Gjennom tre større artikler har jeg analysert hvordan Norge fikk et politisk/finansielt adelskap som gjorde Norge til et lydrike av EU, FN og WEF for deres egen vinnings skyld, og gjennomfører hva det skal være av politiske revolusjoner i samfunnet vårt helt frakoblet folkeviljen: Masseinnvandring, flerkultur, bompenger, islamisering, EU-proxymedlemskap, strømkupp, vindkraft, moms, sykehusreformer, klimapolitikk og statlig luksus-jåleri er bare noen eksempler på politikk som ruller ustoppelig videre med folket som tilskuere og debitorer.

Bakgrunnen for fremveksten av dette adelskapet – eller eliten, om du vil – var som tidligere beskrevet nær uunngåelig: For de som står på toppen av demokratiet, har demokratiet nemlig ingen fordeler. Hvert valg er et problem og en trussel. Lysten til å beholde makta, pengene og prestisjen er uimotståelig, for makt korrumperer. Derfor er demokratiet en ustabil konstruksjon som bare kan opprettholdes hvis det styres av nøysomme, erfarne folkevalgte uten egeninteresse. Slike politikere finnes knapt i dag, og de få som finnes, er sjanseløse mot dagens profesjonelle broilere med det rette nettverket.

Lottogevinsten fra Nordsjø-oljen kunne gjort Gerhardsens nøysomme Likhets-Norge til et veldrevet, skatte-, avgifts- og momsfritt paradis for landets befolking og næringsliv. I stedet skjedde det motsatte, for penger er makt, og når «gratis» penger strømmer inn, korrumperer det alt og alle. Oljeformuen var en gavepakke til de mest kyniske, selvopptatte og egoistiske individene i politikken, og de vil ikke dele med noen andre enn vennene sine. Trenden mot adelskap bare eskalerer over hele EU. Men hvor vil dette ende? Det skal den femte og siste artikkelen i serien handle om.

Bare klimaforskere og oldtidens orakler kan spå fremtiden

Å analysere samtiden basert på historie, bakgrunn og faktiske resultater er ikke vanskelig. Man må bare legge til side aktivisme, ønsker, drømmer og egenvilje, og se ting objektivt i sammenheng, så finner man fort svarene og hvor det bærer. Det er derfor jeg får rett så skremmende ofte – noe som gjør meg til ren gift for adelskapets maktstruktur. Vi lever nemlig i en samtid hvor ærlig analyse basert på fakta er helt uønsket og irrelevant. Adelskapet som styrer Norge, vil ha eventyr, selvbekreftelse og EU-adelens vennskap, ikke fakta eller sannhet.

De som sitter på toppen av makta i Norge, blir derfor en stadig mer lukket sfære av kjendiser, slektninger, venner, politikere og finansfolk som til sammen passer på at ingen «reaksjonære» får tilgang i loopen. Man aksepterer bare analytikere og forskere som følger elitens samfunnsprosjekt – hvilket alltid innebærer mer makt, penger og prestisje til eliten selv. Alle andre ignoreres, uansett hvor mye vitenskap, matematikk, fakta eller dokumentasjon de måtte publisere. Norges elite er i stedet opptatt av «fremtidsfakta»: Forskning som viser hvor utrolig, fantastisk vellykket Norge vil bli hvis de får beholde makta og gjøre som de vil med samfunnet.

Jo da, Norge er fortsatt et demokrati: Vi har valg, fortsatt en tredeling av makten og fortsatt ytringsfrihet. Hvis man føler seg sensurert i dag, så har man glemt fortidens samfunn: Helt opp til 1980-tallet hadde Norge bare en statskanal, og skulle du nå ut til publikum i 1995, var fortsatt en bruskasse på torget eller leserbrev i avisen eneste mulighet. Nå kan man samle hundretusenvis av tilhørere i sosiale medier, selv uten noe interessant å si.

Ytringsfriheten og ytringsmulighetene er altså langt større i dag enn da Gro tok over og var redd for å miste kontrollen over hva folk blir fortalt. Og fortsatt er det mulig å avsette hele Stortinget, elitepolitikere og deres politiske prosjekter gjennom valg – folk skjønner det bare ikke, og vil ikke gjøre det, fordi elitens enorme propagandaapparat forteller folk at det vil være reaksjonært, høyreekstremt, ondskapsfullt og skape splittelse, terror, uro, vold, kriminalitet og fattigdom. Fremtidsparadiset vil glippe! Samfunnet vil angivelig gå under uten elitens myndige og visjonære styring! Alarm!!

