Denne uken skjedde det noe ekstraordinært i Storbritannia: Drapet på tre jenter fra arbeiderklassen ble forvandlet til en moralsk panikk over arbeiderklassemiljøer.

Nådeløst, og med noe som nærmet seg nytelse, trakk medieeliten offentlighetens blikk fra den vanvittige knivstikkingen av jenter i en kystby til den antatt frådende intoleransen i selve kystbyen.

I elitens kretser ble angsten for ondskapen som rammet barna i Southport avløst av en forutanelse om hva som lurte i Southport.

Dette skriver Brendan O’Neill i Spiked. Britiske medier og politikere finner det enklere å vise sin avsky for sin egen underklasse enn å reagere på de hellige migrantenes grusomheter. Dette så vi et grotesk eksempel på i den såkalte grooming-skandalen.

«Elitenes» holdninger skyldes nok i stor grad at det er nettopp de som selv har invitert millioner av utlendinger til landet.

«Eliten» virker å mene at abeiderklassen er så fordomsfulle og dumme at de lar seg lure av desinformasjon fra sosiale medier, gjerne med onde russere i bakgrunnen.

Nå får russerne skylden for Southport-opptøyene

Ingen nevner navnene på de tre drepte jentene. Det virker som målet er å forsøke å glemme at tre småjenter betalte den ultimate prisen for flere tiår med svik.

Det har vært et skremmende skue. Jeg har vanskelig for å huske sist gang den moralske fortellingen om en forferdelig hendelse ble så nådeløst omskrevet av dem med kulturell makt.

Og det ender med at elitene nesten utelukkende fokuserer sin vrede og energi på de sivile urolighetene som fulgte i kjølvannet av denne barbariske handlingen. På det «moralske avviket», ikke så mye hos drapsmannen som ødela tre dyrebare liv, som hos de små delene av arbeiderklassesamfunnet som brøt ut i raseri over drapet.

Etablissementet finner sin komfortsone ved klassisk britisk klasseforakt. Men forakten gjelder kun egne, ikke utenlandkse voldtektsforbrytere og drapsmenn. De er det jo synd på.

Reaksjonene på drapene fremstilles som en større trussel enn drapene i seg selv. Dette minner meg om terroren i Manchester, da over 20 mennesker ble sprengt i filler av en muslimsk terrorist.

Under en uke etter drapet sang en hel stadion: Don’t look back in anger. Dette ble hyllet i vestlige medier. Mener disse iskalde pampene at man ikke skal føle sinne etter et massedrap av unge jenter?

Dette er et symbol på vår sivilisasjons forfall, på speed.

Selvsagt er ikke volden etter drapene i Southport noe man kan forsvare. Men selv fredelige demonstrasjoner mot masseinnvandring blir avskrevet som høyreekstremt. Dette så vi i Irland. Dermed blir reaksjonene forsterket, og raseriet vokser til det eksploderer.

Man kan beklage opptøyene som fulgte etter Southport-massakren, slik jeg gjør, og likevel spørre seg hvorfor disse opptøyene utløste en mer nidkjær reaksjon fra de meningsdannende klassene enn det blodbadet som utløste dem.

Opptøyene i Dublin viser de foraktede irenes raseri

Selv folk som kun skriver om det som skjer blir jo dømt som høyreekstreme, selv om man aldri har gjort noe kriminelt, og aldri kommer til å drepe småjenter. Og de som i mange år har advart mot det som nå skjer, får skylden for utviklingen siden de hadde rett i sine spådommer.

Etter opptøyene i Harehills i Leeds skrev Prospect at det sikkert handlet om «økonomisk press». De stakkars sigøynerne, og muslimene som deltok i opptøyene, var tross alt «strukket til bristepunktet … noe må gi etter».

«I forrige uke talte Harehills. Men var det noen som hørte etter?»

Sympatien ligger mellom linjene. Men reaksjonene etter Southport møtes kun med fordommer og trusler. Ingen viser vilje til å høre etter hva de rasende britene egentlig reagerer på, selv om det selvsagt er åpenbart.

Når det gjelder Starmer – hans irritasjon på pressekonferansen over opptøyene i Southport hadde kanskje vært mer overbevisende hvis han ikke hadde knelt for Black Lives Matter i juni 2020, da BLM-opptøyene herjet i USA.

Starmer forsøker å lære sin egen arbeiderklasse dannelse etter å ha hyllet en ideologi som førte til 25 døde og milliarder av dollar i skade. Dessuten lot politikere over hele Vesten (inkludert Norge) BLM-mobben demonstrere samtidig som hele befolkningen var rammet av nedstengninger under en såkalt pandemi.

Som O’Neill skriver: Det er «latterlig absurd». Vi har en elite som i praksis hater sin egen befolkning, og tillater absolutt alt så lenge de kriminelle er utlendinger, muslimer, mørke i huden, kjønnsforvirrede eller klimapsykopater.

Elsie Dot Stancombe (7), Alice Aguiar (9) og Bebe King (6) ble drept. Men de er allerede glemt av den britiske eliten. Foto utgitt av familiene til ofrene.

Prinsippet om likhet for loven kan ikke tåles. Kun hvite, heteroseksuelle menn kan straffes for hat, virker det som. Straffen for en dum uttalelse likestilles med straffen for gjengvoldtekt.

Grunnen til at opptøyene etter Southport-opptøyene forferdet kulturetablissementet så sterkt, er ikke hva som ble gjort, men hvem som gjorde det. Dem. Den hvite underklassen. De vi aldri vil høre fra. Aldri noensinne.

Starmer vil gå til angrep på sosiale medier. Innenriksminister Yvette Cooper skrev i The Times at de som har oppfordret til bråk på sosiale medier skal straffes.

Det vil komme et oppgjør med de som deltok i denne volden, de som pisket dem opp på sosiale medier og i chattefora på nettet, og de som har følt seg oppmuntret av dette øyeblikket til å nøre opp under rasehatet i landet vårt.

Slik bygges tyranniet, bit for bit. Dette er bare Another Brick in The Wall.

Den som tror at et nytt sensurregime på nettet bare vil bli brukt mot feilinformasjon, er dessverre en idiot.

Vi vanlige folk skal ikke bare tåle at myndighetene importerer kriminalitet fra utlandet, og sender milliarder ut av landet. Det kreves at vi skal hylle dette, selv om det er vi som må finansiere vår egen undergang.

At kulturelitens største frykt etter Southport har vært publikums reaksjon, er egentlig ikke overraskende. For det kan ikke lenger være tvil:

Vår såkalte elite kan rett og slett ikke tåle sin egen befolkning. Det virker umulig å finne noen annen forklaring.

Å rette aggresjonen mot asylsøkerne som kun utnytter våre eliters svik er som å banke opp pianisten for at pianoet er ustemt.

Kjøp «Europas underlige død»!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.