Flyktninghjelpen er blant de åtte organisasjonene som stiller seg bak oppropet. Det er også Care International og Den danske flyktninghjelpen. Her tas det til orde for at verdens land må etablere diplomatisk kontakt med Afghanistans reelle myndigheter.

– Den nåværende isolasjonistiske tilnærmingen fra de fleste giverlandene understøtter ikke varige løsninger på utfordringene til Afghanistan befolkning, spesielt ikke når det gjelder barn, kvinner, etniske og andre marginaliserte grupper, fastslår organisasjonene.

Uttalelsen blir offentliggjort i forbindelse med at det torsdag er tre år siden Taliban inntok Kabul og vestlige styrker måtte forlate landet i hui og hast.

I dag er anslagsvis 23,7 millioner afghanere avhengig av humanitær hjelp, og over halvparten av disse er barn. Samtidig er det store problemer med å få giverland til å bidra med hjelp. Kun 25 prosent av midlene FN har bedt om for 2024, hadde kommet inn i midten av august.

Budskapet er at Afghanistans innbyggere har desperat behov for langsiktig utvikling, og at dette krever diplomatisk engasjement. Bare slik kan regimet også presses til endringer når det gjelder menneskerettigheter, mener de.

Ennå har ingen land offisielt anerkjent det sterkt fundamentalistiske islamistiske regimet i Kabul. Men land som Kina, Russland, Iran og Pakistan har likevel etablert det som i praksis er ambassader.

Russland planlegger også å fjerne Taliban fra sin terrorliste.

Ingen vestlige land har imidlertid villet ha noe å gjøre med Taliban-regimet, som av FN blir anklaget for å føre en «apartheidpolitikk» mot kvinner.

Det innebærer blant annet strenge restriksjoner på arbeid utenfor hjemmet, ingen utdanning for jenter utover seks års grunnskole, og en rekke fritidsaktiviteter som jenter og kvinner ikke lenger kan ta del i.

Etter tre år ved makten har Taliban greid å forbedre sikkerhetssituasjonen kraftig, selv om IS’ lokale fløy fortsatt er aktiv. Men økonomien har stagnert, og befolkningen opplever en stadig verre humanitær krise, ifølge utenlandske hjelpeorganisasjoner.

Landet har om lag 40 millioner innbyggere, og en tredel lever ifølge FN for det meste på brød og te. Arbeidsledigheten er massiv. Verdensbanken anslår at det blir nullvekst de neste tre årene.

Likevel er det også positive tegn: Valutaen holder seg stabil, skatter blir krevd inn, og korrupsjonen florerer ikke lenger slik den gjorde før.

Landet har et stort potensial når det gjelder utvinning av mineraler og jordbruksproduksjon. Taliban-regimet forsøker å dra nytte av dette, men hindres av dårlig infrastruktur og mangel på ekspertise og kapital.

Fortsatt handler livet først og fremst om å få endene til å møtes for mange afghanere, som likevel har ulike erfaringer med tiden etter maktskiftet. Det viser historiene til fire mennesker fra ulike deler av landet, som nyhetsbyrået AFP har snakket med.

Forretningene går strålende for 54 år gamle Azizullah Rehmati. Han driver et selskap som produserer safran i Herat-provinsen vest i landet. I år forventer han en dobling av produksjonen. Fram til 2021 måtte han leie væpnede vakter for å frakte det dyrebare krydderet fra fabrikken til flyplassen. I dag har han ikke lenger behov for denne type sikkerhetstiltak.

– Nå er det ingen problemer, sier Rehmati, som eksporterer safran til 27 land.

I produksjonslokalene er det kvinner utstyrt med tenger som napper ut de dyrebare røde trådene fra safranplanten.

Taliban-regimet har innført strenge restriksjoner på kvinners deltakelse i arbeidslivet, men Rehmatis selskap er blant den halvparten av afghanske arbeidsgivere som ansetter kvinner. Likevel møter forretningsmannen også utfordringer. Den kriserammede banksektoren er en av dem. Den er et problem for hele det afghanske samfunnet.

– Det er så viktig at vi får gjenåpnet bankkanalene, sier Sulaiman Bin Shah, visehandelsminister i den tidligere regjeringen

Bankvesenet er blitt blokkert som følge av internasjonale sanksjoner og fordi landets sentralbank ikke lenger får tilgang til sine valutareserver i utlandet.

Banken som Rehmati bruker, kan ikke sende penger til utlandet, eller motta overføringer, noe som betyr at han må ty til dyrere pengevekslere i Dubai. Å få visum til utenlandsreiser er også et stort problem. Mange land har stengt sine ambassader, og afghanske pass er listet som de verste i verden av Henley Index.

– Vi kommer til å falle ut av verdensmarkedet, spår Rehmati.

Wahid Nekzai Logari spilte i Afghanistans nasjonalorkester og ga konserter der han spilte sarinda, et tradisjonelt afghansk strengeinstrument, samt orgel.

– Jeg kunne brødfø hele familien min. Vi hadde et godt liv, sier 46-åringen, som bor i en av Kabuls forsteder.

Under Taliban er det blitt forbudt å holde konserter, det anses som uislamsk, dermed har tusenvis av mennesker som jobbet med musikk, mistet inntekten.

– Nå er jeg arbeidsledig, fastslår Logari.

For å kunne kjøpe mat til familien på sju kjører han noen ganger drosje. Det gir ham en månedslønn på 5000 afghani, tilsvarende 760 kroner. Som musiker tjente han fem ganger så mye.

– Ingen sa til oss «du kan ikke spille musikk lenger, men vi skal finne en måte du kan brødfø familien din på», sier han.

Abdul Wali Shaheen ønsket å dø som martyr da han var en del av Taliban-styrkene som i årevis kriget for å gjenerobre makten etter den USA-ledede invasjonen i 2001.

Men etter seieren 15. august 2021, byttet han ut rakettutskyteren med en PC i informasjons- og kulturdepartementet i Ghazni-provinsen.

– Jeg var ikke så stresset som jeg er i dag, sier 31-åringen med et skjevt smil.

– Det eneste vi gjorde var å føre hellig krig, nå er det vanskeligere. Jeg har mer ansvar når det gjelder befolkningen.

Shaheens månedslønn på 10.000 afghani, cirka 1500 kroner, er imidlertid nok til å brødfø familien på fem, og han er fornøyd med retningen landet har gått i.

– Jeg gir emiratet ti av ti poeng for disse tre årene. Alt går bra, og vi har håp for framtiden, sier han.

Fjorårets ordre om å stenge skjønnhetssalonger fikk Sayedas hjerte til å briste, men for fire måneder siden gjenåpnet hun butikken på et annet og hemmelig sted i Kabul.

Sayeda er ikke 21-åringens virkelige navn, det er det for farlig å oppgi.

– Vi fant denne plassen å leie på betingelse av at kundene kommer hit svært diskret, og at noen av våre ansatte sover her, slik at naboene tror at det bor en familie her.

– Før hadde vi 30 til 40 kunder per dag, nå er det seks eller sju, sier Sayed, som likevel har beholdt sine 25 ansatte slik at alle skal ha en inntekt.

Sayedas egen inntekt har falt fra 25.000 afghani per måned til mellom 8000 og 12000.

– Vi jobber i det skjulte, og vi vet ikke hvor lenge det vil vare, sier hun og viser til at det er fare for at politi kommer på døren og stenger salongen.

Det har skjedd andre steder, der politiet har knust utstyret og mishandlet og bøtelagt de ansatte før salongene ble stengt.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!