Tines konsernsjef om metanhemmere
Arendalsuka er klimademonutdriverkultens årlige vekkelsesfestival. Her diskuterer kultens sentrale predikanter kultens utbredelse og hva de skal gjøe med de dumme synderne som ikke vil vende om fra sitt syndige skjørlevnet. Hvor melkedrikking ikke er noe unntak fra syndsoppregningen.
Tine meierisammenslutning er intet unntak. De har organisert tiltak mot syndig fjerting og er overrasket når folk flest ikke vil ha dette.
Konsernsjef Freuchen gjør som alle andre kultiske virkelighetsfornektere. Hun behandler ikke metanhemmingens viktigste antatte resultat: kreftfremkalling.
Isteden dikter hun opp grunner som viser hennes bunnløse – eller kanskje heller toppløse – arroganse. For arrogansen skjer jo på toppen av kroppen, altså i hjernen. Hun sier: «Metanhemmere» viste seg å være et altfor komplisert ord.
Går det virkelig an?
La oss fortelle konsernsjef Freuchen at metanhemmere ikke er et komplisert ord i det hele tatt. Masser av nordmenn har fått det med seg. Alminnelige nordmenn er generelt ikke dumme, og de har også fått med seg at metanhemmere er en kjemisk tilsetning i fôret til kyrne.
De siste årene har folk flest blitt mer og mer skeptiske til tilsetninger i maten og til prosessert mat. Effekter av tilsetninger og prosessering tar lang tid å bli lagt merke til og enda lengre tid å bli forsket på. Man blir gjerne fortalt at noe som ble innført for 50 eller 70 år siden, viste seg å ha uønskede bivirkninger.
Media er fulle av fortellinger om hvor farlig både det ene og det andre er, spesielt mat med tilsetninger av et utall av E-stoffer, og mat som har blitt tillaget på et eller annet vis, uten å ta hensyn til at selv baking, koking og steking er prosessering og at prosessering av mat gjennom bruk av ild var det som gjorde at mennesket oppsto som egen art.
Så skal vi altså plutselig ikke være skeptiske til enda en tilsetning? Og det fordi ordet er for komplisert? Et ord som består av to termer: metan og hemmere?
Men så er det én ting jeg lurer ekstra på: Tror virkelig konsernsjefen at folk flest blir mindre skeptiske når hun sier at de avvikler navnet Fremtidsmelk og fra nå av ikke vil angi om melken de selger kommer fra metanhemmede kyr?
Hun sier eksplisitt at i motsetning til andre matvarer hvor det oppgis hvilke stoffer som finnes, slik at alle kan slå opp betydningen av forkortelsene, vil ikke fremtidig Tine-innpakket melk angi at produksjonen har skjedd av kyr som har fått tilsatt metanhemmere for at landbruket skal oppnå sine absurde teoretiske klimamål.
Tines «fremtidsmelk» fra kuer som raper mindre metan ble en fiasko
Metanregnskapet
Metan er det minste molekylet av naturlig forekommende forbindelser mellom hydrogen og karbon. Det produseres av bakterier, og i atmosfæren utgjør det 0,000191 % pr. 2022, altså ca. 2 ppm eller parts per million, eller under en tohundredel av CO2-innholdet.
Men metan er klimapotent og angivelig 80 ganger sterkere enn CO2 for tiden. Dette er litt merkelig, fordi det sies at over en hundreårsperiode er potensialet 30 +/-11 ganger så sterkt som CO2, og over en tyveårsperode er potensialet 82,5 +/- 25,8 så sterkt. Det betyr at metan absorberes mye raskere av naturen enn CO2. Men hvorfor er usikkerheten så stor som 30 prosent på disse tallene? En usikkerhet på 30 prosent er ekvivalent med å si at egentlig vet vi ikke.
Korsom alt no er, så har man de siste årene kommet frem til at metan er mye mer effektivt enn CO2 som drivhusgass, og at over halvparten av metanutslippet for tiden er menneskeskapt. Dermed kan man oppnå mye mer temperaturreduksjon ved å redusere metanutslipp enn ved å redusere CO2-utslipp.
A) Det sies at metan bidrar omkring 25 prosent til oppvarming, så vi holder oss til dét.