Adelskapet gikk for langt i USA

Siden år 2000 har svenske velgerne styrket dette adelskapet ved å la dem gjennomføre sine farlige samfunnseksperimenter. Det har skapt splittelse, terror, uro, vold, kriminalitet og fattigdom, og fremtidsparadiset velgerne ble lovet, er tapt for lengst, siden det bare var et luftslott bygget på klassisk politisk propaganda. Dårlig politikk gir dårlige resultater, og dårlige resultater er et bevis på dårlige politikere med dårlig politikk. Verre er det ikke.

Den 20. januar 2017 hadde velgerne i USA fått nok av Washington-adelskapet og deres finans-kumpaner, som robbet hele arbeiderklassen for pensjoner, sparepenger, husdrømmer og fremtid under finanskrisen i 2008. Ni år senere valgte de ikke-politikeren Trump, som lovte dem å gå tilbake til de politiske løsningene som fungerte før globalistene tok makten: Nasjonal politikk. Selvråderett. Selvstendighet. Frihet. Sette egne borgere først. Passe landets egne saker. Den slags!

Da gikk alarmen hos globalist-eliten for alvor, og absolutt hele maktapparatet deres av kjendiser, venner, slektninger, forbindelser, journalister, redaktører, nyttige idioter og lojale logrebikkjer ble aktivert med ett mål for øyet: Skape splittelse og gjøre politikken til et skjebnespill mellom det gode og det onde. Lys og mørke. Demokrati og diktatur. Oss eller undergang, slik adelskap har gjort i 5000 år.

Å beskytte demokratiet med antidemokratiske midler og primitiv propaganda

Strategien bak å redusere demokratiske valg til et spørsmål om godhet og ondskap i stedet for å diskutere politiske spørsmål, er tilkjent valgstrategen for USAs Democrats, Alejandro Verdin. Det er en manipulativ metode for å få velgerne til å glemme politiske spørsmål og frie valg, og heller ta dem som gisler med primitiv moralisme. «Er du for de gode, eller for de onde?».

I 2022 ble denne strategien lansert for alvor da Joe Biden i en tale beskrev kampen mot Trump som en «kamp for demokratiet». Strategien var å skape splittelse, sverte den onde Donald Trump, hans ondskapsfulle velgere og deres ondskapsfulle planer om å ødelegge Amerika og demokratiet. Det ble slutt på å snakke om politikk eller drive svilisert debatt. Ingen hovedstrømsmedier publiserte hva Trump og Republikanerne ville, de publiserte kun personkarakteristikker og advarsler, og det gjør de fortsatt.

Avisoppslagene handler aldri om hvem som tjente på Trumps fall i 2021, men dreier seg skremmende ofte om hvordan demokrati, velgere og frie valg har blitt en trussel mot demokratiet, stabilitet og fremtid. Man ser det samme i EU, hvor en demokratisk bølge av opposisjon mot globalisme, grønn sosialisme og svart islamisme har skyllet over landene, men blir slått ned gang på gang med rå makt, mens selverklærte udemokratiske krefter får spre seg helt fritt.

Europas elite var derfor ikke sene om å adoptere denne svart/hvitt-strategien, hvor ondskap plutselig var grunnlaget for alle partier og bevegelser som var mot den sittende eliten og deres eksperimentelle politikk. De som kritiserte det sittede adelskapet, ble redusert til høyreekstreme, rasister og antidemokratiske krefter. De som sier noe annet, leverer nå «fake news» og «konspirasjonsteorier», og de som vil velge noe annet gjennom demokratiske valg, representerer en «trussel mot demokratiet».

Ingen medier tar tak i hvor antidemokratisk slik valgpåvirkning faktisk er – fordi media er fulle av kompiser av adelskapet. Og denne metodikken for å gjøre demokratiske valg til en kamp mellom godt og ondt, gjenspeiler totalitære diktaturers jakt på dissidenter, samfunnsfiender, opposisjonelle, «kontrarevolusjonære «, kakerlakker og rotter. EU-eliten er de antidemokratiske kreftene. Jeg tror de skjønner det selv, men hensikten helliger midlet, siden de tross alt er overmennesker.

