Kan fødselsdatoer og e-postadresser bli den nye oljen?

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum var i Rio de Janeiro i forrige uke og holdt foredrag på G20-landenes finansministertoppmøte.

Der kom det frem at han sysler med tanken om at persondata, av alle ting, skal bli den nye oljen. Ja, du leste rett. Landets ledelse tar ansvar. Her må alle steiner snus.

Det må tenkes kreativt.

Det bør bli grunnrenteskatt på personopplysninger, mener ministeren.

Den grandiose ideen er at multinasjonale internettgiganter som Google, Facebook, m.fl., skal betale sin skjerv til hvert land de opererer i, som kompensasjon for å få lov til å samle inn opplysninger om alle oss som bruker tjenestene deres.

Korrupte regimer som ikke har Vedums visjonære tankekraft, nikker anerkjennende. Tenk så heldige: å få servert en gratis idé om nok en skatt de kan kreve inn «på vegne av fellesskapet».

Tittelen på foredraget i Rio var «Finansiering av endring: Norges erfaringer med å dele rikdom». (Det ble holdt på engelsk, og er oversatt av kunstig intelligens i denne artikkelen.)

– Det er en ære for meg å få snakke til dere i dag, om Norges erfaringer med å skattlegge naturens rikdommer og dele velstanden fra nasjonale ressurser, åpnet han foredraget med.

Med den fulle konteksten i bakhodet skjønner vi allerede her at han betrakter personopplysninger som en naturressurs, eid av fellesskapet. På lik linje med olje, elvevann, og vind. Og oppdrettsfisk.

– Mennesker er fisk, sier jo evolusjonsbiologene. Så hvorfor ikke?

Eller betyr «dele velstanden fra nasjonale ressurser» egentlig alle disse generøse garantiene fra staten, som i praksis gir bort det norske folks vannkraft på permanent billigsalg til selskaper som Equinor på Melkøya, mens skattebetalerne må betale full pris?

Vedum fortsetter, og frasen om at alt som «har tjent oss vel» er selvfølgelig med:

– Jeg synes det er veldig inspirerende å dele historien om de kloke valgene som har blitt tatt av norske politikere i mange generasjoner før oss. Disse valgene har tjent oss som nasjon godt, og skapt en stolt tradisjon vi må sørge for å bevare og videreutvikle.

Ordlyden er lik det statsminister Støre sa da Stortinget i fjor høst skulle stemme over innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

– Det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med våre felles ressurser også kommer fellesskapet til gode. Det er en tradisjon som har tjent landet godt.

Så snakker Vedum om at «vi mennesker alltid har vært avhengige av å høste av de ressursene som naturen har gitt oss.»

Persondata – fødselsdatoer, etternavn, politiske preferanser, musikk man liker. Adresse og telefonnummer. Det kommer altså fra naturen! Det er en banebrytende erkjennelse.

Vi kan vel si at persondata er knyttet til kroppene våre på et vis, og kroppene våre er en del av naturen. Ergo blir kroppens persondata en naturressurs.

Men at telefonnummeret mitt skal danne skattegrunnlag for næringslivet høres fortsatt litt outrert ut.

– Takket være viktige politiske beslutninger i historien har Norge klart å sørge for at […] rikdommen ikke går direkte til en liten gruppe mektige mennesker, men til den brede befolkningen. Gjennom mange norske generasjoner har vi spurt: Hvem skal nyte godt av disse verdiene som kommer fra naturen rundt oss, i landet vårt? Noen få mennesker?

– Eller alle som bor i Norge? spør Vedum retorisk.

Noen få vindkraftspekulanter i skatteparadiser? Noen få kraftbørser, kanskje?

– Politikere både før og nå har endt opp med å bestemme at denne rikdommen skal komme hele samfunnet til gode. Vi har vært heldige at de som har makt til å ta beslutninger, har valgt å sette samfunnet som helhet først.

Sier altså en av makthaverne som har satt det europeiske strømmarkedet før norske forbrukere, slik at ett av landets viktigste konkurransefortrinn smuldret opp og det norske samfunnet utarmes dag for dag.

– Et viktig utgangspunkt for å gjøre dette er å sikre nasjonal kontroll over naturressursene, fortsetter Vedum.

