I en tid preget av rask teknologisk utvikling og medieomforming, er det på høy tid at vi tar et skritt tilbake og vurderer den rollen som NRK spiller i det norske samfunn.

Den gang da radioen og fjernsynet revolusjonerte måten vi mottok informasjon på, var NRK en nødvendighet. I dag, derimot, lever vi i en virkelighet hvor medielandskapet har endret seg fundamentalt. Mediebrukere i Norge har fått tilgang til et uendelig hav av informasjon og underholdning, noe som reiser spørsmålet: Er NRK fortsatt relevant, eller er det på tide å revurdere rikskanalens eksistensberettigelse?

En av de mest åpenbare problemene med NRK er kostnadene.

Ifølge offentlig tilgjengelig informasjon mottar NRK betydelige beløp fra både lisensavgifter og statlige midler. I en tid hvor skattepengene våre er under press, kan man stille spørsmål ved om det faktisk er rimelig å opprettholde en såpass stor statlig aktør i mediemarkedet. Pengene kunne blitt brukt mer fornuftige steder, for eksempel til skole, helsevesen eller infrastruktur.

I et samfunn som allerede er preget av en for stor skattebyrde, bør vi stille oss spørsmålet: Hva får vi egentlig igjen for pengene?

Kritikken mot NRK har også blitt forsterket av oppfattede skjevheter i dekningen av politiske og sosiale temaer, der kanalen i for stor grad fremmer en bestemt agenda. Dette skaper en atmosfære av mistillit, der det blir vanskelig å se NRK som en nøytral og pålitelig kilde. Dekningen kanalen har av USA og Donald Trump, er kanskje et av de beste eksemplene på dette.

En annen faktor som skal vurderes, er hvordan medievanene våre har endret seg. Den yngre generasjonen konsumerer i dag media på helt andre måter enn hva som var tilfelle for bare ti år siden. Streamingplattformer som Netflix, HBO og Viaplay gir seerne muligheten til å skreddersy sin egen medieopplevelse, uten at de er bundet til faste sendetider eller programlinjer. Dette innebærer at det ikke lenger er nødvendig å stole på statlige aktører for å få tilgang til programmer av interesse.

Dessuten, med en oppblomstring av podcaster, YouTube-kanaler og sosiale medier, har folk muligheten til å finne informasjon og underholdning fra kilder de finner troverdige, helt uavhengig av NRK.

Programleder Jon Branæs leder sendingen av NRK Dagsnytt fra Studenterlunden under markeringen av 90-årsjubileum til sendingen.
Foto: Javad Parsa / NTB

Med et så variert medielandskap er det legitimt å spørre seg selv: hvorfor skal vi i det hele tatt betale for en tjeneste vi ikke nødvendigvis benytter oss av?

Mangt og mye av Norges medielandskap er dominert av NRK, noe som skaper en bekymring for demokratisk mangfold. Når en enkelt aktør har så mye makt og innflytelse, kan det føre til ensretting av meninger. I stedet for å representere et bredt spekter av synspunkter, finner vi ofte at NRK favoriserer narrativer som er tipset i retning av en bestemt politisk eller kulturell agenda.

Eksempler på dette er NRKs dekning av muslimenes høytidsdag, mens de utelater mange andre religiøse feiringer. Det er også et problem at religiøse symboler diskrimineres i kanalen, med korsdebatten friskt i minne, hvor NRK ba nyhetsanker Siv Kristin Sællmann i NRK Sørlandet om ikke å bære kors rundt halsen under nyhetsopplesningen på fjernsynet, mens muslimske kvinner kan få bære hijab hos statskanalen helt problemfritt.

Dette bidrar til polarisering og en stagnasjon i den offentlige debatten.

Alternativer til NRK finnes i et mangfold av mindre mediehus og uavhengige aktører, som tilbyr alternative perspektiver og diskurser. Det er essensielt for en sunn demokratisk prosess at vi ikke bare har tilgang til flere stemmer, men at vi også oppmuntrer til kritisk tenkning og en mangfoldig offentlig debatt.

Norges medielandskap står overfor utfordringer, men også muligheter. I stedet for å opprettholde en stor statlig aktør som NRK, kan tiden være inne for å se på nye og innovative måter å finansiere og støtte uutnyttede talenter og nye idéer i mediefeltet.

Kanskje en mer desentralisert modell, hvor uavhengige aktører får muligheten til å blomstre, vil gi seerne et rikere mediemangfold?

Det er sikkert at det vil ta tid å navigere i endringene, men en ting er klart: I en tid hvor medieverden tilpasses kontinuerlig, må også vår tankegang rundt statlige stiftelser som NRK utvikles.  Vi lever i en tid hvor frihet til å velge er mer tilgjengelig enn noen gang, og spørsmålene som reises rundt relevansen av NRK er både nødvendige og uvurderlige.

Det er derfor helt nødvendig med en åpen diskusjon om fremtiden for medienes rolle i samfunnet – og om det virkelig er nødvendig å opprettholde NRK som vi kjenner det i dag.

Kjøp «Europas underlige død»!