B) Det er over én milliard kyr i verden. I Norge er det i underkant av 900.000, altså 0,9 promille.
C) Fjerting og raping er antatt å bidra med 90 prosent av utslippene fra kyr og landbruk med kyr.
D) Blander man metanhemmer i fôret til samtlige kyr, sies det å redusere fjerting og raping med 15 prosent, ifølge norske forsøk. Man forventet mer ifølge internasjonal forskning, men det er sunt å være skeptisk til forskning som lover for mye.
E) Hvis alle norske kyr fikk metanhemmer, ville norske utslipp fra kyr reduseres med (DxC) = 15 % x 0,9 = 13,5 %.
F) De totale menneskeskapte ku-metan-utslipp i verden vil reduseres med (ExB) = 0,135 x 0,9 x 10^-3 = 0,1215 x 10^-3.
G) Det er vanskelig å finne ut hvor mye kyr bidrar til metanutslipp fordi man også regner andre husdyr med i statistikken. Det finnes mange forskjellige beregningsmodeller som varierer mellom hverandre med 2-gangen. Det sies uansett at kyr bidrar med ca. 100 kg metan pr. år. Én milliard kyr bidrar med 100 millioner tonn metan pr. år, altså 100 megatonn.
H) Totalt metanutslipp i 2019 var 590 megatonn, derav 360 megatonn fra menneskeskapt aktivitet. Kyr slipper ut (G/H) = 100/360 = 27,8 prosent av de menneskeskapte utslippene av metan.
I) Kyr bidrar dermed til (HxA) = 0,25 x 0,278 = 0,0695 av de totale menneskeskapte utslippene pr. år.
J) Bovaer koster ca. 1100 kr pr. ku.
K) Maksimal bruk vil koste Norge (BxJ) = 900.000 x 1100 kr = 990 millioner kr pr. år.
L) For dette vil Norge ha bidratt til en andel av reduksjonen av totale menneskeskapte klimautslipp på (IxB) = 0,0695 x 0,9 x 10^-3 = 62,5 x 10^-6.
Det vil altså koste ca. én milliard å redusere global oppvarming med 62,5 milliondeler.
M) Det er stor usikkerhet i hvor mye den globale temperaturen skal gå opp de neste årene, men det er sagt omtrentlig 1–5 grader Celsius på 75 år. Dette skyldes altså et menneskeskapt overskudd. Vi får ta dem på alvor.
N) Dette betyr at Norge kan komme til å betale én milliard i året for å redusere temperaturen med (LxM) = 62,5 milliondeler x maksimalverdi 5/75 grader Celsius, hvilket blir 4,17 milliondels grad Celsius i året. Hvilket selvsagt ikke er målbart.
O) Vi prøver å regne ut hva det vil koste dersom alle klimatiltak verden over hadde kostet det samme. Bruk av Bovaer reduserer kuutslipp med 13,5 prosent (E). Kuutslipp finner vi i (I), altså 6,95 prosent av totale menneskeskapte utslipp. En reduksjon av (ExI) ved bruk av Bovaer blir altså 9,3 promille av totale utslipp.
Vi betaler så 1100 kr pr. ku i verden, hvilket gir en utgift på 1,1 x 10^12 kr pr. år. Dette koster det 9,3 promille av verdens utslipp å stoppe. Med samme pris på andre tiltak stoppes den globale oppvarmingen ved en investering pr. år 117 x 10^12 kr pr. år.
Verdens bruttonasjonalprodukt er ca. 100 x 10^12 USD, så klimabekjempelse med Bovaer vil bare benytte en tidel av dette. Skjønt jeg har mine tvil om at du får med deg noen som helst til å betale, annet enn sprøyte gale norske politikere og konsernsjefer som ikke trenger å betale for det selv.
Selvsagt er dette forutsatt at de tall som oppgis, er noenlunde riktige. Siden det er mye av dette som er beregninger, og mye som er forutsetninger, så er nok resultatet heller optimistisk. Det er jo basert på at menneskene tar hele skylden for økning i metan og CO2, og at naturen ikke bidrar, siden den skal være stabil. Vel vel.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.