Det var nok derfor regjeringen tok samenes reinbeiter og ga de til internasjonale vindkraftselskaper, var det ikke?

Nå kommer jo grunnrenteskatten på vindkraft, så følger vi samme logikk må vi regne med at staten snart vil ta telefonnummeret, musikksmaken, kattebildene og kakeoppskriftene våre og gi bort til dataselskapene i utlandet, slik at de deretter kan innføre grunnrenteskatt på det.

Og hvis Høyesterett mener handlingene er ulovlige, vil Vedums maktapparat gi blanke.

– Jeg tror vi må spørre oss om det finnes nye ressurser som vi bør behandle på samme måte. Ikke bare i Norge, men på et globalt nivå.

Vedums indre globalist kommer til uttrykk.

– Hva er den viktigste ressursen som teknologibransjen benytter seg av? Grunnlaget som gjør det mulig for noen få sentrale aktører å skape enorme verdier?

– Det er våre data, sier Vedum.

– Mine data. Dine data. Og hele den moderne sivilisasjonens digitale historie.

– Det nye råmaterialet som selges, er menneskelige data. Hvem eier dataene? Kan hvem som helst ta dem og skape verdier av dem?

Det er ingen som tar dem, for de får dem helt frivillig av de som bruker tjenestene teknologiselskapene lager.

– Eller tilhører de alle?

Min data tilhører kun meg selv, så nei, de tilhører ikke «alle». Med mindre jeg gir dem bort, eller selger dem til noen som representerer «alle».

– Det er mange spørsmål. La oss begynne med de store og sentrale. Bør vi ha et felles mål for hvordan vi skal forvalte ressursene og dele rikdommen som genereres fra denne digitale økonomien?

Nei. Spar oss, vi orker ikke flere «internasjonale forpliktelser».

– Kan verdiene som kommer fra disse verdiene komme flertallet til gode, og bidra til bedre livskvalitet for alle?

Skal noen nye godt av verdier som er knyttet til persondata, så må det bli den egentlige rettighetshaveren til dataene, som er hver enkelt person.

Hvis Vedum mener at persondata er felleseie, må han mene at også personene er en fellesressurs som staten disponerer.

At vi blir behandlet som skattebetalende kveg er nå så. Men vi er da for svingende ikke statlig eiendom. Så lenge det varer.

– Jeg har ikke alle svarene her jeg står foran dere.

Nei, her er det tydelig at ingen i Finansdepartementet har tenkt grundig gjennom implikasjonene.

– Men jeg er overbevist om at vi må stille spørsmålene. Og finne svarene sammen.

Høringer, kommisjoner og en offentlig utredning? EU-lovgivning? Dette må det kastes mer penger etter, men la for all del Olga (96) slippe å dusje mer enn annenhver uke.

Så går Vedum tilbake i historien og snakker om den norske vannkraften. Viser frem bilde av Troll A og forteller om oljen og gassen. Flotte historier, med ekte visjonære i hovedrollene.

– Vi sikret nasjonal kontroll over verdiene og skattla senere inntektene fra dem, til fordel for hele det norske folk.

Persondataene våre skal altså under nasjonal kontroll. Formodentlig også med en slags hjemfallsrett da, hvis Facebook skulle forlate det norske riket i fremtiden? Persondataverdiene skal så pumpes inn i pensjonsfondet og deretter inn på Dow Jones til BlackRock og The Vanguard Group.

– Nå vil jeg knytte disse erfaringene til en refleksjon over det globale perspektivet, sier Vedum så.

– Næringslivet er globalt, og folk er mer sammenkoblet over hele verden. Vi har begynt å tenke globalt om skatt. Med suksess! Og vi jobber sammen globalt for å utvikle løsninger.

– Jeg har snakket om skatt som en god ting. Som finansminister vet jeg godt at mange ikke tenker på skatt på den måten. Men la meg understreke at rettferdige skatter er bra for samfunnet når de brukes til det beste for folket. Brasils formannskap i G20 har satt sult og fattigdom øverst på dagsordenen. Sammen med bærekraftig utvikling og en rettferdig energiomstilling.

