Da Benjamin Netanyahu talte til Kongressen i går, midt i et karneval av klapp på ryggen, stående ovasjoner, grandiositet og protester, var noen av reaksjonene forutsigbare og skammelige.
Rashida Tlaib, antisemittisk medlem av The Squad – som ikke engang var i stand til å stemme for Israels rett til å eksistere i november – holdt opp et skilt der hun beskyldte ham for å være en «krigsforbryter».
Jake Wallis Simons er ikke spesielt imponert i en kommentar i The Telegraph. Han mener anklagene om at Israel ikke forsøker å skåne sivile i sin krigføring, er latterlig.
Disse anklagene gjentas gang etter gang, både i Brussel, Washington D.C. og i norske regjeringskontorer. Dette til tross for at Israels operasjoner i Gaza har drept færre sivile per stridende enn noen annen konflikt i historien, noe som bekreftes av verdens fremste ekspert på urban krigføring, John Spencer fra West Point, som Netanyahu refererte til i sin tale.
Normale antall sivile dødsofre under urban krigføring er omtrent ni ganger så mange som antallet drepte soldater. På Gaza-stripen – selv om man svelger rått Hamas’ anslag over antall sivile drepte – er antall drepte sivile langt lavere.
70 Demokrater boikottet talen. Man skulle tro at Hamas’ grusomme terrorangrep 7. oktober ville ha resultert i økt støtte til Midtøstens eneste demokrati, som kjemper for sin eksistens mot en fiende som har oss som neste mål, og som fungerer som proxy-krigere for terrorstaten Iran. Men slik ble det ikke.
Mange forsøker å si at de ikke har noe imot jøder, men at de er motstandere av sionisme. Dette er ganske enkelt en filosofisk motstand mot prinsippet om jødisk selvbestemmelse. Jødehatere er alltid oppfinnsomme; når de blir avslørt, finner de bare på noe annet.
Men vi gjenkjenner den såkalte blood libel (blod-anklagen), som ble brukt som årsak for å massakrere jøder for hundrevis av år siden.
Jødene drikker blodet til kristne barn. Sionistene nyter å drepe spedbarn. Netanyahu er en folkemorder og en krigsforbryter. Progresjonen er bare raffinement.
Vår utenriksminister Espen Barth Eide har null sympati med et Israel som har opplevd det dødeligste angrepet mot jøder siden Holocaust, og vil helst belønne terroristene med våpenhvile, hundrevis av millioner norske skattepenger og en tostatsløsning.
Så forsøker han å fremstå fornærmet når Israels utenriksminister ikke ønsker ham velkommen. Man vet ikke om man skal le eller gråte, men det nærmer seg tårer i øynene, siden alt regjeringen gjør, er så dumt og så skadelig, også for oss som bor i Norge.
Talen til Netanyahu var fylt av klarhet og en moral som knuser det vestlige hykleriet en gang for alle. Ja, han er omstridt på hjemmebane. Men han har selv opplevd krig som tidligere spesialsoldat, han forstår hvilke utfordringer soldatene fra Israel Defense Forces møter daglig. Og han vet godt hvem som er hovedfienden:
– I Midtøsten står Irans terrorakse mot USA, Israel og våre arabiske venner, sa han i talen.
– Dette er ikke et sammenstøt mellom sivilisasjoner. Det er et sammenstøt mellom barbari og sivilisasjon. Det er et sammenstøt mellom dem som forherliger døden og dem som helliger livet.
Så konkluderte han med at USA og Israel må stå sammen, for da vil de vinne. Dette ble møtt med jubel og applaus fra de fleste tilskuerne.
Talen var rik på øyeblikk som gikk langt i å vinne hjerter og sinn, og som på en følelsesmessig måte argumenterte for hvorfor alle mennesker med samvittighet bør støtte Israel i denne kampen.
Noa Argamani var der, reddet av israelske spesialsoldater etter å ha tilbrakt måneder i Hamas’ fangenskap. IDF-soldater ble hyllet, og faren til en soldat som døde mens han beskyttet landet sitt, var også til stede.
Selv om Netanyahu takket Biden-regimet for støtten, forstår alle at USAs regjering på mange måter har sviktet Israel. Også Blinken maser om våpenhvile og tostatsløsning. USAs universiteter er overfylt av jødehatende studenter uten kunnskap.
Men at såpass mange representanter faktisk var til stede, og reiste seg og klappet omtrent for hver eneste setning Bibi uttalte, ga meg i det minste et visst håp.
Netanyahu understreket nok en gang trusselen fra Iran, og mente at kun USA kan stanse terrorstaten.
Talen fikk en mer blandet mottagelse i Israel. Men dette var en geopolitisk tale, rettet mot verdens øyne, og hvis Israel skal seire i denne kampen og komme styrket ut av den, er dette helt avgjørende.
I går kveld, i en tid der ekte statsmannskunst er mangelvare, kom en sann og overbevisende moralsk visjon fra en besudlet kilde. Det er verdt å ta seg tid til å la seg inspirere.
Oppdatering: Nå er det tydeligvis ikke lov å skrive om Netanyahu på Facebook. Denne saken ble slettet fra Facebook etter noen få minutter!