Selskapet Meta har bestemt seg for at Facebook er nødt til å skjule innlegg som omtaler #XX, og du finner ingen resultater på denne hashtagen lenger. Det skaper reaksjoner.

Ytringsfrihet debatteres heftig i disse dager. Etter flere saftige dommer mot folk knyttet til opptøyene i Storbritannia, basert på utsagn i sosiale medier, har også statsminister Keir Starmer åpnet for tvinge teknologiselskaper til å bremse mer innhold.

Men Meta er allerede i full sving. Document har tidligere skrevet om sensur, bremsing og andre tiltak de gjør for å forhindre spredning av innhold som «er i strid med standardene våre». Blant annet har flere innlegg fra Document om blanke nyheter om en hendelse, eksempelvis valgresultatet i Frankrike, eller bilder av Donald Trump opplevd sensur eller bremsing av spredningen. Eller rett og slett blitt slettet.

Det kvinnelige kjønnet er som kjent definert ut av de to XX-kromosomene. Men dersom du skriver #XX på Facebook, fikk Documents journalist opp denne beskjeden:

I STRID: «Noe av innholdet er i strid med standardene våre.»

Trykker man på lenken til å finne ut mer, kommer man til en lang og omfattende nettside hvor Meta skriver utførlig om deres arbeid med å begrense «skadelig innhold».

Det er imidlertid ingen problem å søke på #XY, som er de mannlige kromosomene. 

En av dem som reagerer på dette er journalist og konserntillitsvalgt i Amedia, Eva Stenbro. I et innlegg skriver hun:

Kvinnekjønnet har opphørt på Facebook. Hvis du søker etter det kvinnelige kjønnskromosomet (XX) i søkefeltet på FB, så får du dette svaret fra FB. Søker du derimot etter det mannlige kjønnskromosomet (XY), så er det som vanlig flust med svar.

Document tok kontakt med Stenbro.

– Hva synes du om at teknologiselskaper stadig hopper inn i politiske debatter for å bremse innhold?

– Jeg har ikke lyst til å mene så mye politisk, men jeg kan si det slik, at min ledestjerne her i livet er ytringsfrihet. Jeg ser ikke på meg selv som et skjørt blad som må beskyttes mot denne verden, sier hun og legger til:

– Jeg vil helst bestemme selv hvilke meninger, tanker og ideer jeg skal eksponeres for, og jeg tror de fleste voksne mennesker er skrudd sammen slik. Jeg liker ikke at store tekno-selskaper skal bestemme hvilke meninger som er «bra» for meg, eller ikke. Det tillegger seg selv en redaktørrolle som ingen har bedt dem om å ta, og det synes jeg ikke noe om.

På X raser debatten om teknologiselskapenes «standarder», og flere håper X ikke vil falle for de stadige kravene fra myndigheter om å stramme inn og begrense innhold.

Bakgrunnen for den betente debatten har vært OL-bokseren Imane Khelif, som fikk bokse i kvinneklassen på tross av å ha XY-kromosomer.

NRK-kommentator knallhardt ut mot dem som påpeker at Imane Khelif er en mann

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.