Vi som faktisk har bodd i Brasil kan skrive under på at Brasils formannskap setter sult og fattigdom absolutt helt sist.

Det de setter først er å stjele mest mulig penger som kunne kommet de fattige til gode. Alle tiltak for fattigfolk blir gigantiske kleptoman-prosjekter på alle administrative nivåer, fra Planalto til lokalplanet.

– Jeg støtter Brasils agenda på det varmeste. Myndighetene trenger inntekter for å nå disse viktige målene.

Der har vi det. Han kunne bare sagt at han støtter myndighetenes plan for å fortsette å sende penger til banker i Karibia og Sveits.

– Tusenvis, millioner, milliarder av mennesker går sammen på digitale plattformer – og bare en håndfull selskaper kontrollerer dem.[…] tenk bare på hva kunstig intelligens kommer til å gjøre med potensialet til å generere enda mer inntekt fra denne dyrebare ressursen.

– […] bør vi ikke samtidig tenke at verdien som genereres ved å bruke vår felles eiendom, dataene våre, også bør komme tilbake til verdenssamfunnet? Til fordel for samfunnet som helhet?

– Ingen person eller land kan svare på det alene. Vi må fortsette å samarbeide internasjonalt og finne en felles tilnærming. Felles utfordringer krever felles løsninger.

Les: Jeg vil ikke ta ansvar for denne elendige tenkingen jeg presenterer her, dette er et ansvar vi må få pulverisert ved hjelp av en internasjonal skatteavtale. Som vi alle kan vise til mens vi unnskyldende bryter ut med et «våre internasjonale forpliktelser».

– Men jeg vil si at vår historie i Norge viser at det er mulig å skape og dele betydelige verdier fra naturressurser.

I løpet av talen er e-postadressene våre, GPS-posisjoner, pulsklokkedata og tweets virkelig blitt en naturressurs. Uvirkelig.

– Data er annerledes. Mens fysiske naturressurser kan beskattes nasjonalt av de enkelte landene, er den digitale verden global. Den trenger globalt samarbeid.

Make no mistake. Vedum jobber for den globalistiske agenda, en verdensomspennende kollektivistisk bevegelse, en iransk revolusjon på global skala. Med garantert tyranni som eneste resultat. Du blir ikke spurt, du blir tvangsinnmeldt. Men du får altså med deg ditt nettbaserte fotoalbum.

– Neste gang vi ser på telefonen, la oss alle huske verdien av dataene våre. Og at vi er en verdifull ressurs.

Det stemmer, vi er verdifulle. Fordi vi fortsatt et fritt folk. Derfor er vi ikke en ressurs for Vedum, den norske stat og deres globalistvenner i tyrannspire-klubben FN. Vi skal ikke beskattes som om vi var et fat med olje.

Persondataene våre er nettopp det: Våre.

– Vi må finne en rettferdig måte å fordele den økonomiske gevinsten fra bruken av dataene våre på, til fordel for dem som faktisk genererer ressursen. De sanne eierne. Menneskeheten.

Det kan virke som en bagatell. Men forskjellen på personopplysninger som eies av meg selv og personopplysninger eid av staten, som naturressurs, er fundamental.

Den eneste «rettferdige måten» er å la hver enkelt være herre over egne personopplysninger. Selv om vi velger å dele dem med Zuckerberg, gratis eller mot betaling, er vi fortsatt frie folk.

Med staten har vi ikke den luksusen at vi kan velge. Når makthaverne tar seg til rette, går friheten vår tapt, litt etter litt. I sneier, som i salamimetoden.

At staten vil trekke profitt ut av noe som tilhører din person, er en grenseoverskridende idé. Det er ikke lønn, det er ikke en oppdrettslaks eller noe regnvann bak en demning. Det er faktisk noe helt annet – opplysninger knyttet til din egen eksistens her på jorden.

Det er ikke bagatellmessig.

– Fotsopp er en enorm ressurs! Den tilhører menneskeheten, kunne Vedum hevdet.

Men menneskeheten kan ikke eie noe, det er absurd. Selv om vi mennesker er en del av menneskeheten, er vi ikke dens eiendom. Forskjellen er vesentlig.