Hvis Storbritannia har konstruert opptøyene i landet – som autoritetene/mediene har valgt å kalle høyreekstremisme, for deretter å kunne legitimere autoritære virkemidler som unntakstilstand, som naturligvis må til for et radikalt hamskifte, slik som globalistenes sentraliserte, FN-styrte, totalitære verdensregime –, er det så alvorlig at det er verdt å stille seg selv noen spørsmål for å sannsynliggjøre at så er tilfelle, eller å utelukke det som usannsynlig.

Hegels dialektikk går som følger:

1. Man skaper, eller opportunistisk utnytter, et problem (for eksempel overdrevet innvandring og absurd særbehandling, hvorpå man konstruerer et fiendebilde; høyreekstremisme, som selve «krisen», som behøver en løsning).
2. Avventer en reaksjon. Et rop i populas om handling (mot høyreekstremismen).
3. Tilbyr en løsning som fremmer en ønsket agenda; Agenda 2030 (myndighetene framstår som handlekraftige og oppfyller «folkets behov» for å håndtere høyreekstremismen, og man får et FN-styrt «ansvarlig» verdenspoliti).

Alt i historien har en opptakt. Noen ser signalene tidlig og varsler. Noen ser signalene, men varsler ikke, grunnet frykt for å bli utstøtt (i dag: kansellert). Noen ser ikke signalene. Noen er med på det, i beste tro. Noen er med på det, og vet innerst inne at man er med på noe galt.

Du må ikke sove!

Arnulf Øverland så signaler tidlig, og varslet i 1936 om at «Europa brenner», blant annet med diktet «Du må ikke sove».

Om hvordan diktet kom til, skrev han blant annet:

«Men denne ideen at jeg ikke måtte sove – hvor den nu kom fra og hvad den for øvrig kan ha betydd, den gav åpning for et undertrykt press av angst, noget den politiske situasjon i Europa gav god grunn til.» (1).

Var det en generell «isme» han advarte mot? Ja, dét også. Det var fascismen, men aller mest totalitarismen.

Under første verdenskrig var Øverland politisk konservativ. I mellomkrigstiden ble han – som så mange intellektuelle – kommunist, men tok raskt avstand fra kommunismen etter Stalins utrenskning kjent som «Moskva-prosessene», som startet i 1936.

Det viktigste er ikke hvilke «ismer» man – noe dogmatisk – er for eller imot, men konkret hva man er for eller imot. Begrepsforvirringen er stor i dag, og medisinen mot dogmatisme er å være konkret i sak etter sak.

Videre skriver Øverland om hva som opprørte ham i Europa og ledet til det ikoniske diktet:

«Jeg hadde naturligvis lest det som forelå tilgjengelig av rapporter og beretninger om Hitler-tidens rettsvesen, dens politimetoder og konsentrasjonsleirer, og om den målbevisste opprustning som fant sted; ellers hadde jeg ikke hatt stoff til diktet, men nu kom det.»

Øverland var konkret på beretninger han hadde lest om politimetoder og et rettsvesen som ikke var rettferdig, samt konsentrasjonsleirer fylt med politisk ukorrekte.

Ved å være konkret kan man være enig med Øverland i at det er umenneskelig med urettferdige maktovergrep og å sette mennesker i konsentrasjonsleirer.

Ettertiden viste at dette gjaldt minst like mye i kommunistiske regimer som i de fascistiske.

Om man var uenig i hans generelle «isme» (kommunisme) på det tidspunktet, illustrerer dette hvor enige man faktisk kan være om man velger å være konkret på den enkelte sak.

Det er en årsak til at man sier «generelt pisspreik» og at det ikke er noe som heter «konkret pisspreik».
De fleste er vel dog enige i at totalitarisme er en uting, da den er kjennetegnet av «politiske systemer hvor myndighetene i prinsippet kontrollerer all aktivitet i samfunnet, selv den som foregår i familien.» (2).

Noe som dermed er motsatt av de «liberale» tanker som Vesten er bygget på, med frihet til å tenke, ytre og handle selvstendig uten innblanding fra «kollektivet» (staten).

Hva er det maktapparatet/massemediene kaller høyreekstremisme?

Igjen må vi unngå å gå i den generelle fellen når man tar standpunkt til «ismene», men være konkret. Hvem er det maktapparatet/massemediene kaller «høyreekstrem-ister»?

