«Demokrati-penger» er ukens nyord fra Senterpartiet, for å beskrive statlige overføringer til kontroll- og sensurtiltak i norsk presse.

Pressestøtten er ikke lenger nok til å holde mediene i ørene.

Nå tar mediepolitisk talskvinne i Sp, Åslaug Sem-Jacobsen, til orde for å la flere statlige subsidier tilflyte de «seriøse mediene», i tillegg til pressestøtten.

Hvilke medier som er seriøse, spesifiseres ikke.

Pengene skal bidra til «å lage et bedre bolverk mot falske nyheter og desinformasjon».

Sem-Jacobsen er tidligere journalist og bonde, og tar i praksis til orde for en støtteordning der staten bruker de mest regimetro mediebedriftene til konkurransevridende virksomhet. I Documents og andre brysomme kritikeres disfavør.

Kunstig intelligens har ifølge Åslaug Sem-Jacobsen gjort spredningen av desinformasjon mer effektiv og farligere. Hun mener «de gode initiativene pressen selv tar», kan stoppe denne angivelige desinformasjonen. Ingen eksempler på denne desinformasjonen gis.

– Verifiseringsordninger som Faktisk og for eksempel [Prosjekt] Reynir er så viktige at staten må bidra, sier Sem-Jacobsen til Journalisten.

Men staten bidrar allerede.

Hvorvidt Faktisk.no fortsatt kan regnes som et tiltak i regi av pressen, er tvilsomt. Staten betaler over 75 prosent av regningen, og foretaket er dermed i praksis en arm av statsapparatet.

Også Prosjekt Reynir har vi skrevet om før i Document. Det er en del av et internasjonalt samarbeid med blant andre BBC, The New York Times og Microsoft. I Norge er blant annet Schibsted, NTB, to universiteter, det statlige forskningsinstituttet Norce, TV 2, NRK og Faktisk.no med. Staten er altså tungt involvert her også. Men det var støtte fra Sparebanken Vest som gjorde oppstarten mulig. Banken har foreløpig tildelt 12 millioner kroner.

Nasjonale og internasjonale partnere i Media City Bergens teknokrat-sammensurium mot frie ytringer, Prosjekt Reynir. (Bilde hentet fra PDF-brosjyren «Kort om Prosjekt Reynir» fra Media City Bergen)

Gjennom Reynir skal TV 2 og Universitetet i Bergen samarbeide om et delprosjekt hvor faktasjekking og «historiefortelling» skal automatiseres.

Ironisk nok skal kunstig intelligens, som er hovedårsaken til Sem-Jacobsen angivelige bekymring for demokratiets fremtid, brukes av Amedia og Universitetet i Oslo til et delprosjekt om «språkteknikker for KI- og maskinlæring (ML)».

Det kalles Responsible media technology.

Deres bruk av teknologien er ansvarlig. Andres bruk er uansvarlig.

Åslaug Sem-Jacobsens utspill i Nationen og i Journalisten er kopiert fra kulturminister Lubna Jafferys pressemelding i april i år. Det er allerede regjeringspolitikk. Men Sem-Jacobsen later som hun har sugd forslaget av eget bryst.

I Jafferys pressemelding het det at «utviklingen de siste årene, og særlig gjennombruddet for kunstig intelligens, har gjort det mulig å spre desinformasjon raskere og til flere enn tidligere.»

Direktør Mari Velsand i Medietilsynet fulgte opp:

– I takt med økt risiko trengs målrettet innsats for å styrke befolkningens digitale motstandskraft.

Sem-Jacobsens ordvalg er hentet fra samme manus:

– Staten bør bidra til verktøy som gjør befolkningen motstandsdyktig [mot desinformasjon].

Hun kommer inn på en sentral problemstilling for pressen:

– Skal de seriøse redaktørstyrte mediene overleve, må de oppleves relevante og viktige, og det krever et høyt nivå på journalistikken. Som koster. I tillegg må befolkningen ha tillit til dem.

Men så finnes det også useriøse medier, skriver Sp-politikeren, og bygger et stort stråmanns-troll til å skremme med:

[Tilliten til mediene] utfordres av […] autoritære regimer via trollfabrikker og alternative medier som trykker propaganda. […] politiske bevegelser og konspirasjonsteoretikere som trenger at flere kjøper deres «sannhet» […].

Det er akkurat dette det politiske etablissementets faktasjekkere brukes til: å stramme grepet om hvilke fortellinger folk får lov til å høre.

Så dras faktisk World Economic Forum frem som kilde, med en spådom om at «misinformasjon» truer mer enn krig (og dårlig vær):

Ifølge World Economic Forums Global Risks Report 2024 er misinformasjon og desinformasjon derfor nå den største trusselen i verden på kort sikt, foran ekstremvær og krig.

Sem-Jacobsen mener «tydeligere merking og verifisering av ekte innhold» og mer statlig påvirkningsarbeid mot barn og unge i form av «mer opplæring i kildekritikk» er påkrevd.

– Mediene kan ikke klare dette alene. Demokratiet vårt er mer verdt enn det. Jeg mener derfor at tiden er inne for å innføre en egen demokratistøtteordning innenfor pressestøtten.

Det er i praksis en kamp mot meninger og mennesker systemet ikke liker, var kollega Erling Marthinsens presise beskrivelse da han dekket Lubna Jafferys utspill.

For å slippe å få smuss på ermene, vil regjeringen bruke lojalister fra mediehusene til å klekke ut nye måter å stikke kjepper i uønskede konkurrenters hjul.

Documents økende lesertall har ikke gått politikerne hus forbi. Sem-Jacobsens forslag om en statskorporativistisk ekspansjon er en ny og dramatisk omdreining i den pågående offensiven mot det frie ord og den frie konkurranse i næringslivet.

Det blir i tilfelle også en sak for domstolene.

Medietilsynet støtter angrepene på ytringsfriheten