Falt jeg nettopp ut av et kokosnøttre? Hvordan skal man ellers forklare den svimmelheten mange av oss føler i forbindelse med kroningen av Kamala Harris – og de forvrengningene som nå gjøres.
Målet later tydeligvis til å være å fremstille henne som de kriserammede Demokratenes – om ikke også selve det amerikanske demokratiets – redning?
Slik innleder viseredaktør Fraser Myers en kommentar i Spiked. Spiked er egentlig en sosialistisk nettside, med de har aldri akseptert woke-ideologien, og har derfor vokst i popularitet også blant konservative lesere.
Harris brukte bare noen dager på å sikre seg flertall blant delegatene som skal velge Demokratenes nye helt under kommende landsmøte i august. Millioner av velgere blir totalt ignorert. Selv ekteparet Obama har resignert – og støtter nå Harris.
Regimemedier over hele Vesten slenger seg lydig på, og fremstiller den totalt ubrukelige og historisk upopulære visepresidenten som en helgen. Norske aviser er som alltid blant de verste, med noen få utstøtte og hederlige unntak.
Harris er en politiker som utstråler negativ karisma. Hun snakker som en blanding av en kalifornisk selvhjelpsguru – hennes yndlingsaforisme er «What can be, unburdened by what has been» – og en barneskolelærer som nyter litt for mange glass vin i lunsjen. Hun ler og kakler i utidige øyeblikk, ofte for seg selv. Til tider snakker hun like usammenhengende som den mentalt skrøpelige Joe Biden.
Hennes uttalelse om å falle ned fra et kokosnøtt-tre er også mye omtalt, og et eksempel på hvor meningsløst alt hun sier i virkeligheten er. Såkalte liberale medier jubler av den latterlige ordsalaten.
Hennes kampanje for Demokratenes nominasjon i 2020 måtte avbrytes to måneder før første primærvalg for å unngå total ydmykelse ved valgurnene. På landsbasis lå Harris på bare tre prosent.
Selv i sin egen hjemstat California klarte Harris kun å oppnå 8 prosent støtte blant Demokratenes velgere.
Mange husker ennå at Harris beskrev Biden omtrent som en rasist, men hun ble allikevel utnevnt til VP av Biden, siden han fokuserte 100 prosent på kjønn og hudfarge. Harris ble også totalt ydmyket av Tulsi Gabbard i en av debattene; Google svarte med å blokkere annonser for Gabbard etter ydmykelsen.
Derfor er det kanskje ikke så rart at Kamala Harris ga sin fulle støtte da Jussie Smolett kom med sine falske rasismeanklager. Hysteri er tross alt viktigere enn sannhet.
Hun var «tough on crime» på 2000- og 2010-tallet, da hun var justisminister i San Francisco og deretter i California, men deltok ivrig i heiagjengen som krevde «defund the police» under George Floyd-opptøyene i 2020. Harris eier ikke prinsipper, selv ikke på Groucho Marx-nivå, som skal ha uttalt:
«Dette er mine prinsipper, og hvis du ikke liker dem, vel … så har jeg andre.»
Presidentkampanjen hennes i 2020 hadde ikke noe klart budskap, ei heller noen plattform, og selv nære medarbeidere spøkte med hvor mange slagord og one-liners hun tok i bruk, for så raskt å kaste dem fra seg, skriver Myers.
Skandalene er utallige, som da hun blokkerte retten til informasjon som kunne føre til frigjørelsen av folk dømt til døden, eller hennes miserable behandling som border czar, et uttrykk som nå tydeligvis skal slettes fra internett, selv av Axios, som skapte begrepet. Som Document har skrevet om, har GovTrack, en organisasjon som sporer stemmegivninger i Kongressen, avpublisert en av sine rapporter fra 2019 hvor Harris ble fremstilt som den mest venstrevridde av 100 amerikanske senatorer.
Vurderte Harris som den mest venstrevridde senatoren i 2019, har nå slettet saken
Hvordan kan Vesten ha forfalt så dypt at en dement Biden erstattes med Harris som en seriøs utfordrer til ledervervet i den frie verden? Det var ikke hennes evner som ga henne posisjonen som visepresident, og onde tunger vil hevde at hun solgte kroppen sin for å oppnå sin posisjon som attorney general i California.
Hun fikk jobben på grunn av korrekt kjønn og akseptabel hudfarge. For selv om Harris absolutt ikke er svart, så er hun i det minste farget, og ikke hvit.
Men alt dette blir nå raskt glemt. Mainstream-mediene har ikke bare smisket over utsiktene til en Harris som president – de opptrer også som Kamalas eget sannhetsministerium.
Vel, selv Orwell forestilte seg ikke en autoritær stat ledet av de mest ubrukelige, så sammenligningen er litt søkt, etter min mening. De som jobber i de mediene som har solgt sjela si, er heller ikke dumme, de er korrupte, egoister, nihilister og rett og slett ondsinnede. Akkurat som gjengen på Stortinget (ikke alle, for ordens skyld).
Slik opptrer alle som har makt og som støtter Demokratene. Slik skal de sørge for å beholde det de kaller et demokrati mot det utenkelige, at den amerikanske befolkningen i et fritt valg velger noen andre representanter.
Støtt Document ved å kjøpe boken Den døende borgeren av bestselgerforfatter Victor Davis Hanson.