Rim Chawwa  skriver om sin opplevelse av Gazakrigen og det hun oppfatter som den «brutale virkeligheten om Norges UD regler for opphold».

Chawwa forlot Gaza og dro til Norge etter det hun beskriver som et umulig valg.

– Jeg hadde valget mellom å ofre alt for å bli hos mine barn eller å forsøke å sikre en vei ut av Gaza, sier hun til Utrop.

Den palestinske moren beskriver sine forsøk på å få hjelp fra norske myndigheter som nytteløse.

– Jeg henvendte meg til norske myndigheter, UDI og Utenriksdepartementet for å be om hjelp. Svaret var nedslående. Jeg ble fortalt at reglene for asyl og familiegjenforening var ufravikelige, uten hensyn til den humanitære katastrofen i Gaza, sier hun.

Chawwa mener den norske regjeringen er nødt til å legge press på Egyptiske og israelske myndigheter for å få ut familier til norske statsborgere.

– De må få komme til Norge. Når krigen tar slutt, vil de vende tilbake. De har ikke noe ønske om å bli asylsøkere, sier hun, og legger til:

– Om Palestina var fritt, ville ingen av oss palestinere vært tvunget til å søke ly i Norge. Alle ønsker å forbli i sitt eget hjemland, for meg er det Palestina.

Hun mener Norge er medskyldig i okkupasjonen av Palestina ved å fortsette støtten til Israel med våpen og investeringer, og hevder hennes egen sønn kanskje fortsatt kunne vært i live hvis Norge hadde valgt en annen vei.

– Palestinere åpnet sine hjem for jøder som ble forfulgt og drept i sine europeiske land. Gjestfriheten den gangen straffer oss fortsatt, 76 år etter Nakbaen, avslutter hun.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.