Det bør ikke komme som noen overraskelse at den engelske kristne geistlige Canon Phil Harris siterer fra Matteusevangeliet når han beskriver Englands kollaps i kaos, hat og opptøyer: «Et hus som er i strid med seg selv, kan ikke bestå.»

Men Jesus snakker ikke bare om hus, men om riker som vil gå til grunne hvis de er i strid med seg selv. Hele sitatet lyder som følger: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

Det er sjelden at en fremtredende kristen predikant går ut med en direkte fordømmelse av regjeringen – i dette tilfellet den påtroppende Labour-regjeringen under ledelse av Sir Keith Starmer.

Starmers regjering fikk bare 11 millioner stemmer mot 39 millioner som enten ikke stemte på ham eller ble hjemme. Likevel mener han at han har mandat til å fordømme vanlige briter, som for få år siden ville blitt stemplet som sentrumsorienterte, som «høyreekstreme» fordi de er opprørte over landets tilstand.

Den venstreorienterte politiske eliten, som politikere og medier er en del av, har satt seg over folket fordi de ser seg selv som moralsk overlegne massene. Folket blir totalt ignorert og får ikke lov til å stille spørsmål om innvandring eller islam, og nå er de på kokepunktet.

Historien forteller oss, bemerker Canon Harris, at dette ikke vil ende godt.

Venstreorienterte og muslimer har lov til å flagge med palestinske og Hamas-flagg, men hvis du flagger med det britiske eller israelske flagget, blir du arrestert.

Harris nevner en rekke blodtørstige grusomheter begått av innvandrere. Blant disse er knivstikkingen av tre småjenter og skadene på ti andre av en afrikansk innvandrer, gruppevoldtekter, en kvinne som ble slått i hjel av to somaliere mens hun luftet hunden sin. Bare for å nevne noen få eksempler.

Som svar på disse grusomhetene har vi bøyet oss for islam.

Mediene gjør sitt beste for å skjule gjerningsmannens identitet og det faktum at de fleste gjerningsmennene er muslimer som aldri har hatt til hensikt å integrere seg i det britiske samfunnet. I flere tiår har vi levd med muslimsk terror, men hvis du forteller sannheten, blir du fordømt av den herskende eliten og dens medier, som har liten interesse for folkets bekymringer.

Som journalisten Peter Whittle påpeker i et intervju nylig, lever Storbritannia nå med et todelt politisystem. Politiet ser gjennom fingrene med venstreorienterte og muslimske hatparader som oppfordrer til folkemord på jøder, men slår brutalt ned på borgere som protesterer mot undergraving av rettsstaten og ytringsfriheten.

I virkeligheten fører makteliten krig mot Storbritannias hvite arbeiderklasse, som den ikke har annet enn forakt til overs for, og alle som ytrer seg mot islamisering og etnisk rensing, er et mål for myndigheter, medier og politi.

Phil Haris uttrykker tillit til at den folkelige motstanden mot elitens tyranni og deres forsøk på å kvele og forby all kritikk vil vokse, og viser til de revolusjonære forholdene i 1919, da sosialister og kommunister reiste seg i motstand.

I dag er verken sosialister eller kommunister til å stole på, for de har for lengst inntatt sin plass ved de rikes bord og har ikke annet enn hat til overs for vanlige folk som bare vil ha landet sitt tilbake.

Som kristen forkynner er Canon Phil Harris nærmest forpliktet til å forkynne et budskap om håp. Jesus sa tross alt ikke at alt kommer til å gå til helvete. For den vestlige sivilisasjonens og menneskehetens skyld er det å håpe at Harris har rett, men det vil nok kreve at folk gjør noe selv. Fra Gud er det tydeligvis ikke mye hjelp å vente, han nøyer seg med å være en interessert observatør.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.