En av de mest virkelighetsfjerne sidene av klimaysteriet, er vedtaket om at luftfarten skal bli «klimanøytral» og utslippsfri innen 2050. Samtlige større flyselskap i verden har imidlertid dedikert seg til de famøse klimamålene fra Parisavtalen i 2015, og dedikerte seg til å være halvveis i denne prosessen innen 2030. Nå har Air New Zealand blitt det første flyselskapet som tør å være ærlig, og dropper klimamålene for 2030.

Det var i en pressemelding 30. juni at Air New Zealand slapp nyheten. Etter grundige vurderinger har ledelsen bestemt seg for å fjerne sine «vitensksapsbaserte reduksjonsmål for karbonintensitet, og vil trekke seg fra målsettingene satt av vitenskapen». Dette kommer ikke overraskende ettersom det snart bare er fem år igjen til de umulige målene skal være nådd. Noe måtte gi etter.

Ingen fossilfrie fly i sikte

Som årsak til beslutningen oppgir selskapet at de verktøyene som trengs for å nå målet, inkludert tilgjengeligheten av utslippsfrie fly, rimeligheten og tilgjengeligheten av alternativt flydrivstoff og global og nasjonal regulerings- og policystøtte, er utenfor flyselskapets direkte kontroll og forblir en «utfordring». I pressemeldingen sier Air New Zealands administrerende direktør, Greg Foran:

– I de siste månedene, og mer så de siste ukene, har det blitt tydelig at potensielle forsinkelser i vår flåtefornyelsesplan utgjør en ekstra risiko for målets oppnåelse. Det er mulig flyselskapet må kanskje beholde sin eksisterende flåte lenger enn planlagt på grunn av globale produksjons- og forsyningskjedeproblemer som potensielt kan bremse introduksjonen av nyere, mer drivstoffeffektive fly i flåten som sådan og gitt så mange spaker som trengs for å møte målet er utenfor vår kontroll, er det tatt en beslutning om å trekke tilbake 2030-målet og trekke seg fra SBTi-nettverket umiddelbart.

SBTi står for Science Based Targets initiative og er opprettet av blant annet FN Global Compact, WWF, CDP og World Resources Institute i 2015. SBTi er basert på (angivelige) vitenskapsbaserte klimamål som er i tråd med Parisavtalen – hvor man vedtok å styre Jordens klimautvikling gjennom å halvere utslippene av CO2 innen 2030, og ned til null i 2050. Da skal all energi i verden komme fra sol og vind, samt dagens vannkraft og thermalkraft, og klimaet skal bli stabilt og kjøligere, med bedre vær for alle i år 2100. Dette åpenbart uvitenkapelige tøvet ble vedtatt ved lov i 2019 her i Norge.

Tiltakene er ikke basert på vitenskap, men på ønskedrømmer

Selv om klimakrisen er omfattet av nær endeløst av forsking, er løsningene som må implementeres for å stoppe klimakatastrofen fullstendig uten vitenskapelig bakgrunn. De er påfunn uten empiri, basert på synsing, håp og antagelser, og er i tillegg frakoblet alle økonomiske lover. Et av de mest absurde av disse påfunnene som «må» implementeres er «fossilfrie fly» som skal gå på batteri, hydrogen og syntetisk drivstoff.

Alle som kan bruke en kalkulator, og kan noe om fly og flyging vet at dette er frakoblet virkeligheten: Jetfuel er ikke bare svært energitett, det veier også bare 0,7 kilo per liter. Bare en beskjeden Boeing 737-800 tar av med mellom syv og elleve tonn fuel, hvorav 20-15 prosent går med på å klatre opp i effektiv høyde. Og all denne energien er opprinnelig solenergi som er produsert og lagret av naturen selv.  Å tro at man kan lage all denne energien av strøm i «realtime» er frakoblet all matematikk og logikk. 

En annen bekymring er at flyselskapene ser ut til å ha satt klimamål foran sikkerhet, og de fremstår som villige til å riskikere folks liv gjennom å implementere eksperimentelle fly og fremdriftssystemer,  etter 100 år med ensidig jakt på mer og mer sikkerhet kombinert med effektivitet for å spare fuel. Heldigvis er passasjerfly omfattet av et absolutt totalitært sikkerhetsregime, hvor institusjoner EASA (European Union Aviation Safety Agency) og FAA (Federal Aviation Administration) sertifiserer nye fly.

En slik prosess tar mange, mange år med intense tester, og dette gjelder selv «nye» passasjerfly som er bygget på tidligere godkjent teknologi. Å få sertifisering for helt nye flytyper med helt nye fremdriftssystemer vil ta evigheter, om det overhodet vil bli godkjent, for EASA og FAA bryr seg ikke om klimamål. De bryr seg bare om sikkerhet. Det er denne virkeligheten som Air New Zealand nå har anerkjent, og andre flyselskap vil bli nødt til å følge etter.

Norske fly-myndigheter har satt klima foran sikkerhet

Siden jeg er pilotutdannet har jeg skrevet mange kritiske artikler gjennom årene om hvordan norske fly-institusjoner og selskaper har dedikert seg 100 prosent til den politiske klimasaken, i stedet for å protestere og advare myndighetene mot å leke med folks liv, sikkerhet og transportbehov. Klimamål er nemlig totalt uvesetnlig for deg som passasjer. Sikkerhet er det eneste som teller.

Dette er det stadig flere styrerom som tar inn over seg. Likevel tør ikke ledelsen i Air New Zealand å bryte helt med klimahysteriet. Styreleder, Dame Therese Walsh, sier i pressemeldingen:

– Air New Zealand er fortsatt forpliktet til å nå målet for netto null karbonutslipp i 2050. Arbeidet vårt for å gå bort fra fossilt brensel fortsetter, og det samme gjør vår forkjemper for globale og nasjonale reguleringer og politiske innstillinger som vil bidra til å gjøre det lettere for Air New Zealand og det bredere luftfartssystemet i New Zealand å gjøre sitt for å redusere risikoen for klimaendringer.

Dette må man si under dagens klimaregime, ellers ville antagelig selskapet bli møtt med sanksjoner, aksjoner og kanskje rettssaker. Det er imidlertid ikke tilfeldig at Air New Zealand er den første til å bryte ut av klimahykleriet: Landet ligger isolert ute i Stillehavet, og de aller fleste flyginger er risikable «long-haul» over farlige havstrekninger.

Da nytter det ikke å fire på sikkerheten, og luftslott kommer aldri til  å fly.