Det internasjonale medieapparatet som har regissert dekningen av multikultur, klima, covid og krig, er nå i gang med den neste store påvirkningsoperasjonen: å heie Kamala Harris frem til valgseier i november. Operasjonen har begynt med å utrope henne til helgen, som den frittalende italienske journalisten Giuseppe Cruciani sa på radio tirsdag.
Glemt er det at hun nærmest utropes til presidentkandidat ved akklamasjon blant innflytelsesrike medier og politikere, og at det ikke finnes spor av noen demokratisk prosess bak utnevnelsen. Det er ingen som har stemt på Kamala; arvefølgen har skjedd ved personlig utnevnelse – fra den kloke gamle mannen som man nå later som er egnet til å styre den amerikanske skuta trygt frem til januar.
Denne late som-fasen kan riktignok fort bli erstattet av en klok-nok-til-å-gå-av hvis man finner det hensiktsmessig å vedlikeholde den positive oppmerksomheten om Harris, og fjerne siste rester av hukommelse for Trump-attentatet, ved å skyfle henne inn i Det ovale kontor.
Men i mellomtiden er det St. Kamala for alle penga!
Det viser seg nå at nominasjonen er superdemokratisk. NTB skriver tirsdag kveld:
– Jeg ble i morges fortalt at vi har sikret oss støtte fra nok delegater til å sikre nominasjonen, sa Harris fra scenen før publikum jublet.
Knapt noen spør om det egentlig er legitimt at delegater kan svitsje just like that. De er delegater i kraft av velgere som har stemt på Biden.
Det er derfor maktpåliggende å overskygge innvendingene med positive budskap. NTB formidler onsdag morgen en AFP-melding der vi får vite at hun er blitt et «internettfenomen». Det pakkes inn i en hyggelig fortelling:
Da Biden søndag kom med sin kunngjøring, utløste det en tsunami av memes og engasjement til Harris’ fordel.
Men det hele startet, som enhver god sommer burde, med kokosnøtter.
I fjor talte Harris på et arrangement i Det hvite hus som handlet om utdanning. Da siterte hun noe moren ofte sa i barndommen.
– Hun irettesatte oss noen ganger, og hun sa til oss: «Jeg vet ikke hva som er galt med dere unge mennesker. Tror dere at dere nettopp falt ned av et kokostre? Dere eksisterer i sammenheng med alt som er nå og alt som kom før dere», sa Harris.
Med woke-krigen mot fortiden er nok den sammenhengen klart svekket i dag, men blås i det: Poenget er at Kamala er kul:
Innholdsskapere i sosiale medier redigerte videoer av talene og dansene hennes og publiserte dem på videoappen Tiktok, og palme-emojier var plutselig overalt.
Barene i Washington, som alltid er raske til å dra nytte av politiske snakkiser, begynte å servere drinker med kokos-tema.
Er man både kul og helgen, kan man naturligvis ikke være selvopptatt. Og dét er hun heller ikke, får vi høre fra eksperthold i akademia. Tirsdag skriver NTB:
Mandag kveld lokal tid holdt hun sin første valgkamptale siden Biden trakk seg. Hvor lite hun snakket om seg selv, er slående, ifølge Kristian Bjørkdahl, førsteamanuensis i retorikk ved Universitetet i Oslo.
Han merker seg at Harris var spontan og kjapp i replikken.
– Hun viste veldig stor grad av tilstedeværelse i situasjonen, akkurat det som Biden ikke har gjort.
Helgener er også dydsmønstre:
I talen la hun også vekt på at hun er en anstendig advokat og har vært justisminister i California, noe som er en voldsomt stor kontrast til hvordan Donald Trump forholder seg til lover og regler.
– Hun er den seriøse kandidaten mot Trump, ifølge Bjørkdahl.
En lovens kvinne må da være bedre enn en convicted felon (for det var helt sikkert ingen politisk motivert prosess). Her kan ganske enkelt ikke feil person vinne. Det er vel også derfor norske medier gjengir den ene meningsmålingen (av ni, ifølge George Gooding) hvor hun gjør det bra.
Man skulle kanskje tro at all Harris-propagandaen i landene utenfor USA var litt bortkastet med tanke på at det er et amerikansk publikum som stemmer. Men det å skaffe legitimitet for den foretrukne kandidaten i resten av verden er også viktig. Det er ikke bare Hamas som har stor nytte av å vinne den internasjonale propagandakrigen.
Mange saker er identiske på tvers av landegrenser, men noen nasjonale varianter finnes. Innsikten i St. Kamalas musikksmak har ennå ikke gått sin seiersgang i alle land.
For mennesker med kritisk sans er det bare å stålsette seg for de neste femten ukene. Og skal de så et lite sennepsfrø av tvil hos sine omgivelser, må de være forberedt på å bli behandlet som vaksineskeptikere. Trump er forbryter og virus, Kamala er påtalemyndighet og vaksine.
Sett fra en psykologisk synsvinkel er kanskje det mest interessante spørsmålet hvordan folk som kaller seg journalister, orker å se seg i speilet om morgenen. Dennis Prager sa en gang at det å lese New York Times i dag var som å lese Pravda under kommunismen i Sovjetunionen. Det er ikke lenger mulig å avfeie sammenligningen – og den gjelder nesten hele bransjen i nesten hele området som tradisjonelt har vært kalt Vesten.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!