Norge er blant landene som bidro til den største fangeutvekslingen mellom vestlige land og Russland siden den kalde krigen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) berømmer det internasjonale samarbeidet som ligger bak.

– Norge har bidratt til at et betydelig antall russiske og utenlandske menneskerettighetsaktivister og journalister, som har sittet fengslet i Russland i lengre tid, nå får reise ut og i frihet, sier Støre.

Norges bidrag omfatter løslatelse av Mikhail Valerijevitsj Mikusjin, som arbeidet som gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø før han ble pågrepet og siktet for spionasje av PST i oktober 2022. Han kom til Norge på et forskeroppdrag ved Universitetet i Tromsø høsten 2021.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) forteller at russiske myndigheter har akseptert å få tilbake Mikusjin.

– Det er i praksis det nærmeste vi kommer en bekreftelse på at han er en russisk etterretningsoffiser, og ikke en brasiliansk forsker som han selv har påstått, sier Eide.

Hyller internasjonalt samarbeid

Støre sier at utvekslingen er kommet i stand gjennom et utstrakt internasjonalt samarbeid. Dette momentet trekker også Eide fram.

– Uten det samarbeidet hadde ikke dette vært mulig. Arbeidet har pågått over en del tid, og det har vært viktig at det har blitt holdt hemmelig. Jeg er glad for at vi kunne holde dette fortrolig inntil veldig nylig, sier Eide.

USAs president Joe Biden fremholder også samarbeidet mellom allierte som sentralt element i denne avtalen.

– Allierte har tatt modige avgjørelser som del av denne avtalen. Dagen i dag er bevis på hvorfor man trenger venner i denne verden. Allianser gjør oss sikrere, sier Biden, som omtaler utvekslingen som en diplomatisk bragd.

24 fanger

Avtalen, som av USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan beskrives som den største siden den kalde krigens dager, går ut på at Russland løslater 15 fanger fra sine fengsler og Belarus en fange, og sender dem til Vesten, mens vestlige land løslater åtte fanger som sendes til Russland.

– Noen av disse kvinnene og mennene har urettmessig vært fengslet i årevis. Alle har vært utsatt for utenkelige lidelser og usikkerhet. I dag er lidelsene deres over, sier Biden om de 16 som får tilbake friheten i Vesten.

Støre beskriver dem på en tilsvarende måte.

– Menneskerettighetsaktivistene og journalistene, flere av dem politiske fanger, som nå kommer ut av Russland, har vært vilkårlig fengslet og har sonet under svært dårlige forhold. Jeg er glad for at vi har kunnet bidra til at disse nå slipper videre soning i russiske fengsler, sier statsministeren.

– Dette er uskyldige mennesker som lenge har vilkårlig vært fengslet for å bruke sin ytringsfrihet, istemmer Eide.

Russland takker

De åtte som blir tatt varmt imot i Russland, er blitt holdt fengslet i Norge, Tyskland, Slovenia og Polen.

Russlands president Vladimir Putin hadde torsdag kveld ennå ikke kommentert om avtalen, men Kreml har sendt ut en uttalelse der det står at Russland er takknemlig overfor alle landene som hjalp med forberedelsene til utvekslingen. Russland takker også Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko for å ha satt fri en tysk dødsdømt statsborger som del av avtalen.

Forut for den offisielle uttalelsen sa Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev at hensynet til russere som har vært fengslet i utlandet, var viktigere enn at Russland skulle holde på det han kalte forrædere.

– Jeg skulle selvsagt ha ønsket at forrædere av Russland råtner i fangekjellerne eller dør i fengsel. Men det er nyttigere for oss å få hjem våre egne, som arbeidet for landet, for fedrelandet, for oss alle, sa Medvedev, som også har vært statsminister i Russland og som nå leder landets nasjonale sikkerhetsråd.

Navalnyj-avtale var underveis

USA bekrefter at landet også arbeidet med en avtale som også kunne ha ført til løslatelse av den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.

– Vi hadde arbeidet med våre partnere om en avtale som ville ha omfattet Aleksej Navalnyj, og beklageligvis døde han, sier Sullivan.

Flere kilder har også tidligere sagt at samtaler var på gang om en avtale for Navalnyj, og en av Navalnyjs medarbeidere sa i februar at dødsfallet 16. februar skjedde kort tid før avtalen skulle ha blitt sluttført.

Putin sa tidligere i år at russiske myndigheter ikke hadde noe med dødsfallet å gjøre og at Putin, kort tid før Navalnyj døde, hadde sagt ja til å utveksle opposisjonslederen med den drapsdømte russeren Vadim Krasikov.

Profilerte navn

Krasikov ble i 2021 dømt til livstid i fengsel i Tyskland for drap på en tidligere tsjetsjensk opprører i en park i Berlin i 2019 og Russland har lenge vært interessert i å få ham hjem. Drapet skal ha skjedd på ordre fra russiske sikkerhetstjenester.

Tyske Rico Krieger ble i juli dømt til døden i Belarus, men tidligere denne uken ble det kjent at han hadde blitt benådet. Ifølge menneskerettsorganisasjonen Viasna var 30 år gamle Krieger tiltalt for terror og leiesoldatvirksomhet.

Den amerikanske Wall Street Journal-journalisten Evan Gershkovich og den tidligere amerikanske marinesoldaten Paul Whelan, samt den britisk-russiske regimekritikeren Vladimir Kara-Murza, er blant de andre profilerte navnene på listen over utvekslede fanger.

Whelan ble pågrepet i Moskva i 2018 og siden dømt til 16 års fengsel for spionasje, anklager han nekter for. USA har hele tiden fastholdt at Whelan var på besøk i Moskva som privatperson.

32 år gamle Gershkovich ble pågrepet i fjor under en reportasjereise, anklaget for å ha innhentet hemmeligstemplet informasjon om den russiske stridsvognprodusenten Uralvagonzavod.

Tyrkia koordinator

Spekulasjonene om en utveksling har gått lenge, blant annet etter en svært rask rettssak og dom mot Gershkovich, en rettssak som myndighetene i Washington anså som et rent skuespill. Han ble dømt til 16 års fengsel i et høysikkerhetsfengsel.

Utvekslingen har skjedd med fly via Tyrkia.

Den tyrkiske etterretningstjenesten MIT bekrefter å ha koordinert utvekslingsoperasjonen.

– Vår organisasjon har spilt en stor meglerrolle i utvekslingen, som er den mest omfattende i nyere tid, står det i en uttalelse fra den tyrkiske etterretningstjenesten.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.