Det stadig mer desperate narkokommunist-regimet i Venezuela har stengt grensene og nekter utenlandske observatører innreise, før søndagens presidentvalg. President Nicolás Maduro er under kraftig press fra en historisk sterk opposisjon.

En hovedforskjell fra tidligere valg er at opposisjonskoalisjonen har skjønt at boikott ikke er den beste taktikken, selv om valgene er manipulerte.

Maduro har brutt president Bidens Barbados-avtale om frie valg på en rekke punkter. Avtalen ble signert i bytte mot at sanksjonene mot Venezuela ble avsluttet. Bruddene førte til at de ble gjeninnført etter bare seks måneder.

Bitcoin for demokrati

Hvor utrolig det enn kan høres ut, er bitcoin en faktor i årets valgkamp. Ifølge flere venezuelanere Document har snakket med i nabolandet Colombia, har den svarte bitcoin- og dollarøkonomien styrket seg markant siden 2018. Dette til tross for forbudet mot utenlandsk valuta.

Dette er svarte penger regimet ikke klarer å kontrollere og som kommer fra de rundt 7,7 millionene som har reist fra Venezuela og som sender penger hjem digitalt og via andre uformelle kanaler.

Illusjonene om Chavez’ bolivarianske revolusjon er definitivt parkert. Folk har lært å snu den vanskelige situasjonen til egen fordel i den parallelle økonomien som nå har hatt tid til å vokse seg sterk.

– Regjeringen kan ikke lenger kjøpe velgere og stemmer like enkelt som før. Folk klarer seg bedre. Det er en stor og synlig forskjell i rikdom fra tidligere. Da jeg forlot Venezuela gikk folk i fillete klær, alt var nedkjørt, forteller en av kildene våre, som ikke vil ha navnet sitt på trykk.

– Slik var det ikke lenger da jeg nylig var hjemme for å fornye identitetspapirene mine.

Hun tror det vil bli «ekstremt farlig hvis opposisjonen vinner».

Hvis Maduro blir avsatt og alt går fredelig for seg, regner hun med at det tar minst et år før situasjonen stabiliseres nok til at familien kan flytte tilbake til Venezuela.

– Forbereder seg

Den Brasil-baserte frilanskorrespondenten Roar Nerdal skriver i en kommentar på Facebook at det det er tydelig at Maduros side «forbereder seg på å erklære valgjuks hvis de taper».

Tidligere i valgkampen sperret regjeringen et 60-talls medier og to faktasjekk-nettsteder, som ulikt vår hjemlige propagandasentral Faktisk.no tydeligvis også faktasjekker i regimets disfavør.

Internettleverandørene er underlagt streng kontroll. Presidenten kontrollerer TV-kanalene. Mandag denne uken stengte han seks nye nettaviser, og enda en faktasjekker.

X er fortsatt ikke sperret, og er i motsetning til hva kritikerne av Elon Musk vil hevde, nå det viktigste verktøyet for å bringe demokrati tilbake til landet med verdens største oljereserver.

Ifølge valgprognosene fra tre meningsmålingsinstitutter ligger president Maduro an til å lide et knusende nederlag. (Grafikk: Poll Tracker, Americas Society/Council of the Americas.)

Det var FANB, Venezuelas væpnede styrker, som i går tidlig kunngjorde at grensene er stengt. 18. juli ble det gitt ordre om «streng kontroll», men ikke nevnt noe om en planlagt full nedstenging.

I et videoinnlegg ser vi Cayetana Álvarez de Toledo fra det konservative spanske partiet Partido Popular inne fra et fly på flyplassen i Caracas. Hun forteller at delegasjonen hennes er nektet innreise og at de skal deporteres, basert på «absurde anklager».

– Dere må ikke være redde, gå ut og stem massivt på søndag. Lenge leve friheten, lenge leve et fritt Venezuela! avslutter hun videoklippet med.

Også tidligere president Mireya Moscoso i Panamá, den colombianske senatoren Angélica Lozano Correa, tidligere borgermester i Bogotá, Claudia López og tidligere visepresident Marta Lucía Ramírez fortalte at de enten ble deportert eller kastet av flyet før avgang til Venezuela i går.

– Vi må ikke være redde for å konfrontere diktaturet i Venezuela og trusselen fra narkotikahandelen som plager regionen vår. Venezuelas sak er også Colombias sak, uten demokrati i Venezuela blir det ingen fred i Colombia, skrev Ramírez på X.

Politikken har lange tradisjoner for å samle folkehav i Venezuela. Her fra en nylig markering for opposisjonskandidaten Edmundo González Urrutia og hans makker María Corina Machado i hovedstaden Caracas. (Foto: Skjermdump/X)

Stengte luftromme

Ombord på flyet fra Panamá, som ikke fikk ta av før politikerne forlot kabinen, var også ekspresident Vicente Fox fra Mexico. Han sa til Reuters at Maduro stengte luftrommet for alle fly fra selskapet Copa, slik at avganger til Caracas ble flere timer forsinket.

