«Angela Rayner ble trolig utnevnt til boligminister for å konsentrere seg om hvor hun egentlig bor. Ingen kan være helt sikker.

Angela tror for eksempel at hun bor på ett bestemt sted, men noen av naboene hennes er av en annen oppfatning. De sier at hun bor et annet sted. Det hele er veldig forvirrende. Kanskje en periode som boligminister vil få henne til å tenke seg om, og alt vil bli oppklart.»

Dette skriver Rod Liddle i en kronikk i The Times. For akkurat som norske myndigheter er Labour i ferd med å gjøre boligmarkedet umulig for vanlige arbeidere. Ønsket om å flå de rike rammer de med lavest inntekt hardest.

Eierne av leiligheter som leies ut er umiddelbart ansett som drittsekker. Dette så det ut som torienes Michael Gove å mene da han var boligminister.

Det er altså tverrpolitisk enighet om at det er greit å slå ned på utleierne fordi alle hater dem. Tanken på at det kan være nyttig for samfunnet å kjøpe en eiendom for å leie den ut til noen andre, falt ikke Michael inn, og den har sikkert ikke falt Angela inn, og derfor vil boligkrisen vår – som først og fremst handler om overkommelige priser, ikke om mangel på bygninger – bli verre. Mye verre.

Rayner vil trolig oppheve paragraf 21 i husleieloven, som gjør det mulig for utleiere å kaste ut drittsekker som ikke betaler husleien sin. Dette vil selvfølgelig redusere antallet som investerer i leiligheter for utleie, og dermed går prisen automatisk opp.

Dette har vi sett i Norge, hvor leieprisen bokstavelig talt har eksplodert.

Så slengrer man på britiske klimakrav i tillegg. Labour krever at alle boliger som leies ut privat, må få C eller høyere energimerket.

Da blir alle leiligheter av en viss alder solgt, eller flyttet over til det lukrative AirBnb-markedet. Men hvor skal den britiske arbeiderklassen bo?

Som i Norge blir det en dårlig investering å eie utleieboliger. Konsekvensene er alvorlige.

I London har den private utleiemassen blitt redusert med 41 prosent siden slutten av covid-pandemien, nettopp fordi utleierne så hvilken vei vinden blåste og trakk seg ut av markedet.

Dette skjer over hele Storbritannia, og det hjelper ikke å fengsle noen hundre som har sagt eller skrevet noe dumt på sosiale medier.

Venstreorienterte ser hva som skjer, og ber om mer boligstøtte. Men hva med å behandle sykdommen i stedet for symptomene?

Hvis Rayner mener alvor med å løse boligkrisen, bør hun gi en utleier en klem, ikke slå ham i hodet med en kjepp.

Å være snill mot kapitalistiske jævler kan være vanskelig for Labour, men fordelene ville være nesten umiddelbare. En voksende privat utleiesektor ville stabilisere husleieøkningene og gi flere mennesker et hjem.

Nok en gang ser vi et eksempel på at det ikke handler om kjærlighet til de lavtlønte, men et slags hat mot de som faksisk har klart å bygge opp en viss kapital. Med fri konkurranse uten statlig innblanding hadde leieprisene vært lavere.

Dette hadde vært til fordel for arbeiderklassen, som mangler nok egenkapital til å kjøpe egen bolig.

Stopper masseinnvandringen så er boligkrisen nesten løst.

Rayner har innledet sin spennende periode med å gå til angrep på private utleiere. Det er greit nok – det er hun ikke alene om. Det har faktisk blitt en selvfølge at alle utleiere er drittsekker.

Gove var ikke noe særlig bedre. Men Rayner sier at alle skal ha en rimelig bolig, og så gjør hun alt hun kan for at dette skal bli umulig.

Britene har opplevd flere år med covid-restriksjoner verre enn Nord-Korea. Så har man opptøyer, etter at småjenter blir drept av utlendinger. De som protesterer havner i fengsel.

Nå skal de fratas muligheten til å ha et sted å bo. Det er leietagerne som rammes alvorlig. Sosialdemokrati på sitt absolutt beste.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!