bøte for, eksempelvis omgang med kokain, eventuelt omsetning, vil det være en skamplett for tilliten til vår rettsstat. Dette, når vi vet hvordan de lavere klasser her i landet forfølges for nettopp narkotika­forbrytelser i smått og stort.

Det er å anta at PST, som har et overordnet ansvar for rikets sikkerhet og sikkerheten til Kongehuset og de kongelige, sitter på nøkkelen her. Så får vi vente og se om vårt samlede rettsvesen er oppgaven voksen: å gi Borg Høiby den straffe­reaksjon han fortjener, verken mer eller mindre.

Det er et faktum at politiet og selvsagt PST har kjent til siktedes omgang med narkotika i det som må betegnes som kriminelle miljøer, i lang tid. Selvsagt, disse forhold er for lengst på folkemunne ute på byen.

Skjelettene ramlet ut av skapet

Det kan tenkes at påtale­myndig­heten nøyer seg med det sist inntrufne, de forhold som faktisk er anmeldt av de fornærmede. Da blir spørsmålet uunngåelig, – om ikke politi- og påtale­myndighet (og PST) har holdt hånden over Borg Høibys hode altfor lenge, og at skjelettene nå ramler ut av skapet som en konsekvens av det som fremstår som en unnlatelses­synd.

Da er det rettsvesenets oppgave å rydde opp. Det krever at politiet og PST legger de nødvendige kort på bordet, rimeligvis for lukkede dører. Det samme gjelder for Borg Høiby, som faktisk har en sjanse til å komme ut av denne høyst alvorlige og pinlige saken tilnærmet stående. Det gjør han ved å innrømme sin brøde og ta sin fortjente straff, – rehabilitere seg og for­håpentlig­vis tre inn i samfunnet igjen som et bedre menneske enn han tidvis har vært.

Dermot, om rettsvesenet og Borg Høiby svikter, er løpet kjørt og tilliten tapt for våre juridiske myndigheter og for Kongehuset.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!