Erling Marthinsen 
«De står med fingeren ved avtrekkeren. I OL-byen Paris har tungt bevæpnede soldater og politi tatt over gatene – og de er klare.»
Slik beskriver VG situasjonen i OL-byen Paris. Dagen etter åpningsscenen er hele byen i helspenn. Frykten for terror fører til at hele byen oppleves som en krigssone. Det er virkelig herlig med et OL i Europas migranthovedstad!
I går kveld fulgte jeg deler av åpningsseremonien, helt til at jeg ikke orket mer. OL-ilden ble overlatt fra Zinedine Zidane til en ung gutt med mørk hudfarge. Senere overtok en parcour-utøver flammen, han var kanskje hvit i huden, og derfor iført en svart maske.
Selv can can-showet manglet takt og presisjon, som en gammel offiser var jeg i ferd med å gi opp.
Heldigvis ble jeg sittende inntil en kvinne med skjegg (eller en mann i kvinneklær?) opptrådte. Han/hun sang be my lover, jeg tenkte bare: Nei takk. Frankrike har egentlig ikke vært så marinert av woke som resten av Vesten, men dette ønsker tydeligvis Macron og OL-ledelsen å gjøre noe med.
Paris skal liksom vise seg fra sin beste side under OL, men hvem ønsker å reise til en krigssone?
– Når jeg kjører gjennom byen, ser det ut som om vi er i en autoritærstat, og at vi befinner oss i en unntakstilstand.
Dette sier Johanna Fränden, kommentator for svenske Aftonbladet som har bodd i Paris siden 2012.
Sist jeg besøkte Paris var i 2005, det eneste jeg satte pris på allerede den gangen var å besøke graven til Napoleon.
I alt er 75.000 soldater, politi og sikkerhetsvakter utplassert i Paris for å sørge for sikkerheten under det som egentlig burde vært en idrettsfest. Det er den største mobiliseringen i Paris siden andre verdenskrig. Men det er ikke nazister som truer den franske hovedstaden nå.
Det har gitt et helt spesielt bybilde, som ikke umiddelbart er lett å assosiere med idrettsglede og jubel.
Dog vil det nok oppstå jubel hvis terror faktisk rammer OL-byen: Det vil trolig runge Allahu Akbar i Paris’ gater.
Representanter for ISIS-K, som er Den islamske statens representanter fra Pakistan og Afghanistan, har allerede blitt pågrepet for planlagte terrorangrep under OL i Paris. Siden frykten for større terrorangrep er såpass tydelig, vil mindre hendelser som gjengvoldtekter, vold og drap trolig bli ignorert av verdenspressen.
Men terroristene har en utfordring: Selv på Metro-banen er det gjerne fire, fem bevæpnede betjenter – i hver eneste vogn. Politibåter beveger seg frem og tilbake på Seinen.
Paris er dog en stor by, og å beskytte alle kvartaler er umulig. Man skulle nesten ønske at noen tok en tur til Invalidedomen og fikk liv i Napoleon igjen. Han kunne trolig skapt ro og orden på sakene.
Tidligere i år opplevde vi kaoset rundt Eurovision i Malmö, som også krevde store politistyrker fordi muslimer og jødehatere ikke kunne tåle at Israel deltok i konkurransen. Norske artister av den mest foraktelige sorten sto først i køen for å støtte regjeringen i sin avsky for Israel, som faktisk forsvarer sitt eget land etter et grufullt terrorangrep.
From the river too the sea har blitt venstresidens nye slagord. De kunne like gjerne ropt Heil Hitler.
Kristendommen ble også hånet, med en LHBTQ-fremstilling av nattverden. Islam slapp billig unna, selv om det er islam som har ført til 75.000 bevæpnede sikkerhetsfolk i Paris. Dette skapte reaksjoner, her av Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti.
Vi er vitne til den vestlige sivilisasjonens totale og selvpåførte forfall. Som journalist er det interessant, men som menneske, europeer og far, så er det intet annet enn trist.
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!
