Det begynner å bli vanskelig å henge med på antallet klimafiaskoer i Norge og EU. Mens klimapolitikere opprettholder en ukuelig tro på «energiomstillingen» og det grønne skiftet, skjer faktisk det stikk motsatte. Og mens dine folkevalgte pøser ut offentlige milliarder til private selskaper som angivelig skal skape «klimatiltak», kaster profitørene kortene i stadig raskere tempo, akkurat som varslet.

At FREYR stakk av fra Mo i Rana, var nøyaktig som varslet, men at både Statkraft og Yara legger klimaprosjekter på hylla sender helt nye signaler fra norske styrerom. Siste nytt er at planene om karbonfangst på Klemetsrud forbrenningsanlegg i Oslo vil bli ytterligere forsinket. (Om det noensinne blir virkelighet, og om det noensinne vil fungere?) Forbrenningsanlegget på Klemetsrud står for 17 prosent av Oslos klimagassutslipp, og siden Oslo-politikerne har vedtatt å kutte kommunens utslipp av plantenæring med 95 prosent innen 2030, så må anlegget gjennomføres – selv om klimamålene ikke har noen som helst betydning for skattebetalerne.

Oslo kommunes endeløse pengesluk i trøbbel

I fjor ble det klart at budsjettet for Klemetsrud-anlegget lå an til å sprekke med 3 milliarder kroner, og man utsatte oppstarten til mai 2026. Nå er det ytterligere utsatt, og det kan kanskje kan stå klart i 2028/2029. Da blir anlegget det første av sitt slag i verden. Selv om Oslo kommune lever på lån, er det altså skattebetalernes oppgave å utvikle eksperimentell teknologi for å «redde kloden» og politikernes «klimamål».

Man har allerede brukt mye penger på gravemaskiner og forberedelser på prestisjeprosjektet, men hverken renseanlegget eller terminaler for å transportere gassene er påbegynt. Målet er at CO2 skal transporteres til Oslo havn med diesel-tankbiler, for så å fraktes i flytende form med dieselskip til Northern Lights-terminalen i Øygarden, hvor den skal pumpes i rør ut på kontinentalsokkelen og ned i havbunnen til enda større kostnader.

Oslo kommune skal behandle denne monumentale sløsingen med skattepenger på nytt i høst. Da kan alt skje, siden byrådet er ledet av Høyre, og for dem er «klimamålene» viktigere enn både budsjettbalanse, ansvarlig pengebruk og fornuftige prioriteringer på kommunens kjerneoppgaver, akkurat som for Arbeiderpartiet.

Vindturbin-selgerne klager sin bitre nød

Som om ikke dét var nok, gråter organisasjonen fornybarnorge.no for sin syke mor til pressen fordi motstanden mot vindmøller og solpaneler øker, og medlemmene får ikke solgt så mange produkter som planlagt. Da tjener industrien mindre penger, og det er ikke dét politiker-vennene deres har lovet dem. Det er naturligvis ikke dette Åslaug Haga sier til pressen: Hun hevder seg opptatt av klimaet, fremtiden, samfunnet og et ulmende kraftunderskudd. Men det er hun ikke.

Haga er en salgssjef som er opptatt av at de 400 medlemmene i organisasonen Fornybar Norge tjener mest mulig penger så lenge som mulig inn i fremtiden. Det er jobben hennes, og alt annet er tåkeprat, PR og lobbyisme. Etter at Stortinget ga kommunene vetorett mot vindkraft, har utbygging av vindkraft blitt mye vanskeligere, og organisasjonen bruker nå betydelige midler og press for å få fjernet disse demokratiske hindringene og få fart på salget. Det er derfor solenergiklyngen nylig slo seg sammen med organisasjonen.

Dessverre har «fornybar»-industrien også gått på en skikkelig internasjonal smell gjennom enorme kostnadsøkninger, samtidig som politikere begynner å kreve at denne industrien må klare å skape overskudd uten subsidier. Det er ikke mulig. Samtidig er de ofre for sin egen falske reklame: Vindparkene er ikke i nærheten av å levere strømmen som reklamen lover. Og selv om strømprisene er høye, er de ikke i nærheten av å være høye nok, og det innebærer store underskudd for bransjen. Slik har det vært helt siden 1980-tallet.

Resultatet er at underskuddene hoper seg opp, og industrien har vært i dyp krise lenge.  Likevel later bransjen som om alt går helt strålende, og selgerne mingler uhemmet med politikerne som sitter på pengesekken og naturområdene som profitørene trenger tilgang til for å holde luftslottet «grønt skifte» oppe. Og dette er ikke vindkraftindustriens påfunn: «Grønt skifte» er et politisk påfunn som vindkraftindustrien dyrker for å tjene penger.

Forhåpentligvis fortsetter motstanden å øke, så de gigantiske planene for havvind aldri blir noe av. Det vil spare samfunnet for store kostnader og kraftproblemer.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!