«Velkommen til Sir Keir Starmers imaginære sted der alt er så ille som det kan være, hans elendige visjon for Storbritannia, der alt snart vil være så ille som det kan bli.»

Flere advarte om at Labour ville vise seg å bli en katastrofe, den mest venstreorienterte regjeringen siden 1970-tallet, en eksistensiell trussel mot Storbritannias velstand, friheter og nasjonale enhet, har fått rett på rekordtid.

En av disse var pessimisten Allister Heath, som ser mørk på fremtiden i en kronikk i The Telegraph. Situasjonen er nå så ille at han savner Tory-partiet, hom han har kritisert spm inkompetente i flere år.

Starmers regjering er derimot en hensynsløst effektiv, svært fokusert, «progressiv» ødeleggelsesmaskin, ledet av rettroende som er dedikert til total seier i kultur- og klassekrigen.

De har startet en revolusjonerende plan for å gi staten mer makt. Individet, særlig de opprinnelige britene, skal bare tåle alle lidelsene. Om de blir ruinerte av Net Zero eller mister sine barn i knivangrep, så er beskjeden fra Starmer klar: Hold kjeft, betal mer skatt.

Southport-drapene fører britene mot et briste­punkt

Vi kjenner dette igjen, særlig i Sverige, men også i Norge.

Regjeringen har oppnådd nesten like mye på 40 dager som toryene klarte på fire år. Labours miserable 33,7 prosent av stemmene gir ingen form for psykologisk tilbakeholdenhet eller tvil om legitimitet: For Starmer-fanser dette deres øyeblikk, og de går for det.

At kun en tredjedel av britene stemte på Labour kan ikke skrives i overskrift eller i ingress, for da reagerer trolig algoritmene til Facebook umiddelbart.

Ingenting gjøres med hovedproblemene. Denne uken ankom 703 migranter på én dag. Myndighetene fokuserer på det som Douglas Murray beskrev som secondary problems.

Man angriper symptomene, men behandler ikke sykdommen.

Eller ta utdanning: En venstreorientert akademiker har fått i oppgave å gjennomgå den nasjonale læreplanen, noe som gir næring til bekymringen for fordummelse og politisering.

Høyere standarder i matematikk og engelsk er en av Tory-regjeringens viktigste prestasjoner: Å ødelegge denne fremgangen ved å forby fonetikk, slik noen ønsker, ville være en katastrofe.

Labour arresterer folk i tre år for noe de skriver på sosiale medier, hvis det de skriver kan anses som høyreekstremt. Ytringsfriheten er forbeholdt utlendinger og de politisk korrekte.

Imamer kan skrive hva de vil, og oppfordringer til folkemord aksepteres glatt. Bøllene som begår vold og overgrep slipper billigere unna.

Slik fungerer en «progressiv» kriminalpolitikk. Vanlige briter og andre europeere betaler prisen.

Utenriksminister David Lammy har valgt Israel som sin fiende. Han foreslår et forbud mot våpeneksport til Jerusalem. Det er som om han ønsker at Hamas skal vinne.

Han fordømmer refleksivt angrep på Hamas, uten å akseptere at terrorgruppen bruker sivile som menneskelige skjold. Irans islamske revolusjonsgarde er fortsatt ikke forbudt.

Lammy er nesten like ille som vår utenriksminister.

Britene forsøker å presse fram en våpenhvile i Midtøsten

Samtidig forsøker regjeringen å knytte seg nærmere til EU. Folkeavstemninger er jo bare så irriterende, og kan ikke respekteres.

Klimahysteriet er omtrent på norsk nivå, og fører en stadig fattigere befolkning mot en økonomisk avgrunn. De rike britene er allerede i gang med å rømme landet på grunn av skattenivået og utrygge byer. Storbritannia nærmer seg California.

Pensjonister rammes av skatteøkninger, og barnefamilier opplever ødelagte skoler. Skatt på privatskoler gjør at færre i middelklassen får råd til å sende ungene dit, og dette fører til problemer for de offentlige skolene, som allerede lider av mangel på lærere.

I Facial Justice, hans mesterlige politiske satire, forestiller L. P. Hartley seg et helvete etter atomkrigen som tvinger de siste 20 millioner menneskene til å leve i underjordiske huler. Storbritannia styres av Darling-diktatoren og er infisert av egalitær galskap.

Hvis du trenger oppmuntring i disse dystre tider, bør du lese boken: Til sammenligning vil selv Starmers Storbritannia fremstå som en konservativ utopi.

Denne boken kom ut i 1960. Nå nærmer vi oss dystopien. Håpet er at vanlige folk reiser seg i en åndelig motstand mot galskapen.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.