Erling Marthinsen 
Flere medier i Europa frykter at opptøyene i Storbritannia skal spre seg.
Franske Le Monde, spanske El Pais og svenske Aftonbladet samt den italienske avisen La Stampa følger scriptet, og beskriver opprørerne som en blanding av «ekstremister og hooligans». At norske medier gjør det samme vet vi jo allerede.
Hvorfor eksploderte ikke de innvandringsfiendtlige opptøyene først i Frankrike eller Tyskland? Dét er et interessant spørsmål.
Noe av dekningen har vært overfladisk, skriver Gavin Mortimer i The Spectator. Han siterer en lederartikkel i Le Monde:
De aktuelle opptøyene reiser det smertefulle spørsmålet om den undervurderte innflytelsen til ytre høyre i Storbritannia, i et land som liker å minne om sine tradisjoner for politisk moderasjon og sin fortid som motstander av nazismen.
Den tyske tabloidavisen Bild er ærligere, og stiller spørsmålet: «Kan noe slikt også skje hos oss?» Flere såkalte eksperter var enige.
Felix Neumann, som forsker på ekstremisme, forklarte at det finnes en rekke høyreekstreme organisasjoner i Tyskland som er fulle av sinte unge menn som «definitivt har en mobiliseringskapasitet».
Thorsten Frei, parlamentsmedlem for sentrum-høyrepartiet CDU, sa at opptøyene i Storbritannia burde ses på som en «advarsel» til Tyskland.
–Også i dette landet må vi merke oss at migrasjonspolitikken blir avvist i deler av befolkningen og bidrar til å styrke populistiske ambisjoner.
Hverken Frei eller Neumann virker å ha energi eller evne til å forsøke å forstå hvorfor europeere i økende grad motsetter seg migrasjonspolitikken. Forstår de ikke at også europeere ønsker å bo i et land de kjenner igjen? At de ønsker at barn og kvinner skal kunne gå en tur i byen – eller frem og tilbake til skolen – i trygghet? Eller at familier ser seg lei av å finansiere sin egen undergang over skatteseddelen?
Etter Southport: Elitens forakt for egen underklasse blir åpenbar
Psykologen Ahmad Mansour sa at Tyskland må ta tak i sinnet til noen av innbyggerne. Men han understreker også at politikken må endres.
– Begrensning av migrasjon, deportasjon av kriminelle, grensekontroller og bedre integrering, og å ta befolkningens frykt på alvor.
Det har vært overraskende få reaksjoner fra Europas politiske klasse. Høyreorienterte politikere som Geert Wilders i Nederland, Jordan Bardella i Frankrike og Italias Matteo Salvini har ikke kommentert opptøyene på sosiale medier.
De og deres meningsfeller nyter solen og OL, og lader batteriene før de vender tilbake til kontorene senere denne måneden. Men Europas politiske klasse følger nervøst med på hendelsene i England og gransker sine egne samfunn. Kan det skje her?
Hvorfor England? Hvorfor eksploderte ikke de innvandringsfiendtlige opptøyene først i Frankrike eller Tyskland? Sviket etter brexit kan være en forklaring, siden innvandringen var en viktig betydning for at britene stemte. Men på grunn av ubrukelige politikere eksploderte masseinnvandringen allikevel.
I tillegg kommer, som den italienske avisen La Stampa har antydet, Englands «hooligan-element».
Italienerne har ikke glemt at 39 Juventus-fans døde under europacupfinalen i Heysel i 1985.
Dette ble kalt «den engelske sykdommen», og spredte seg ut over flere land i Europa.
Noen av bråkmakerne i England passer nok inn i beskrivelsen av «høyreekstreme», men mange av dem er rene fritidsopprørere og hooligans. Bekymringen for Europa er imidlertid at denne nye «engelske sykdommen» igjen vil spre seg over hele kontinentet.
Jeg så Heysel-tragedien live på TV, men vi forsto ikke hvor stor tragedien, som skjedde før kampstart, var før etter kampen. For kampen ble spilt.
Juventus vant 1-0 etter at polske Zbigniew Boniek skaffet straffe etter å ha blitt felt omtrent en meter utenfor straffefeltet. Michel Platini scoret, men etterpå er det kun tragedien som huskes.
Nesten 20 år senere ba Liverpool-supportern Juventus om unnskyldning, og oppfordret til vennskap.
The Kop viste uttrykket amicizia (vennskap) under kvartfinalen i Mesterligaen 2004-05. Foto: Phillip Chambers/ CC BY-SA 3.0/ Wikimedia
Trolig vil heller ikke dagens opprørere vinne frem. Britiske medier og politikere virker fast bestemt på å skifte ut sin egen befolkning. Hele Vest-Europa følger etter.
Ifølge The Telegraph er det forventet demonstrasjoner over 100 steder i dag, og rundt 30 motdemonstrasjoner. Parlamentsmedlemmer oppfordes til å jobbe hjemmefra. De bor jo stort sett i relativt trygge områder.
Sir Lindsay Hoyle, Underhusets speaker, har skrevet til alle parlamentsmedlemmer og oppfordret dem til å holde seg borte fra jobben hvis de frykter at de kan bli utsatt for demonstranter.
4000 opprørspoliti er innkalt, med 2000 ekstra i reserve.
