Saken mot Marius Høiby er alvorlig fordi han er medlem av kongefamilien. Etter en viss tilbakeholdenhet da saken var ny, går mediene nå all in. Aftenposten og VG har fått tak i to samtaler som Marius Høiby har hatt med (eks)kjæresten rett etter hendelsen. De er preget av affekt, og Høiby kommer ikke godt ut av det. Men det gjør heller ikke Aftenposten og VG.

Avisene siterer hva kjæresten svarer, men har utelatt henne fra lydklippet. Hun skånes. Hun blir trodd på at Høiby har slått henne hundre ganger og forsøkte å kvele henne.

«Du slo meg hundre ganger, du kvelte meg i hvert fall fem ganger, så jeg ikke fikk puste. Jeg har kjempevondt i halsen. Jeg har kul i hodet, svarer kvinnen».

Men det får vi ikke høre. Det har vi kun Aftenpostens og VGs ord for.

Det som også er redigert vekk, er en tredjeperson som Høiby sier han vil drepe. Situasjon lyder som et sjalusidrama. Vi mangler kontekst til å forstå reaksjonene, derfor er den selektive bruken av sitater unfair overfor Høiby.

Politisk redaktør Kjetil Alstadheim dukker opp for å fortelle oss hvor alvorlig saken er, det samme gjør nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen. De skal minne leserne om hvor alvorlig saken er, men de setter seg selv i fokus. Den er alvorlig for Aftenposten, som synes det er greit å ødelegge kongehuset.

Man kan like eller ikke like Mette-Marit, men hun er gift med Norges kommende konge, og hvis alt går normalt for seg, blir hun dronning.

Hva er formålet med å knuse hennes sønn? For dét er hva Aftenposten og VG holder på med.

Når ble det vanlig at pressen drev offentlig henrettelse av kongelige?

Marius Høiby er ikke den eneste. Pressen har i flere år vært etter Märtha. Hun er spesiell, men har rett på et privatliv som alle andre. Hun har vært gjennom noen tøffe år med en ektemann som tok livet av seg. Det pleier vanligvis å utløse en viss aktsomhet hos pressen, men ikke når det gjelder kongefamilien!

Märtha har valgt seg en ukonvensjonell partner. Pressen liker ikke Durek Verrett. Men trenger de demonstrativt å vise sin antipati? Bråket om monogrammet på bryllups-ginen var storm i et vannglass og smakte av personforfølgelse.

Slik har det vært med Märtha lenge. Ja vel, hun har hatt sansen for spirituelle fenomener. Det har ikke pressen. Men trenger de personforfølge henne av den grunn?

Den 31. august skal de gifte seg i Geiranger.

Bryllupet vil finne sted i skyggen av Høiby-saken.

Tidligere kjærester involveres. Saken blåses opp.

Marius Høiby har nå gått canossagang og bekjent at han har hatt og har problemer. Denne offentlige ydmykelsen burde han vært foruten. Den er verre enn noen straff han vil få i rettssystemet. Hvem rådet ham til å fortelle om psykiske problemer og rus? Skulle han gjenta morens canossagang? Den gang beskyttet pressen Mette-Marit.

Nå blir sønnen kastet til ulvene.

Hvis vi skal ha et kongehus, kan ikke pressen behandle medlemmene på denne måten. Ingen tåler et slikt press.

Vær Varsom-plakaten har hensynsfullhet og vanlig menneskelig anstendighet som bunnplanke. Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen slipper unna med «ingen kommentar». Hvem ga pressen lydfilene? Hvem lekker som en sil? Det at avisene overhodet ikke stiller spørsmål ved egne kilder, svekker deres troverdighet.

De er ute i noens ærend, og det er ikke kongehusets ve og vel de ivaretar.

Hva er det som foregår? Det er ikke første gang pressen går fra konseptene. Men overfor et medlem av kongefamilien?

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.