Så er vi i gang igjen. Etter en kort pause heves det igjen røster for at Sverige skal berikes med enda flere terrorister. Det er visstnok Sveriges «plikt» å frakte «hjem» de «gjenværende svenskene» som anses å være i de syriske flyktningleirene for IS-terrorister – av svenske medier vanligvis kalt «IS-reisende» eller «IS-hjemvendte».

Selv om disse påstandene har vært fremsatt helt siden kalifatet begynte å smuldre opp i 2017, klarer avisen Expressen å lansere en ny vinkling på debattsiden. Overskriften lyder «Hvem er svensk – i Ulf Kristerssons Sverige?». Personen Expressen har sluppet løs denne gangen, er ingen ringere enn Patricio Galvéz.

Expressen beskriver Galvéz som mannen som «reddet sju barnebarn fra det krigsherjede Syria, og som er medgrunnlegger av barnerettighetsorganisasjonen Repatriate the Children – Sweden». Det høres så fint ut! En ekte helt! Eller …?

Patricio Galvéz. Foto: Wikimedia Commons

For hvem var Galvéz’ datter og svigersønn, det vil si barnas foreldre? Svigersønnen var ingen ringere enn Michael Skråmo, den norsk-svenske terroristen fra Göteborg som hadde konvertert til islam, reist rundt i Sverige og Europa og forkynt salafisme og uttrykt støtte til islamistisk terror. I 2014 reiste Skråmo til Raqqa i Syria for å kjempe for Den islamske staten (IS) sammen med sin kone, Patricio Galvéz’ datter Amanda, deres da fire barn, alle under fem år, og Amandas mor (altså Patricio Galvéz’ kone).

Svigersønnen rekrutterte terrorister i Sverige

I kalifatets hovedstad ble Skråmo en av terrorsektens viktigste rekrutterere av medlemmer. Ved hjelp av bilder og videoer av seg selv i kamputstyr oppfordret Skråmo radikale muslimer til å reise til kalifatet, eller til å opprette terrorceller for å utføre terrorhandlinger i Europa. På Facebook hadde han kontoer under navnene Abou Ibrahim al-Swaidi og Abdulsamad al-Swaidi. Al-Swaidi er arabisk for «svensken», og rekrutteringsforsøkene hans var rettet mot Sverige og de nordiske landene.

Michael Skråmo rekrutterer terrorister til IS sammen med et av sine barn. Foto: Skjermdump fra Facebook.

Vi får aldri vite hvor mange liv ekteparet Skråmo – direkte eller indirekte – har på samvittigheten, men det hindrer ikke Patricio Galvéz i å fremstille dem som helter:

«[Barnebarna] var blitt foreldreløse da min datter og hennes mann, som hadde reist til Syria for å leve under det såkalte kalifatet, ble drept i de siste kampene mot IS».

«I de siste kampene mot IS». Det er én måte å si det på, hvis man ikke vil nevne at foreldrene var blant de mest hardbarkede IS-terroristene, de som ble værende til siste slutt for å gi sitt liv for sitt elskede kalifat, det samme kalifatet som de sluttet seg til og tjente ved å kidnappe, voldta, torturere og myrde menn, kvinner og barn.

Hadde det eksistert et vurderingssystem for terrorister, ville ekteparet Skråmo blitt belønnet med topplassering.

De som ble igjen, var de mest radikale

Sannheten er at Mikael og Amanda Skråmo ikke nølte et sekund med å støtte terrorsekten IS. Tvert imot var det så viktig for dem å gjøre nettopp dét at de ikke bare valgte å bli og dø for kalifatet, men også å sette sine barns liv i direkte fare. Men dét lyder selvfølgelig ikke like heroisk.

Sannheten er også at de syv Skråmo-barna, akkurat som de barna Galvéz nå vil ta, har vokst opp omgitt av denne ideologien, og årene i al-Hol vil ikke ha svekket deres overbevisning. Barna har vokst opp blant de mest radikale, dem som ble værende til tross for kalifatets sammenbrudd.

Galvéz skriver at de som på en eller annen måte har tilknytning til Sverige, «befinner seg i et miljø der de risikerer radikalisering og rekruttering til IS». Dette er feil. De befinner seg i leiren fordi de allerede er radikalisert og rekruttert til terrorsekten. Barna er født inn i ideologien, de er blitt matet med den gjennom hele livet, og har ofte enten vært vitne til eller begått overgrep i islams navn.

Barnesoldater fra IS henretter krigsfanger. Foto: Skjermdump video på YouTube.