Samtidig melder brasilianske medier at Lulas sosialistregjering har fått sin valgobservatør, tidligere utenriksminister Celso Amorin, inn i Venezuela uten problemer.

Rammer velgere i eksil

De stengte grenseovergangene rammer venezuelanske velgere i Colombia og Brasil, som hadde tenkt å reise over for å stemme i helgen.

Fra før er det kjent at det er blitt svært vanskelig for venezuelanere i utlandet å få registrert seg for å stemme ved konsulatene. Eksil-venezuelanerne utgjør en betydelig velgerblokk av de i alt 21,4 mill. velgerne, men i mai hadde færre enn 70.000 fått registrere seg.

Ifølge meningsmålingsinstituttet Ipsos i Caracas taper opposisjonen minst en million stemmer på dette tiltaket fra regimet. Det føyer seg inn i rekken av «salamipølse-kutt» (rebanado) der Maduro-regimet snitter av stemmer fra utfordrerne, i små porsjoner.

Meningsmåling blant 1800 registrerte velgere utført av Caracas-baserte Instituto Ipsos 5.-11. juli. Feilmargin +-1.8%. Tallene tar høyde for at det er blitt vanskeligere for venezuelanere å registrere seg som velgere, spesielt i utlandet. (Tabell: America’s Quarterly)

Når opposisjonspolitikerne er på reisefot sørger Maduros allierte for å blokkere motorveier og angripe kortesjen. Opposisjonsleder María Corina Machado har jevnlig måttet gå strekninger til fots, beskyttet av velgere, for å komme til neste valgkampmøte. Regimet nekter henne dessuten å fly, til og med privatfly er verboten.

Hoteller og restauranter, til og med enkle gatekjøkken som selger empanadas og som har hatt opposisjonspolitikere som gjester, stenges av regjeringen. Til skrekk og advarsel.

For en uke siden ble to biler som ble brukt av Machados følge i valgkampen griset til med oljemaling og oljeslanger og bremseledninger kuttet av.

Maduro-regimet går detaljert til verks for å ødelegge valgkampen for opposisjonen. (Foto: Privat/X.)

Høyesterett har gitt Machado 15 års forbud mot å stille til valg. Til tross for sanksjonene er hun den faktiske lederen av opposisjonskoalisjonen,. Han som måtte stille som vikar til presidentkandidaturet, den tidligere diplomaten Edmundo González Urrutia, spiller andrefiolin.

Machado avviser likevel i et intervju med BBC denne uken at det er hun som blir den de facto presidenten hvis opposisjonen vinner.

– Du er den utsendte!

Machado blir sett på som en redningskvinne av det store flertallet av venezuelanere som ønsker friheten tilbake etter 25 år under chavismo – den avdøde president Hugo Chávez’ visjoner for kommuniststyre som har mislykkes fundamentalt i å gi folk et bedre liv.

På videoer i sosiale medier kan vi se at det er en nærmest religiøs personkult rundt Machado, med gråtende kvinner som kaller henne La enviada – Den utsendte (fra Gud).

Det kan minne om hvordan velgerne forgudet den tidligere kuppmakeren Hugo Chávez da han ble president.

Både Machado og González bærer kjeder med kors utenpå klærne mens de driver valgkamp. Maduro har derfor også funnet Jesus i det siste, og svarer opposisjonen ved å kalle seg en «Kristus-pilgrim».

🇻🇪 | En Venezuela hay una tiranía y no hay condiciones para unas elecciones. Pero por primera vez en décadas hay un verdadero liderazgo antisocialista con ideas claras.

La gente grita: "María Corina no nos queremos ir… No nos queremos ir".

Hay entusiasmo y esperanza, algo que… pic.twitter.com/HUOE5D5Htq

— Emmanuel Rincón (@EmmaRincon) June 17, 2023

Leder til tross for lovnader om skatt

Opposisjonen ønsker å forby elektroniske stemmemaskiner, innføre markedskapitalisme og er åpne om at det må innføres et fungerende skattesystem.

I et filmklipp som sirkulerer skremmes velgerne med at Machado og González vil sparke flere titalls tusen offentlige ansatte. De rundt regnet 20 prosentene av befolkningen som er i posisjoner med tilgang til den offentlige pengesekken, er Maduros kjernevelgere.

Til tross for dette ligger opposisjonen historisk godt an på meningsmålingene. De nyeste fra juli viser at et sted 60 og 70 prosent av velgerne vil stemme på Edmundo González.

Imens skylder Maduro på utlendingene og kaller internasjonale medier og nyhetsbyråer for «søppel». Han mener det foreligger en internasjonal konspirasjon for «å sverte Venezuela».

I forrige uke truet han desperat med at det vil bli blodbad og borgerkrig i landet hvis han ikke gjenvelges. En borgerkrig han mener «fascistene» vil stå bak, selv om det er han selv som kontrollerer de væpnede styrkene.

Tidligere diplomat valgt som Venezuelas opposisjons­kandidat