Gjennom flere år har jeg påpekt at klimapolitikken ikke handler om energiomstilling, klima eller miljø, men i praksis er en økonomisk boble hvor svindlere i dress graver ut gull av offentlige midler, i samarbeid med sine gode kompiser i politikken for å innfri politikernes selvpåførte «klimamål». Disse målene er uoppnåelige, og det er bare en fordel, siden det innebærer at finanshaiene kan snylte på statskassen i all evighet – dermed kan boblen vokse seg mye større enn i 2008, da aksjerytterne bare snyltet på folks sparepenger, pensjoner og boligdrømmer. Nå begynner også svenske økonomer å reagere.

I artikkelen «Vindkraftens skuldberg – vilka banker har Svarte Petter?» skriver journalistene Christian Sandström og Christian Steinbeck i ÄffarsVärlden den 27. juli om den enorme gjeldsveksten i svenske vindkraftselskap – og de viser også til den glimrende boken «This Time Is Different – Eight Centuries of Financial Folly» fra 2011 av Carmen Reinhart och Kenneth Rogoff, som burde vært pensum på videregående skole og obligatorisk lesning for alle som vil bli politikere.

Tittelen på denne boken er ikke tilfeldig, for hver gang en økonomisk boble kollapser, kommer det totalt uventet på alle politikere, bankfolk, økonomer og styrerom. Det vil også klima-implosjonen gjøre, for det har aldri nyttet å advare mot bobleøkonomi. Varslere har ingen makt og kommer ikke til orde. I stedet blir de kneblet, hysjet på, sparket, fjernet, dempet, overkjørt og latterliggjort, som i opptakten til 2008. Derfor er en ny advarsel nødvendig:

En grønn fjellkjede av gjeld

I en serie artikler har forfatterne avslørt at svenske vindkraftverk har elendig økonomi: De samlede tapene i 2017–2022 utgjør 13,5 milliarder SEK, og tapsmarginen etter finansposter lander på skremmende 39,2 prosent. Hele 58 prosent av alle anlegg har gått med tap, og 69 prosent av alle vindturbiner i Sverige eies av selskaper som har gått med tap. Det har igjen ført til at 49 prosent av selskapene har vært nødt til å hente inn frisk kapital fra aksjonærer og investorer.

Alarmklokkene stopper ikke der: Den elendige økonomien gjør at svenske bankers utlån til svensk vindkraft vokste til 29 milliarder SEK i 2022. Men til tross for den katastrofale tapsmarginen og dermed ekstreme risikoen som bankene tar, betaler ikke vindkraftselskapene mer enn 1,3 prosent rente i gjennomsnitt. Dette gir ingen mening og er et svært alvorlig faresignal.

Ha i bakholdet at vindkraft er internasjonal tungindustri med et frynsete rykte, som har karet til seg alt av særfordeler rundt skatt, subsidier og salg av produktet sitt fra klimapolitikerne de er mistenkelig gode venner med, og som gir dem alt av subsidier og særfordeler. Selv med forkjørsrett i strømsalget, grønne sertifikater, nettleie, lave skatter, høy strømpris, forbud mot konkurranse fra oljefyring, fri tilgang til naturområder og at staten betaler for kraftnett-tilkoblingen, klarer ikke vindkraften å gå med overskudd.

Dette har ingenting med normal forretningsdrift å gjøre. Ingen kan konkurrere mot dette, og særfordelene kommer utelukkende fra lovgivende politikere som gir vindbaronene alt de peker på – forhåpentligvis uten «kickback», som det heter når man ikke vil bruke ordet «korrupsjon». Andre næringsdrivende kan bare drømme om lignende drahjelp, og hvis det går dårlig i Sverige, er det ingen grunn til å tro at businessen går noe bedre her i Norge.

Ingen mulighet for effektivisering

Vestlige politikere har gitt bort samfunnskritisk kraft til private spekulanter som nå får behandle strøm som en normal internasjonal vare på lik linje med sukker, appelsinjuice og vaskemaskiner. Det er til og med opprettet en «kraftbørs» hvor tradernes jobb er å sørge for så høy strømpris som overhodet mulig, for da vanker det bonuser. Men paradoksalt nok er nettopp dette vindkraftselskapenes verste fiende – og årsaken er den lunefulle vinden:

Når store polare høytrykk gjør det vindstille over Europa og behovet for kraft er på topp, produserer vindparkene ingenting og tjener ingen penger. Når høststormene får det til å blåse friskt over hele Europa, produseres det altfor mye strøm, prisene synker til null, og vindparkene tjener ingen penger. Det er ytterst sjelden det blåser akkurat passe, og dette problemet bare forsterker seg jo flere vindturbiner man kobler til nettet. Men dét er ikke det eneste økonomiske problemet.

Når økonomien kniper hos andre industriforetak, innfører styret tiltak for å redusere tapene og øke inntjeningen. Det kan ikke vindkraftindustrien gjøre: Strøm er generisk, og de kan ikke endre produktet eller produksjonen for å produsere noe som er mer lønnsomt. De kan ikke flytte vindturbinene til lavkostland eller bedre vindforhold. Etter hundre år med aerodynamiske forbedringer av propeller og elektronikk er rommet for tekniske forbedringer både marginalt og ekstremt kostbart. Og siden vindparkene knapt har ansatte, kan man ikke skjære ned på staben eller omorganisere driften.

