Europa er kanskje i ferd med å miste sin globale relevans, men dets innflytelse øker i Demokratene i USA.

I dag er partiets kjerneverdier de samme som EU og store deler av det britiske etablissementet forfekter – sensur, Green New Deal, kjønnsmangfold, kritisk raseteori og et voksende hat mot Israel og jøder.

Dette skriver Joel Kotkin i Spiked. Noen vil dog tenke at det er motsatt: Det er USA som har påvirket Europa, ikke motsatt.

Black Lives Matter fikk en hel verden til å miste vettet

Kamala Harris og Tim Walz er venstreradikale, så dette er kanskje i ferd med å endre seg. Det viktigste er å «forsvare demokratiet» mot the deplorables. Som sagt mange ganger tidligere: Demokratene mener at et demokrati er en ettpartistat hvor de har kontrollen.

Det demokratiske partiet, som en gang var et virkelig nasjonalt parti, er nå nesten fullstendig dominert av eldre, velstående regioner, som nordøst- og vestkysten. Dette er en parallell til den etablerte politikken i Europa, som tar utgangspunkt i London, Paris, Brussel og Berlin – steder der det, som den franske forfatteren Christophe Guilluy bemerker, finnes en «hyperkonsentrasjon av eliter».

Demokratene er som Ap og LO: De ignorerer fullstendig vanlige arbeidere, og selv middelklassen skal knuses. De snakker om å flå de rike, men kaster bort milliarder i subsidier, finansiert av skattebetalerne, for at noen svindlere kan fylle kontoene sine på Cayman Island.

De som driver skikkelig industri skremmes ut av landet eller delstater som California.

Demokratene beveger seg mot noe som minner om stalinisme, noe som blir tydelig når man ser hvordan Harris plutselig erstattet Biden som kandidat.

I stedet for å tillate en kamp om presidentvervet, samlet partiet seg rundt Harris, som aldri har vunnet et primærvalg. Med en hastighet som ville ha forbløffet George Orwell, tok Demokratenes mediefotografer en kandidat som i brede kretser ble sett på som svak, og opphøyet henne til mytisk status.

Den amerikanske venstresiden finner motivasjon i de europeiske velferdsstatene. Bernie Sanders skrøt av Norden, uten å forstå at Norden beveger seg mot undergangen. Det er ikke så merkelig at så å si samtlige politikere i Europa foretrakk Biden fremfor Trump.

Under et Harris-regime vil USA trolig styres i en mer eurosentrisk retning. Man ser for seg toppmøter mellom Harris og Ursula von der Leyen, og grøsser.

USA har også tidligere i historien vært inspirert av Europa. Men krigen mot britene, konstitusjonen, borgerkrigen og senere bevegelsen vestover endret dette i stor grad. Men det var alltid noen som bevarte beundringen av europeiske verdier.

Som historikeren Fred Siegel påpeker, hentet de progressive under Wilson-tidens mye av sin inspirasjon fra tyske modeller for utdanning, vitenskapelig forskning og politisk orden.

Både fascismen og kommunismen fikk sine tilhengere. Nå er det klimahysteri og kulturkrigen som USA har felles med EU. Men hvem var høna, og hvem ble egget? Mye tyder på at USA var først ute på det meste, bortsett fra kanskje jødehatet.

Siden Sovjetunionen endte i kollaps, så ble sosialdemokratiet det nye forbildet for Demokratene. Nå var det Stockholm som erstattet Moskva. Men klarer de ikke se at Stockholm er i ferd med å ødelegge seg selv?

I dag er Europa, bortsett fra sin historiske sjarm, ikke noe stort forbilde for noe som helst – bortsett fra hvordan man går tilbake.

Velferdsstaten: Utopien som endte opp som en selvmordspakt

Den europeiske økonomien er i krise, tryggheten forsvinner og industrien flytter ut. Eurosonen har hatt en vekst de siste 15 år på kun 6 prosent. USA? 82 prosent. Kun tre av de 50 største tech-selskapene i verden er i Europa. USA dominerer, fulgt av Kina.

Men det finnes en parallell til den europeiske fiaskoen i USA: Det gjelder mange av de delstatene som styres av Demokratene. California er kanskje det beste eksempelet. Men i delstater som styres av Republikanerne er veksten stor: Florida, Texas, Nevada og Arkansas.

Vil man dele ut gratis penger, stenge for oljeleting, åpne grensene og samtidig ha en velferdsstat – da er katastrofen uunngåelig. Fyller man på med enorme subsidier til ulønnsom grønn industri, og gjør livet vanskelig for lønnsom industri ved å innføre høye skatter og en endeløs rekke av reguleringer, så er bunnen nær.

Amerikanerne stemmer med beina, og rømmer fra California og andre steder i forfall. Men spørsmålet er om de fortsatt vil stemme på Demokratene i Texas og Florida, eller spesielt i vippestatene.

Da kan Harris og Walz vinne valget i november. I så fall er USA kjørt.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.