Israel er foran oss i løypa. De har høstet erfaringer med terror og politisk vold som vi først nå har forutsetninger for å forstå. OL i München i 1972 hadde det preg som vi så i fullskala 7. oktober: Sadistisk tortur, ydmykelse av forsvarsløse, av jøder.

Den israelske statens ledere og det israelske folk er samstemte om at jøder aldri mer skal gå som sauer til slaktebenken. Mossad igangsatte derfor en operasjon for å hevne München-massakren.

Over hele verden ble de skyldige tatt ut, én etter én. Hevn er et annet ord for avskrekking. Israels fiender skal vite at hvis de dreper uskyldige sivile, vil de måtte betale den ultimate pris: Døden.

Det var samme kategori respons som dikterte USAs invasjon av Afghanistan.

Men Irak-invasjonen ødela noe av den moralske begrunnelsen, for det amerikanske sikkerhetsapparatet løy og visste at de løy om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Dermed utløste USA en kjede av begivenheter som har undergravd USAs stilling i verden. Okkupasjonen av Irak ble messy. I Syria ga Obama våpen til opprørere som viste seg å samarbeide med eller stille seg på IS’ side.

Denne politikken begynte med amerikansk støtte til Taliban. USA visste godt at det var radikale islamister de trente og ga Stinger-raketter. Målet rettferdiggjorde midlene: å påføre Sovjetunionen et nederlag.

Det er mulig å trekke en linje herfra til dagens stedfortrederkrig i Ukraina. Målet er det samme: å svekke Russlands kontroll med den eurasiatiske landmasse.

Det amoralske kom til syne i uttrekningen fra Afghanistan, for etter tyve år brød ikke krigspartet seg om hverken afghanere eller amerikanske liv.

Dette er den amoralske reise krigspartiet har foretatt under Demokratisk banner.

Som Mike Bentz sier til Winston Marshall: Det finnes to USA: imperiet og det virkelige USA, som består av levende mennesker. Imperiet bryr seg ikke om hvordan det går med vanlige amerikanere.

Venstresiden er med på ferden, og utenfor USA har de problemer med å selge krigene. Statsmediene i Norge har derfor konstruert en forestilling om at USA er Israels beste venn.

Men de radikale elementene som har overtatt Det demokratiske partiet er slett ikke venner av Israel. De skjeler heller til Hamas-mobben som står utenfor Capitol Hill.

Det samme har skjedd i Norge. Man skulle tro at 7. oktober ville vært en oppvåkning som rykket sentrum ut av driften mot Palestina. Men det motsatte skjedde. Dette er et alvorlig farevarsel for våre samfunn. Eliten har ingen motstandskraft mot radikal islam.

Man kamuflerer islamofilien bak menneskerettigheter, som brukes som våpen mot Israel.

Israelere har fulgt Vestens antisemittiske drift i mange år og har sett kursen. Gjennom de senere år har farten økt. Israels utenriksminister Israel Katz kan si til spanjolene etter anerkjennelsen av staten Palestina: Lengter dere tilbake til Al-Andalus? De ser hvor Europa er på vei.

Men våre ledere ser det ikke. De vil ikke se det. De er ute av stand til å se det.

De er opptatt av å messe om hvor farlig Israels gjenreisning av avskrekkingsevnen er.

Nå blir det farlig! Når demokratiet hevner en urett – det er da verden blir farlig!

Hvilken side hadde disse menneskene vært på under annen verdenskrig?

Det er den versjonen vi hører fra mediene og ekspertene de snakker med:

Når en terrorleder er innhentet av Israels rettferdige arm heter det: Nå blir det for alvor farlig, og Ismail Haniyeh var dessuten en pragmatiker og moderat, så ham blir det vanskelig å erstatte.

Man gjør aggressoren til offer, samtidig som man identifiserer seg med aggressoren. Det er en psykologisk dobbelthet som lammer både tanke og handlekraft.

Og dette har foreldregenerasjonen lurt barna til å tro på: Palestina blir den store saken, liksom Vietnam-krigen var det for oss på 1960-tallet. De later som om historien gjentar seg. Frigjøring! Igjen!

Men hvordan er det den islamistiske frigjøringen ser ut? Når Hamas sier at de kommer til å fortsette å kjempe til Jerusalem er befridd, hvordan vil så en slik befrielse se ut?

Overfor slike fiender og en slik ideologi forstår Israel at å gjenreise avskrekkingen er en tøff oppgave. Men de viker ikke tilbake av den grunn.

Vestlige ledere tror de kan operere i en krig uten å få blod på hendene. Yama Wolasmal sa på radio at Sde Teiman-leiren i Negev er Israels Guantanamo. Nettopp. For dén er vel nedlagt? Obama sa han skulle gjøre det, men det ble med løftene. USA vil ikke gi terrorister beskyttelsen det er å sette foten på amerikansk jord. Da kan advokater som kona til George Clooney reise sak mot den føderale regjeringen.

Vesten tror at alt er omkostningsløst. At man kan omfavne en «rettferdig» sak uten å betale prisen. De vil at Israel skal betale prisen.

Men jødene er ikke villig til å betale for Vestens dumhet. De har gjort det før, og gjør det aldri igjen.

Det er Vesten som taper denne kampen.

En dag kommer vi til å takke Israel for at de sto oppreist.

Selv befinner vi oss på knærne.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.