De siste årene har vi sett en markant økning i ungdomskriminaliteten i Norge, spesielt i større byer, som Oslo.

Dette fenomenet er bekymringsfullt, ikke bare på grunn av økningen i antall alvorlige kriminelle handlinger, men også fordi det involverer stadig yngre individer.

Hva ligger til grunn for denne urovekkende utviklingen, og hvordan kan vi som samfunn håndtere det?

En betydelig faktor som ikke kan ignoreres, er overrepresentasjonen av ungdommer med innvandrerbakgrunn blant dem som begår alvorlig kriminalitet. Dette er et komplekst spørsmål som berører sosioøkonomiske utfordringer, kulturelle forskjeller og manglende integrasjon.

Mange av disse ungdommene lever i marginaliserte områder med begrensede muligheter for utdanning og sysselsetting, noe som kan drive dem inn i kriminelle miljøer.

Men det er ikke bare dette som er årsaken, selv om politikere og media gjerne vil ha oss til å tro det.

Illustrasjonsbilde. Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
NB1 Modellklarert

Vi opplever nemlig en bekymringsfull trend der volden blant ungdom blir stadig mer brutal. Politiet rapporterer om flere knivstikkinger, skyteepisoder, voldtekter og gjengrelatert vold, ofte med svært unge gjerningspersoner involvert. Dette har skapt en debatt om hvordan vi best kan beskytte samfunnet, samtidig som disse ungdommene skal få hjelp til å komme seg inn igjen i samfunnet.

Forebyggende tiltak er avgjørende, mener politikere, politi og såkalte eksperter på området. De vil ha bedre ressurser til skoler, økt støtte til familier og mer omfattende integrasjonstiltak.

De ønsker også å se på hvordan rettssystemet håndterer unge lovbrytere. Mange politikere mener at dagens system ofte er mer fokusert på straff enn på rehabilitering, noe de mener kan føre til at unge gjengangere ikke får den hjelpen de trenger for å bryte ut av kriminalitetens onde sirkel.

For å møte disse utfordringene, kreves det noe mer enn en helhetlig tilnærming som involverer både myndigheter, lokalsamfunn og ikke minst familiene til de involverte ungdommene. Hvis vi skal kunne håndtere denne krisen effektivt, må vi forstå de underliggende årsakene til ungdomskriminaliteten og ikke gjøre alt mulig for å forsøke å skjule elefanten i rommet.

Det første punktet er oppdragelsen til mange av disse ungdommene. Foreldrene deres integrerer seg ofte veldig dårlig i det norske samfunnet, og lever i parallelle samfunn med helt andre kulturelle normer, skikker, lover og en annen religion enn hva som befinner seg i det norske samfunnet.

Det er selvsagt et enormt problem, fordi barn av slike innvandrerforeldre vil oppleve et unødvendig press. De må forholde seg til det norske, men også til det islamske som deres foreldre og slektninger holder i hevd.

For la det ikke være noen tvil om at det er barn av muslimer som opplever de største problemene med integrering i Norge og andre vestlige land. Dette fordi islam er en religion som legger til grunn at levemåten til land i Vesten er regelrett synd, og alle som ikke er muslimer, er vantro mennesker som man ser ned på.

Illustrasjonsbilde.
Foto: Claudio Bresciani / TT NYHETSBYRÅN / NTB

Men dette er et tema som politikere ikke tør å ta tak i. Det vil jo være rasistisk, ifølge deres egen rasismeparagraf, så de har på en måte malt seg inn i et hjørne. De kan ikke lenger ta tak i det åpenbare.

Det andre punktet er at barn som lever i et hjem hvor foreldrene praktiserer skikker og kultur fra ikke-vestlige land, naturlig nok vil være frustrerte og kjenne på utenforskap. Men mange av dem vil også kjenne på et hat mot Norge og det norske, fordi det er hva de indirekte blir lært opp til hjemme.

Veien ut i kriminelle gjengmiljø er veldig kort for mange av disse, og er man først havnet der, så blir veien ut igjen både lang og vanskelig.

Så har man de ungdommene som har med seg en psykisk ballast fra ubehagelige opplevelser i sine hjemland. Det er langt vanskeligere å fange opp disse, fordi de ikke stoler på det norske samfunnet og det helsesystemet vi har. Her snakker vi om tikkende bomber som en dag bare plutselig drar opp kniven og begynner å stikke på en trikk, i en gate eller på et NAV-kontor.

Til slutt har vi de enorme kostnadene innvandrere fører med seg. Ikke-integrerte innvandrere koster det norske samfunnet kolossale summer, og det er noe som politikere nødig vil snakke om. Ingen vil føre et innvandrerregnskap, av frykt for at sannheten skulle komme ut.

Hvordan skal man så løse dette problemet?

Svaret er ganske enkelt, og noe som har vært sagt av kloke hoder i mange tiår allerede. Innvandringspolitikken må skjerpes dramatisk. Vi kan ikke slippe inn så mange ikke-vestlige innvandrere som ikke er gift med nordmenn.

Norge må slutte å gi ut statsborgerskap på billigsalg, og flyktninger som kommer, må sendes hjem igjen så fort det er trygt hvis de ikke har integrert seg og kommet i jobb.

Det er ikke slemt eller rasistisk å mene dette, det er bare rett og slett sant.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.