Vindkraft er derfor sjakk matt og kommer aldri til å lønne seg som annen normal industri – med mindre prisen for landvind går godt over tre kroner, havvind seks kroner og flytende havvind ni kroner. Og hvis politikerne fastsetter slike fastpriser, vil private husholdninger bli fattige, og alt annet næringsliv vil gå konkurs eller flagge ut. Vindkraft er svindel, og bransjen bruker endeløst med lobby-kroner for å kamuflere det, så de alltid får solgt flere og flere vindmøller, for dét er alltid løsningen på problemene vindkraft skaper: Kjøp enda flere!

Svenske banker ser ingen risiko

La oss ta litt økonomisk ABC: Alle som har lånt penger til kjøpt bolig eller bil, vet at banken tar boligen og bilen som sikkerhet for lånet, og hvis du ikke klarer å betale lånet, har banken rett til å selge unna for å dekke sitt tap. Alle vet også av smertelig erfaring at hvis du ikke har god nok sikkerhet å tilby banken, så må du pent betale høyere rente. Lån uten sikkerhet, så som kredittkort, har gjerne ekstremt høye renter. Så hva gjør svenske banker overfor vindkraftindustrien?

Til tross for de enorme økonomiske problemene og den skyhøye risikoen nøyde svenske banker seg med å ta magre 1,3 prosent rente i perioden 2017–2022, altså det samme som en bunnsolid boligeier med under 50 prosent lånerate på huset. Spørsmålet man stiller seg, er derfor hvordan en så lav rente er forenlig med en gjennomsnittlig tapsmargin på 39 prosent.

Ifølge AffärsVärlden vokste svenske bankers utlån til vindkraft kolossalt i perioden 2017–2022, og ved utgangen av 2022 utgjorde lånene hele 29 milliarder SEK. Samtidig vokste vindparkenes tap til 13,5 milliarder SEK. Og ikke nok med dét: Vindkraftselskapene låner også penger fra sine utenlandske morselskaper, og den gjelden utgjorde 39,2 milliarder SEK i 2022. Men alle smiler like blidt. Selv ikke det svenske finanstilsynet er bekymret. Ifølge artikkelen har de ikke engang tenkt på problemstillingen, noe som er et skremmende ekko fra 2008, da ingenting kunne gå galt og alle kontrollinstanser var paralysert.

En enorm gjeldsbombe bygget på bobleøkonomi

Sverige har cirka 5500 vindturbiner. Tyskland har rundt 30.000, Spania har ca. 22.000, Frankrike rundt 9000 og Italia rundt 7000, selv om disse tallene er noe usikre fordi ingen har oversikt over hva som er operativt. Vannkraftlandet Norge hadde 1383 vindturbiner i 2022, men akkurat som i andre land er ikke dette nok. Vi må ha mange, mange flere, for vindkraftselgerne siert at dét er lurt.

Støre er deres lydige logrebikkje og har lagt all sin prestisje i at det skal bygges ut 30 GW kapasitet av vindkraft (som på papiret kan doble den norske strøm­produksjon­en hvis det blåser 100 prosent av tiden). Havvind-satsingen innebærer bygging av hele 3530 vind­turbiner på havet som etter dagens tall vil koste 1.721.934.000.000, eller 1,72 billioner kroner.

Gjelden i forbindelse med de 5500 svenske vindturbinene i form av lån til morselskaper og til banker utgjør 70 milliarder svenske kroner. Hvis tysk vindkraft har samme gjeldsgrad per vindturbin, vil gjelden til tyske banker ligge på 420 milliarder kroner, Spania 280 milliarder, Frankrike 130 milliarder, og Italias gjeld vil være på 100 milliarder kroner. Det tilsvarer over 900 milliarder SEK. I artikkelen gjør man imidlertid oppmerksom på at tallene er basert på vindkraftselskapenes årsrapporter, der kredittgivende bank sjelden er angitt, så i hvilken grad svenske banker risikerer et konkursras, er uklart.

Flokkmentalitet skaper bobleøkonomi

Akkurat som i Norge er satsingen på vindkraft i Sverige langt fra ferdig: Mer enn 8000 (!) nye havvindmøller er planlagt, og siden disse blir stadig større, vil det koste stadig mer. Journalistene anslår  500 og 1000 milliarder SEK, men mine utregninger er basert på ferske tall fra faktiske installasjoner og ligger langt, langt høyere.

I boken «This time is different» omtaler Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff hundrevis av finanskriser som har skjedd siden middelalderen, og likhetrekkene er skremmende: Flokkmentalitet, eufori og grådighet tar helt over, og bankene låner ut så mye de kan, som oftest til helt nye forretningsideer eller sektorer som man ikke tidligere har historikk for, så som å drive hele samfunnet etter 2050 med energi fra «fornybart». Denne troen på «innovasjon» så vi også under dot.com-boblen i 2001.

Men ingenting vokser inn i himmelen. Når miraklene uteblir og oppgangen ikke kommer høyere, henter smartingene i dress ut sine utbytter, bonuser og fallskjermer, dumper sine aksjeposter, og boblen sprekker. Hvis det truer samfunnet, sørger politikerne for at skattebetalerne som allerede har lidd tap, også må redde bankene og finansinstitusjonene, og dette har naturligvis ingenting med kapitalisme å gjøre. Det er casinodrift basert på ren gambling – med dine penger.

Og hele tiden har de som står bak boblen, sørget for at de ikke gjør noe ulovlig, for de har fått politikerne med seg på kuppet. Vi lærer bare aldri!