I Storbritannia har man i en årrekke sett mange vonde skjebner med ofre, pårørende foreldre og besteforeldre i arbeiderklassemiljøet etter herjingene til de såkalte groomingnettverkene i bydeler for arbeiderklassen, tilknyttet muslimske miljøer som anser etnisk britiske jenter som «vantro» og dermed «fritt vilt» som man kan groome og voldta etter eget forgodtbefinnende.

Allerede i den såkalte «Rotherham child sexual exploitation scandal», som hadde pågått fra 1980-tallet til 2013 (3), med blant annet pakistanske miljøer som bedrev systematisk seksuell utnytting av britiske jenter, kom det fram at det var nesten umulig å få lokale myndigheter til å ta tak i problemet, på grunn av frykt/skrekk for å bli stemplet som rasistiske (og bli kansellert av den totalitære woke-mobben).

Eksemplene er mange på frustrerte – unge og gamle – mennesker i UK som har opplevd barn og barnebarn bli voldtatt, opplevd andre overgrep, eller ganske enkelt ser at landet råtner på rot.

Flere av disse frustrerte har de siste årene blitt fengslet for å uttrykke sin frustrasjon i offentligheten. De har gjerne brukt et «arbeiderklassespråk». Og er det noe den politiske venstresiden tilsynelatende ikke klarer å utstå, så er det arbeiderklassen.
Nylig har vi sett omfattende demonstrasjoner i landet og opptøyer som følge av en voldshendelse der tre barn ble drept i en knivstikking utført av en britisk statsborger født av foreldre fra Rwanda. Han var altså en andre-generasjons innvandrer.

Faktasjekkere gjør et poeng av at det ikke er helt sikkert at gjerningsmannen er muslim og at han per definisjon er en brite med britisk statsborgerskap, og at det derfor er useriøst å kalle ham innvandrer.
Bullshit-detektoren roper høyt til oss (oss = arbeiderklasse-«avskummet»). Andre, tredje og fjerde generasjons innvandrere har et kulturelt problem! Når «eliten» avfeier det å påpeke åpenbare sannheter som «ekstremisme», skaper de naturligvis en trykkoker som de selv velger å definere som ekstremisme.

SKAPER MAN EN TRYKKOKER INTERNASJONALT, BASERT PÅ DOBBEL STANDARD RELATERT TIL HVILKEN «GRUPPE» MAN TILHØRER?

Fra før har vi sett at IOC kommer på hjemmebesøk til idrettsutøvere og til og med blander seg inn i hvilken leppepomade Therese Johaug bruker, fordi den teoretisk sett kan gi en ørliten økning i testosteron, som er prestasjonsfremmende, samtidig som man nekter å utlevere testosteronnivåene til biologiske menn (xy-kromosom), med henvising at «det står kvinne i passet».

Man forskjellsbehandler identiteter, slik at man får konflikter mellom identiteter. Heterofile utøvere må utlevere private anliggender på grunn av «privilegiet» som det er å delta i OL, mens transseksuelle kan beskytte privatsfæren på grunn av «rettigheten» det er å delta i OL.
Hvorfor er det et «privilegium» å delta i OL for noen identiteter, mens det er en «rettighet» for andre? Forskjellsbehandlingen og hykleriet er til å ta og føle på.

Man behandles med helt andre prinsipp, basert på hvilken gruppeidentitet man tilhører. De som avslører hykleriet, blir stemplet som «høyreekstreme» og får diagnoser som «hatere», «transfobe», «homofobe», «TERF» (trans-exclusionary radical feminist)» etc.
Transseksuelle OL-utøvere må få beskytte privatlivet, men ikke heterofile.

Muslimer må få steine homofile fordi vi må være «kultursensitive» og forstå at de har en annen kultur. De må få lov til å knivstikke homofile uten at noen påpeker at det er et importert problem, fordi noen kristne kan ta skylden for «homohatet».
Igjen … man skaper en trykkoker. At etablissementet er så dumme at de ikke forstår at de setter grupper opp mot hverandre, blir en vill hypotese.

