Det var i mars at EUs energikommissær Kadri Simson satte 13. august som siste frist for å innføre EUs fornybardirektiv i Norge.
Truslene om straffetiltak har ikke ført frem.
«Jeg kan slå fast at fornybardirektivet av 2018 ikke vil bli implementert innen 13. august, ettersom spørsmålet om innlemmelse også skal behandles av Stortinget i tråd med ordinære prosesser. Stortinget er nå stengt for sommeren», skriver statssekretær Astrid Bergmål fra Arbeiderpartiet i en e-post til Klassekampen.
Høyres Mathilde Tybring-Gjedde liker svært dårlig at Norges energipolitiske konflikt med EU tilspisser seg. Hun mener Senterpartiets EU-motstand er grunnen til at Norge ennå ikke har innført EU-reglene.
– Det er ikke i Norges interesse at interne stridigheter i regjeringen hindrer oss å ta inn EØS-relevant regelverk. Det skader norsk næringsliv og konkurransekraft, sier hun.
Tybring-Gjedde viser til at direktivet blant annet handler om andelen fornybar energi i kraftproduksjon og tempo i utbygging av fornybar kraft – som hun mener bør være ukontroversielt.
– Jo lenger vi faller bak, jo større forskjeller er det mellom spillereglene som næringslivet i Norge og EU må følge. Det skaper uforutsigbarhet for norsk næringsliv når norske politikere ikke klarer å bli enige om EU-regelverk fra 2018, sier Tybring-Gjedde.
Hun tror reaksjoner fra EU først og fremst vil komme i form av manglende samarbeidsvilje, heller enn konkrete straffetiltak.
Einar Frogner, leder i Nei til EU, mener Norge på prinsipielt grunnlag ikke må la seg herse med av en EU-kommissærer.
– Det er en selvfølge. Norske politikere bestemmer når Norge tar avgjørelser. Det skal ikke dikteres fra EU, sier Frogner.