Nå forsøker Patricio Galvés, hvis familie har vært blant de mest involverte i IS’ drapsmaskineri, nok en gang å få Sverige til å fly disse IS-terroristene til Sverige. På spørsmål om hvor mange personer som er involvert, svarer Galvéz «fem barn, tre kvinner og rundt ti menn». Fem personer under 18 år, et nytt tilskudd til de horder av barnesoldater som allerede herjer og myrder i svenske gater, pluss tre voksne kvinner og «omtrent ti» voksne menn. Hvor mange er «omtrent ti»? Sju? Åtte? Atten?

Egentlig spiller det ingen rolle. Vi vet hva en enkelt person kan oppnå hvis viljen er der. Og det er den. De personene Galvéz ønsker å få hit, er mennesker som har valgt å slutte seg til en terrorsekt og holde ut ’till the bitter end av én eneste grunn: De er overbevist om at IS’ perverse, blodtørstige, islamistiske ideologi, som inkluderer folkemord, voldtekt og slaveri, er bedre enn vårt demokrati, og de er villige til å drepe og dø for den ideologien.

Vil vi ha mer av dette på svenske gater og torg? I skoleklassene til barna våre? I trappeoppgangene våre? Målet til Patricio Galvéz er at vi skal få nettopp det.

«Svensker i nød»

Selv om Galvéz antyder at disse personene kan ha begått kriminalitet, ser han ikke dette som et problem. Nei, nei, nei, nei. Sverige og svenskene kan vel håndtere disse problemene?

«Sverige har gjennom tidligere repatrieringer vist at de har høy kapasitet til å håndtere denne komplekse situasjonen. Ved å repatriere de siste gjenværende svenskene kan Sverige ta ansvar for å etterforske voksne som er mistenkt for forbrytelser, samt sørge for at barn får sine rettigheter respektert. […]

Den svært ulike behandlingen av svensker i nød i utlandet reiser spørsmål om rettsstatens anvendelse og om hvem som regnes som svensker i Kristerssons og Billströms Sverige».

Hvis det ikke var så alvorlig, ville det vært til å le av. Har Sverige «vist høy kapasitet» til å «håndtere denne komplekse situasjonen»? Det vil si å returnere IS-terrorister? Hva består denne evnen i? Brevet som Jan Jönsson sendte ut? De 100 prosent frivillige samtalene med saksbehandleren i sosialtjenesten? Hjelpen med å ordne trygd, bolig og beskyttet identitet for terroristene, slik at de kan vandre fritt rundt i samfunnet frem til den dagen de begår nye drap?

Mens IS-jihadister myrder svensker jobber IS-jihadister i svenske skoler

Enken til IS-kalif dømt til døden i Irak, skal ha holdt barneslaver

Allerede i 2019 visste vi at én av tre «IS-hjemvendte» var dømt for nye forbrytelser i Sverige. I fjor sa jihadistforskere at disse personene øker voldsnivået i de kriminelle gjengene, og Svenska Dagbladet (SvD) avslørte at en fjerdedel av dem jobber med barn og unge.

Stockholms sosialborgermester Jan Jönsson (L) gjør reklame for seg selv. Foto: Skjermdump fra Facebook.

Og «etterlatte svensker» som er «i nød i utlandet»? Mener du det? Vi snakker ikke om charterturister med magesyke her. De personene Galvéz er så glad i, har på alle måter vi kan forestille oss, og på mange måter ingen normale mennesker kan forestille seg, vist at de ikke er – eller ikke ønsker å være – en del av det svenske samfunnet. De er ikke svensker. Ikke på noen som helst måte. Har de svensk statsborgerskap? Tilbakekall det raskere enn noen kan si «bismillah».

Skille mellom mennesker og monstre

Det er selvsagt ikke hyggelig å bo i leirer som al-Hol, og aller verst er det for barna. Men barn er foreldrenes ansvar. Det er foreldrene som har valgt deres vei i livet. Nå må familiene ta konsekvensene av det.

Galvés avslutter sin artikkel med en tilnærming som ville ha fungert godt under Refugees Welcome, men som har blitt temmelig ineffektiv i lys av masseinnvandring, demografiske endringer og eksplosjonen (no pun intended) av gjengvold:

«Det er farlig for alle i et samfunn når statsmakten skiller mellom mennesker og mennesker».

Nei. Det virkelig farlige er når statsmakten ikke skiller mellom mennesker og mennesker. Eller mer korrekt: skiller mellom mennesker og dem som har bevist at de er monstre.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.