Jess Phillips, statssekretær med ansvar for trygghet for kvinner og unge jenter, og parlamentsmedlem for Labour i Birmingham, får kritikk for å rettferdiggjøre handlingene til pøblene som fikk en reporter fra Sky News til å avbryte en direktesending.
«Yo, free Palestine, f— the EDL», ble ropt til reporteren Becky Johnson, som måtte avbryte direktesending for Sky News da situasjonen fremsto utrygg.
En video som kanalen la ut på sosiale medier, viste at kanalens medarbeidere senere ble forfulgt av en maskert mann med balaklava og kniv i hånden.
Pøblene som virket truende for Sky News-reporteren var altså ikke vanlige briter, som er fritt vilt. Men nå reagerer selv britiske medier på at disse blir unnskyldt av regjeringen.
«Labour-parlamentarikere som Jess Phillips er sørgelig uforberedt på å styre Storbritannia,» skriver Tom Harris i The Telegraph.
Tom Harris er tidligere Labour-politiker som overlevde Blair-Brown-æraens høyder og dyp. Etter å ha vært minister i transportdepartementet ledet han den skotske Brexit-kampanjen.
Ministrene har et ansvar for å kritisere alle opprørere, uansett bakgrunn, uten frykt eller favorisering.
Harris nevner et gammelt sitat fra USAs president George Washington, om valg og ansvar.
– Det er lett å vinne, unge mann. Det er vanskeligere å regjere.
Labour trengte ikke å anstrenge seg for å vinne valget, etter 14 elendige år under motstanderen Det konservative parti. Men å styre landet er noe helt annet, og som mange spådde på forhånd så er Labour absolutt ikke i stand til å løse oppgaven.
Mens Tony Blair fikk det noenlunde til, i hvert fall i noen år, så har Keir Starmer snublet allerede fra start. Starmer er trolig en av de mest forhatte britene i dag, noe vi fikk en smak av da han besøkte Southport etter drapene.
Starmer blir ikke lenger sett på som folkets statsminister, om han noen gang hadde vært det.
Starmer minner dermed om vår egen statsminister, Jonas Gahr Støre. Alle problemer skyldes såkalte høyreekstreme. Politikere «tar ansvar» ved å bli sittende. De, som tilhører the deplorables, blir erklært som antistatlige hvis deprotestere. Dette er en større trussel mot nasjonen enn utlendinger som dreper eller voldtar småjenter, virker det som.
Samarbeidet mellom regimemediene og politikerne ble nesten grotesk, da innenriksminister Yvette Cooper stilte opp på Good Morning Britain for å bli intervjuet av sin egen ektemann, Ed Balls, tidligere Labour-politiker på høyt nivå.
Og i går advarte Jess Philips parlamentskollega Richard Tice fra Reform mot å dele en video av en maskert kjeltring som gjør truende tegn mot en ensom, nervøst utseende kvinnelig Sky News-reporter og roper «Free Palestine!» Virkelighet og sannhet virker som en pest for dagens vestlige politikere. Selv direktesendte TV-bilder er nå fake news.
Enkeltministre som kan føle seg hindret eller kompromittert av sine egne politiske vanskeligheter fra å tale sannheten til nasjonen, bør ikke involveres på noe nivå i responsen på disse opptøyene.
Det er vanskelig å regjere, det er det ingen tvil om. Og Starmers ministre har nettopp tiltrådt, enten for første gang (som i Starmers og Phillips’ tilfelle) eller, som i Yvette Coopers tilfelle, etter en pause på 14 år. De bør få litt spillerom.
Denne uken har vært en vekker for dem, og når det nåværende dramaet er over – og det kommer det til å bli – har de kanskje i det minste litt av sommeren igjen til å omgruppere seg og tenke nytt.
Men de har ikke råd til å bruke for lang tid på det. Og de må erkjenne at dette har vært en ganske dyster start på byggingen av det nye Jerusalem.
Som tilskuer med lang erfaring med vestlige politikere ser jeg ingen grunn til å håpe at Labour-regjeringen finner noen løsninger som tjener egen befolkning. Dette har de til felles med våre ledende politikere, som Solberg og Støre.