Joe Biden har lagt frem et forslag til reform av høyesterett. Det er et kamuflert angrep på forfatningen. Venstresiden godtar ikke at et konservativt flertall kan omstøte lover de går inn for, som Roe vs. Wade, abortloven. Demokratene vil øke antall dommere, innføre aldersbegrensning og oppheve en lov om presidentens immunitet som hindrer lawfare mot Trump.

Hensikten er åpenbar og det er dristig av Demokratene å fremme en så kontroversiell lov før et valg. Høyesterett står høyt i de fleste amerikaneres bevissthet. Men ikke hos venstresiden. De respekterer kun vedtak de er enig i og beskytter deres maktdominans.

Opphevelse av immunitetsloven er en ren maktdemonstrasjon. Biden har påberopt seg såkalt executive privilege, og nektet å utlevere lydbåndopptak av samtalen med spesialetterforsker Robert Hur. Men hans justisminister nekter Peter Navarro og Steve Bannon samme rett. De måtte i stedet i fengsel.

Også mange jurister reagerer på vilkårligheten i rettsanvendelsen. Demokratene kamuflerer maktmisbruket med slagordet om at ingen er hevet over loven. I virkeligheten betyr det det stikk motsatte: Demokratene er hevet over loven.

Hvis presidenten skulle være strafferettslig ansvarlig for sin embetsutøvelse ville det gjøre presidenten til fritt vilt når han går av. Det er en invitt til borgerkrig.

Men Demokratene synes å sikte mot at ingen andre skal komme til makten noen gang. De blir sittende til evig tid, igjen akkurat det samme som de anklager Trump for.

Det er neppe Biden selv som har skrevet kronikken i Washington Post. Han er ikke i stand til å formulere noe som helst. Han var nær døden under et besøk i Las Vegas 17. juli.

Biden foreslår å begrense tiden høyesterettsdommerne kan bli værende i vervet til 18 år, ifølge Det hvite hus. I tillegg foreslår han en grunnlovsendring for å fjerne den brede immuniteten til presidenter, et forsøk på å omgjøre domstolens nylige kjennelse som støttet Trumps påstander om omfanget av immuniteten.

– Denne nasjonen ble grunnlagt på et enkelt, men dypsindig prinsipp: Ingen er over loven. Ikke presidenten i USA. Ikke en dommer i USAs høyesterett. Ingen, skriver Biden i en kronikk i avisen Washington Post mandag.

Foreslår etiske regler

Biden foreslår også å innføre et bindende etisk regelverk for USAs høyesterett.

I motsetning til andre medlemmer av USAs føderale rettsvesen, er ikke høyesterettsdommerne bundet til noen etiske retningslinjer. De er forpliktet til å oppgi inntekter utenfor jobben samt enkelte gaver, men mat og annen «personlig gjestfrihet» som overnatting i en persons bolig er generelt unntatt denne regelen.

Domstolen vedtok sitt første etiske regelverk i november i fjor etter avsløringen av at dommer Clarence Thomas hadde tatt imot reiser fra en velstående person.

Domstolen ble også varslet om at dommer Samuel Alito hadde flagg heist utenfor sine hjem i Virginia og New Jersey som kan tolkes som en støtte til Trumps forsøk på å omgjøre valgresultatet etter tapet mot Biden.

Kritikere mener imidlertid at det nåværende regelverket ikke er tilstrekkelig da det lar dommere selv avgjøre om de er inhabile i en sak og ikke har noen mekanismer for å håndheve reglene.

Vanskelig å få støtte

Reformforslaget kommer en uke etter at Biden kunngjorde at han ikke stiller til gjenvalg som USAs president og støttet visepresident Kamala Harris som demokratenes nye presidentkandidat.

Reformplanene kommer etter en rekke kontroversielle avgjørelser i domstolen, som blant annet har fjernet den føderale retten til selvbestemt abort og blokkert flere deler av Bidens politiske agenda – blant annet i saker som handler om immigrasjon, studielån, vaksinekrav og klimapolitikk.

Biden må få flertall for en lovendring for å pålegge høyesterett terminbegrensninger og etiske retningslinjer, men det er usannsynlig at en slik lov blir godkjent i den delte Kongressen.

Bidens forslag om at det å ha vært president ikke garanterer immunitet mot føderal straffetiltale, rettssak, domfellelse og straffeutmåling, blir trolig enda vanskeligere å få vedtatt. En slik grunnlovsendring vil nemlig kreve støtte fra to tredjedeler av begge kongresskamre eller en konvensjon fra to tredjedeler av delstatene fulgt av en ratifisering fra 38 av de 50 delstatsforsamlingene.

USAs høyesterett besluttet i juli at Trump, som står overfor en rekke rettssaker, ikke kan tiltales for handlinger han gjorde som president, kun som privatperson. (NTB)

Den illiberale pressen har gjort Clarence Thomas og John Roberts til hatobjekter. Hva De liberale dommerne foretar seg er et ikke-tema. De er hevet over kritikk.

Justisminister Merrick Garland tillot demonstranter å defilere forbi privatboligen til Brett Kavanaugh, stikk i strid med loven og det var nære på at han ble drept. Men det gjør ikke inntrykk på Biden-regimet. Clarence Thomas har en imponerende karriere bak seg, men det spiller ingen rolle. Han er på feil side.