Valget 28. juli ligger an til å bli den største prøven til nå for Maduro og sosialistpartiet PSUV, som har hatt makten siden 2013.
Maduro og opposisjonen inngikk i fjor en avtale om å tilrettelegge for et fritt og rettferdig valg, men Maduro snudde da den økte populariteten til opposisjonsleder Maria Corina Machado plutselig ble en reell trussel for mulighetene for å bli gjenvalgt.
Hun ble deretter utestengt fra å stille etter anklager om at hun sto bak svindel, noe hun selv har benektet.
Ti kandidater, blant dem Maduro, kjemper nå om å bli president, men den eneste utfordreren med reelle vinnersjanser er Edmundo Gonzalez, som representerer opposisjonskoalisjonen Enhetsplattformen.
Etter at Machado tapte ankesaken mot utestengelsen har hun stilt seg bak González og drevet kampanje på hans vegne., krysset landet på kryss og tvers og oppmuntret velgerne til å stå sammen bak ham for å beseire Maduro ved valglokalene.
Enhetsplattformen og Gonzalez har fått økende støtte foran valget, men både opposisjonen og observatører frykter at valget ikke blir avviklet på en fri og rettferdig måte. Det er også stor frykt for hva som skjer dersom opposisjonen skulle gå vinnende ut av valget.
I de siste ukene har Maduro og hans allierte snakket stadig oftere om vold etter valget.
– Venezuelas skjebne avhenger av vår seier, sa Maduro på et møte tidligere denne måneden.
– Hvis vi vil unngå et blodbad, eller en brodermorderisk borgerkrig utløst av fascistene, så må vi garantere den største valgseieren noensinne.
Brasils president Lula da Silva gikk nylig ut og ba Maduro om å respektere valgresultatet – og å gå av hvis han taper.
– Jeg ble skremt av det Maduro sa om blodbad i Venezuela hvis han taper. Maduro må lære at når man vinner, blir man sittende, og når man taper, går man av, uttalte Lula tidligere denne uka.
Siden han tok makten i 2013, har Maduro ikke nølt med å utplassere væpnede styrker for å knuse folkelige protester, samtidig som han har belønnet senioroffiserer med lukrative regjeringsjobber og kontroll over nøkkelposisjoner i samfunnet.
Menneskerettsorganisasjoner melder om mange brudd på menneskerettighetene, undertrykkelse av politiske motstandere og sivilsamfunnsorganisasjoner. Landets domstoler støtter regjeringen, og rettssikkerheten til innbyggerne er dårlig. Venezuela har dessuten en av verdens høyeste drapsrater, og korrupsjon gjennomsyrer militæret, ifølge FN-sambandet.
– Protester som krevde økonomiske og sosiale rettigheter, ble møtt med ulovlig makt og andre undertrykkende tiltak av sikkerhetsstyrker. Kritikere av president Maduros regjering ble vilkårlig arrestert, forsvant med makt og torturert med rettssystemets samtykke, skriver Amnesty International i sin rapport fra 2023.
Maduro som den siste tiden har sett at hans stilling er truet av opposisjonen, har åpenbart jobbet for å øke lojaliteten til de væpnede styrkene.
Nylig deltok han på en innvielsesseremoni for 25.000 politifolk og berømmet dem som den første forsvarslinjen mot det han kalte forsøk fra høyreorienterte hardlinere på å provosere fram en tragedie.
Maduro har også forfremmet flere titalls offiserer. Mange militære toppsjefer har da heller ikke nølt med å vise sin lojalitet til Maduro.
De væpnede styrkene har i alle år vært en integrert del av Maduros grep om makten, som en arv fra forgjengeren Hugo Chávez. Da Chávez ble valgt til president i 1998, renset han de militære styrkene for offiserer som var «indoktrinert i USA for å bekjempe kommunismen». Han plasserte sine egne folk i topposisjoner og brukte store summer fra landets oljerikdom på å ruste opp militæret.
Opposisjonen har på sin side slitt med å vinne de militæres tillit. De har også opplevd militære ledere som har framstilt opposisjonen som en trussel mot de militære styrkenes eksistens.
En av årsakene til at opposisjonen har vunnet oppslutning foran valget er den vanskelige økonomiske situasjonen i landet.
Venezuela har i flere år vært i dyp økonomisk og politisk krise. Krisen forverret seg etter at USA innførte sanksjoner mot landets industri i 2018.
Venezuela har mer olje enn noe annet land i verden, i tillegg til store forekomster av kull, gull og andre naturressurser. Korrupsjon og vanstyret har likevel ført til at mange har havnet i fattigdom.
I 2024 lever 53 prosent av befolkningen på 28 millioner mennesker i ekstrem fattigdom, ifølge organisasjonen Caritas.
På grunn av krisen har et stort antall fattige venezuelanere flyktet fra landet i håp om en bedre framtid – blant annet i USA.
Om det blir en kursendring etter søndagens valg, gjenstår å se.
Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
