Norges kanskje minst populære statsråd, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), er for alle praktiske formål erklært uønsket av den israelske regjeringen og nektet innreise til landet som Gud ga til sitt utvalgte folk. Det er han alene om i norsk historie. Dersom Norge hadde et normalt folkestyre, slik det skisseres i Grunnloven, burde Hamas’ fremste forkjemper og tillitsmann i Norge for lengst vært kastet ut av regjeringen.
Dersom statsminister Jonas Gahr Støre hadde noen respekt for vår egen historikk, statsforfatning og den alminnelige folkeoppfatning blant borgerne han er satt til å styre til beste for, burde han ikke hatt noe valg. Men saken er at Støre åpenbart deler Barth Eides valg og ambisjoner om å være terroristorganisasjonen Hamas’ forlengede arm, så langt jeg kan se – ganske uten dekning i folkeviljen.
Regning uten vert og prokura
Norge med denne regjeringen nøyer seg ikke med å lede den for mange kontroversielle giverlandsgruppen for palestinerne. Den har uten prokura fra folket godkjent (p)alestina som egen stat, til tross for at (p)alestina rent faktisk ikke er noe avklart land verken geografisk eller folkerettslig, og savner enhver formell status som må ligge til grunn for en suveren statsdannelse, eksempelvis en uavhengighetserklæring og det som følger, som «en grunnlov». Flertallet i FN har riktignok stemt for å gi (p)alestina status som egen stat, men juridisk sett skjedde dette helt uten dekning. Her har man på godt norsk gjort opp regning uten vert og forfattet et folkerettslig morass av et papirvedtak; bare symboleffekten har slagkraft her.
Hva ville Haakon sagt?
Videre øker Barth Eide støtten til den Hamas-dominerte FN-organisasjonen UNRWA, og man kan med full rett fastslå at Norge med denne politikken, betalt av skattebetalerne, aktivt bidrar til å opprettholde Hamas’ terrorregime og hjelper dem til å forberede flere nedslaktinger av jøder inne i Israel. Jeg våger den påstanden at regjeringen her umulig kan ha dekning i folkemeningen.
Å støtte Hamas aktivt innebærer selvsagt at man støtter deres kamp for utsletting av jøder og samtidig bakker opp Hamas’ krav om å legge beslag på israelske landområder. I realiteten gitt dem av Gud, og siden av Folkeforbundet med Fridtjof Nansen i spissen på 1920-tallet, og formelt stadfestet i 1949, da Ap’s reelle sjef Haakon Lie (1905–2009) var en sentral person og evig støttespiller for den formelle og endelige statsdannelsen frem til hans død for ikke altfor mange år siden.
Lie ble godt over 100 år. Han var knapt 45 da jødene fikk tilbake sitt hjemland som en følge av Holocaust. Jeg undrer meg (ikke) på hva Haakon Lie ville sagt til Barth Eide hvis han levde i dag. Jeg ville nødig vært i Barth-ens sko. Hans siste dag i Ap ville vært et faktum.
Gir pokker i UDI
Når Barth Eide i tillegg overkjører UDI (som sa nei) og bryter egne regler når han glatt tar inn ti medisinstudenter fra (p)alestina, er det intet mindre enn en uhørt beslutning. Undrer meg på hva våre egne legestudenter, som venter på å komme inn etter årevis i kø, sier til denne prioriteringen!? Igjen: Hensynet til utlendingers ve og vel, i og utenfor Norge, går langt foran hensynet til nordmenn og nordmenn i utlandet, som per definisjon er UDs hovedoppgave. Nå driver Barth Eide sin høyst private politikk til fremme for egen karriere og egne ambisjoner, noe som i seg selv burde være nok til å få sparken. Med andre ord: Grensen er nådd.
Alene det at det norske folk finansierer fiendtlige terrorregimer, som bruker egen befolkning som levende skjold i kampen for å utslette Israel, er og blir aldeles uhørt. Samtidig har Norge ødelagt vårt forhold til Israel, vår kulturelle vugge og arnestedet for europeisk kristen kultur. Slikt blir ikke glemt.
Brudd på Grunnloven
Israel har for lengst fått mer enn nok av Barth Eide og gitt ham en kraftig advarsel, noe Barth-en burde forstå om han løfter blikket og tar inn over seg hvordan IDF og Mossad behandler sine verste fiender om dagen. Forhåpentligvis er Barth Eide ennå ikke definert blant de aller verste, enn så lenge.
Men slike folk kan ikke lenger få lov til å styre Norges utenrikspolitikk, på vegne av nordmenn flest. En kan se på oppslutningen om Ap at her går det utfor endeløse bakker. Det samme gjelder for partner Sp i mindretallsregjeringen som i dag neppe ville samle mer enn 22 prosent bak seg om det var valg. Tidenes bunnotering.
Når vi tar mede hvordan Barth Eide, Støre & co. har solgt ut Norge og våre fremste ressurser til EU, som nå er i ferd med å strippe oss for all vesentlig selvråderett, er det intet mindre enn et eklatant brudd på Grunnloven, et soleklart forræderi.
Her tillater jeg meg å sitere Grunnlovens paragraf 1: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike».
Den amerikanske uavhengighetserklæringen, som vi bygger mye av vårt eget selvstyre og folkestyre på, går enda lenger for dem som tar seg bryet med å lese. Her slås det prompte fast at folket til enhver tid har rett til å fjerne en regjering som ikke arbeider for deres (folkets) interesser. Det står i avsnittet som begynner med:
«Vi anser disse sannheter for å være selvinnlysende, at ethvert menneske er gitt av sin skaper visse uavhendelige rettigheter og at liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. At menneskene for å sikre disse rettighetene har innsatt regjeringer som bygger sin rettmessige makt på samtykke fra dem de regjerer over. At når en regjerings styreform kommer i veien for disse målene, er det folkets rett å endre eller forkaste den, og innsette en ny regjering.»
Thomas Jefferson, 4. juli 1776.
At Støre, Barth Eide, Solberg og det aller meste av «Stortingspartiet» har forbrutt seg mot de viktigste punkter vårt eget lovverks fundament, er åpenbart for alle tenkende mennesker. Nå må det få konsekvenser, i første omgang for Espen Barth Eide. Løpet er kjørt, Barth-en, for evig tid.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!