Et annet eksempel på trykkoker i Norge

I dag meldte Document at en 85 år gammel sykehjemsbeboer trekkes for retten på grunn av ytringer der han har fremsagt «nedsettende uttalelser om en pleier med hijab» (4), som angivelig er «hatkriminalitet» og derfor sidestilles med knivstikking av homofile (islamisme).
Undertegnede har jobbet innen eldreomsorgen og sett frustrasjonen som oppstår når man ikke blir forstått i helsevesenet, fordi det finnes et fåtall av nordmenn.
Et eksempel jeg opplevde i en sykepleiepraksis, var en nyoperert gammel kvinne fra Jæren. Legevisitten bestod av meg som sykepleierstudent, en utenlandsk sykepleier og en utenlandsk lege.

Legen spurte: «Hvordan går det i dag?». Kvinnen svarte tappert med en underdrivelse som er den lokale humoren: «Eg trur ikkje eg ska gjere grøftearbeid i dag». Legen og sykepleieren så på hverandre og forstod ingen verdens ting, mens jeg lo for meg selv.

Pasienten opplever at humoren er borte. Forståelsen er borte. Glimtet i øyet er borte. Man er et slakt som ligger i sengen som blir evaluert av noen roboter fra utlandet.

Det menneskelige er borte, og etablissementet stempler en som umenneskelig (høyreekstrem) om noen få av disse til slutt sprekker og sier noe dumt. Igjen … man skaper en trykkoker.

At en og annen sykehjemsbeboer utbasunerer sin frustrasjon til en kvinne med hijab, kan være en normalreaksjon i noen tilfeller, og ikke høyreekstremisme!

I artikkelen i Document forstår man at nedsettende uttalelser om en pleier med hijab kan dreie seg om en dyp frustrasjon over et land som ikke klarer å ansette medarbeidere som kan utføre et profesjonelt arbeid (kommunikasjon er en del av profesjonen), eller – på grunn av kulturforskjeller – ikke respekterer deg som den du er.

«Etablissementet» velger å kalle frustrasjonen for «høyreekstremisme»…

Man kan være enig eller uenig … Jeg mener at jeg har klart å sannsynliggjøre over enhver tvil at «etablissementet» skaper en høyreekstrem stråmann, og argumenterer falskt mot stråmannen man selv har konstruert.

Når man kaller opptøyene i England for høyreekstremisme, er man selv ekstrem, mener jeg.

På spørsmålet om man skaper «høyreekstremisme», og bruker dette som stråmann, er svaret helt klart ja. På spørsmålet om man har «intensjon» om å skape høyreekstremisme, for så å bruke dette som stråmann, er svaret mer diffust.

Er «etablissementet» så fjerne at de ikke ser hva de selv gjør?
Om man lar tvilen komme tiltalte (maktapparatet/mediene) til gode, er det kritisk nok om man ikke har evnen til å se at man lager stråmenn og splitter befolkningen basert på egne stråmenn.

Om man vil argumentere for at dette er en plan (en konspirasjon), kan man se til Verdens økonomiske forum (WEF) sin storsatsning på «equity» og Stakeholder-kapitalisme (offentlig–privat samarbeid (OPS)).

Man vet mest sannsynlig at man setter grupper opp mot hverandre. Man vet at det å sette grupper opp mot hverandre, historisk sett er et kjent våpen. Man vet at man ikke kan påvise med absolutt sikkerhet at det skjer med intensjon.

Hva tror du? Er de så dumme, eller gjør de det bevisst?
Jeg tror de vet at de splitter, og at de dermed kan intensivere verktøyene for mer makt.

Mennesket tåler dårlig å ha makt. Historien viser at makt – uten unntak – korrumperer og leder til ondskap. La oss ikke være naive i frykt for å bli stemplet som «konspiratoriske».

La oss være en Arnulf Øverland, som ser signalene tidlig, uavhengig av hvilken «isme» eller knagg man henger idealismen på.
Og for ordens skyld: Ville Øverland advart mot demonstrantene, populus, eller ville han advart mot makten som på falskt grunnlag øremerker demonstrantene? Hva tror du?

I Skottland kan man få inntil 7 års fengselsstraff for å «snakke feil» vedrørende transseksuelle, eksempelvis bruke feil pronomen. Med andre ord er det den totalitære wokemobben som sitter med voldsmonopolet. Tenk på dét …

(1)https://daria.no/skole/analysetolkning/du-ma-ikke-sove-a-overland-2017 (2)https://snl.no/totalitarisme (3)https://en.wikipedia.org/wiki/Rotherham_child_sexual_exploitation_scandal (4)https://document.no/2024/08/09/85-aring-pa-sykehjem-trekkes-for-retten-for-din-svarting/