«Utenlandsk desinformasjon» har blitt en beleilig unnskyldning for myndighetenes svikt. Særlig hvis man kan gi russerne skylden. Britisk media følger i USAs fotspor.

Det er ikke vanskelig å finne noe å kritisere Russland for. Invasjonen av Ukraina, fengsling av folk på falske anklager og manipulering av egne valg.

Men å beskylde Russland for å ha oppildnet til antimuslimsk vold i Southport i Nordvest-England denne uken, er egentlig ganske drøyt. Det er en påstand som sier mer om dette landet enn om Russland.

Dette skriver Mary Dejevsky i Spiked, som selvsagt har noen gode poenger. Hun kunne dog nevne at manipulering av valg og fengsling av folk på falske anklager er noe som også tas i bruk i Vesten, særlig i USA.

Britiske valg har vel ikke blitt anklaget for å ha blitt manipulert. Men det er åpenbart at også britene lider av et rettssystem som langt i fra kan kalle seg rettferdig. Den såkalte grooming-skandalen er kanskje det beste eksemplet, og de siste ukene har bekreftet at ingenting har endret seg.

Den russiske dimensjonen kom inn da protester brøt ut og ble voldelige, rettet mot en moské. Den tidligere konservative sikkerhetsministeren Stephen McPartland antydet at disse hadde blitt utløst av en russisk desinformasjonskampanje på sosiale medier.

McPartland burde kanskje heller rette fingeren mot sitt eget parti. Han representerte Tory-partiet i 14 år mens de hadde regjeringsmakt. Få vil hevde at britisk sikkerhet ble forbedret i disse årene.

Også statsminister Keir Starmer, som ble utskjelt da han møtte opp i Southport etter drapene, gir sosiale medier skylden.

– Sosiale medier må overholde lovverk som har til hensikt å hindre spredning av opphissende desinformasjon, uttalte Starmer på en pressekonferanse etter et møte med britiske politiledere torsdag.

– Det er også en forbrytelse og det skjer på deres premisser, sa Starmer videre. (NTB-AFP-Reuters)

Starmer utskjelt av foreldre som er livredde for sine barns sikkerhet

Starmer mener altså desinformasjon på sosiale medier har utløst to kvelder med voldelige sammenstøt i engelske byer. Det er dog enda mer søkt å gi russerne skylden.

Som Dejevsky påpeker:

Det er virkelig ingen grunn for Kreml til å fiske i urolige farvann. Kreml har helt sikkert større og mer presserende bekymringer enn å utnytte en forferdelig forbrytelse i en engelsk kystby. Det er et svært selvopptatt, britisk-sentrert syn å anta at Putin prioriterer å destabilisere Storbritannia.

Alle oppegående briter vet hvem som egentlig har skylden i opptøyene, det samme gjelder det som foregår i Irland. Både briter og irer har fått nok av myndigheter som bryr seg mer om familier i Midtøsten (eller Rwanda), og ignorerer sin egen urbefolkning fullstendig.

Det samme skjer over hele Vest-Europa, og det samme skjer i Demokatenes USA. Men folket begynner å få nok.

Politikerne i Vesten har valgt løsningen til Bertholdt Brecht:

Ville det ikke, slik sett, vært lettere for regjeringen å oppløse folket, og velge et nytt?

Men nå sier britene: Nok er nok! Raseriet stikker langt dypere enn at man kan beskrive dette som noe kun høyreekstreme står bak.

Trolig vil ingen svelge påstandene om at man kan skylde på russerne for det som åpenbart er resultatet av britisk politikk i flere tiår.

Et sted går grensen. Den er trolig passert for lenge siden. Britiske politikere kan enkelt finne de skyldige.

Det er kun å ta en kikk i speilet.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.