Mannen i midten

Jeg er ikke et normalt menneske: Jeg bryr meg ikke om penger, personkarakteristikker eller om folk liker meg eller ikke. Jeg er ikke særlig sosial, har ingen ambisjoner, ingen behov for anerkjennelse, prestisje eller karriere, bryr meg ikke om status, priser, medaljer eller jåleri, og kan ikke kjøpes, overtales eller manipuleres – siden det tross alt har vært jobben min å manipulere andre gjennom 20 år i reklamebransjen.

Siden jeg er relativ røslig, med bakgrunn fra vaktbransjen, fungerer heller ikke raseri, press eller trusler på meg. Jeg er kort og godt knapt menneskelig – og fungerer ikke som normalt overfor makt, penger og prestisje. Men jeg er en lovlydig, anstendig og kompromissløs forsvarer av demokrati og ytringsfrihet – det derfor er jeg er så farlig for elitens innavla jålebukker: Til tross for at jeg har vært politiker, skribent og forfatter i over to tiår, finner du ikke et eneste intervju med meg noe sted.

Bevares: Du finner mange artikler, saker, karakteristikker, meninger og til og med teaterstykker OM meg:  Wikipedia, masteroppgaver, leserinnlegg, kommentarer og karakteristikker finnes i fleng der ute, men legg merke til én ting: Jeg er aldri involvert og er aldri blitt spurt. Alle mener noe om Kent Andersen, men ingen har snakket med ham, og ingen kjenner ham: Ingen features, ingen dybdeintervjuer, ingenting. Jeg tror jeg har norgesrekorden i å være et politisk spøkelse i levende live.

Og alt dette skjer fordi jeg har en tendens til å få rett, fordi jeg utelukkende driver med nøktern analyse. Jeg mener ingenting: Jeg bare finner og presenterer fakta, muligheter, sammenhenger og interpoleringer, og det kan ikke slippes løs i rampelyset. Derfor kan jeg sannsynliggjøre at statsministeren vår er korrupt, uten at så mye som en lokalavis påpeker det. Jeg kan skrive bøker om kollektivt massehysteri som vil ødelegge samfunnet, uten at noen blir nysgjerrig. Jeg kan varsle i bokform at det vil komme et energikupp fra kyniske profitører som vil ødelegge folks økonomi, og ingen medier vil spørre hvordan jeg visste det. Så farlig er jeg.

Og jeg skjønner at dét skremmer folk. Jeg skjønner hvorfor jeg er mislikt. Og etter som årene går, får jeg mer og mer rett, og blir mer og mer mislikt – akkurat som Hege Storhaug, som nå er minst like spøkelses-ignorert og mislikt fordi hun beviselig hadde rett i alle sine advarsler. Selv sluttet jeg å bry meg om hva andre mener og sier for ti år siden. Jeg er helt fristilt og kan si sannheten uten hensyn eller taktikkeri. Og derfor kan jeg avsløre sammenhengene og bakgrunnen for samfunnskuppet fra globalist-eliten – helt fra Gro & co. og opp til hennes lydige koffertbærer Jonas Gahr Støre, og analysere hvor det bærer derfra.

Så hvor bærer det herfra?

Skal man forstå hvor det bærer for EU og Norge, må man ignorere absolutt alt som blir sagt, påstått, lovet og ønsket. Det er irrelevant. Det eneste som teller, er hva ledere faktisk gjør, de nøkterne resultatene og hvor de peker. Ikke hør på hva de sier. Se heller på hva de gjør mot deg. Kombiner det med menneskelig adferdspsykologi og flokkmentalitet, samt at politikken tiltrekker seg mennesker som søker makt, penger, prestisje og selvutvikling, hvor mennesker med klare psykopatiske og narsissistiske trekk har en klar fordel, så blir det noe lettere å spå fremtiden:

EU-eliten og globalist-adelskapet vil ALDRI gi seg. De vil aldri innrømme feil, aldri ta skylden og aldri gi opp utopiene og målene sine, for dette er fanatikere med en livsoppgave. Uansett hvor galt det går under deres regime, vil de alltid skylde på opposjonen, som har ødelagt fremskrittet. Og derfra vil de sikkert justere kursen og politikken for å bevare makta, for det er tross alt det eneste som teller, men det kommer neppe noen store kursendringer.

Globalister er nemlig ikke politikere. De er opportunister i en revolusjonær bevegelse med revolusjonær fanatisme og maktlyst. Hvis du ikke har skjønt det ennå, så kommer du til å skjønne det i 2050, men da er det for seint å gjøre noe med det.

Kjøp eboken av Kent Andersen her!