En elbil av merket Haval F7x står til lading i Dresden den 28. juni 2023. Foto: VSchagow / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

Salget av elbiler i Tyskland har kollapset fordi tyske myndigheter kuttet i subsidiestøtten: I 2022 fikk tyske bilkjøpere opptil 6000 euro fra staten samt opptil 3000 euro fra bilprodusentene selv for å kjøpe batteribil. Fra 1. januar 2023 ble støtteordningene redusert til 3000-4500, og over nyttårsnatten sank elbilsalget med 83 prosent. Det har skapt et annet problem: Brukte batteribiler har blitt så vanskelige å selge at to av tre tyske bilforhandlere nekter å ta dem i innbytte.

Det er Phillip Seidel, bilekspert hos analyse­selskapet Arthur D. Little, som går ut med advarselen til aktualitets­magasinet Stern. Under­søkelser gjort av bransje­magasinet kfz-betrieb viser at 68,7 prosent av forhandlerne sier at de ikke vil ta inn brukte elbiler i bytte når kunder kjøper nye biler. 80,2 prosent av forhandlerne opplyser at de går med underskudd i transaksjoner med brukte elbiler.

Hele 51,1 prosent av de spurte i undersøkelsen sier at gamle elbiler er blitt nesten uselgelige, og dette fra en bransje som smiler så tappert de kan og forsøker å roe engstelige bilkjøpere med reklame som insisterer på at alt går strålende. Dermed er det rimelig å anta at problemene er under­kommunisert.

Et tydelig varslet problem

Det er særlig elbiler som er noen år gamle, som ikke finner kjøpere i Tyskland. Det bør ikke komme overraskende på noen, ettersom hele samferdsels­eksperimentet med elektriske kjøretøy er basert på tre merkelige forutsetninger:

1: Folks vilje til å la politikere bestemme hvaslags bil de trenger, noe merkverdig mange elsker.

2: Folks vilje til å snyte staten for avgifter og ikke bidra til fellesskapet, noe de aller fleste verker etter å gjøre.

3: Samt folks vilje til å kjøpe brukte batterier, noe de aller fleste vil styre unna.

Utviklingen av batteribiler går raskt, ikke minst fordi bilene blir større og tyngre for å få plass til større batteri for større rekkevidde, mens prisene synker på grunn av konkurransen fra Kina. Det betyr ofte å selge med tap, noe som fører til konkurser. Samtidig lover media og politikere at det snart vil komme «superbatterier» med større kapasitet, lettere vekt og mye raskere lading. (Helt sikkert kanskje…) Det gjør naturligvis at fornuftige bilkjøpere setter seg på gjerdet. De kjøper ikke ny batteribil nå, og kjøper i hvert fall ikke en brukt en.

Samtidig begynner baksiden av myndighetenes skinnende elbil-medalje å bli stadig tydeligere for folk flest. Ikke gjennom ærlig opplysning fra media, men gjennom rent folkesnakk: Batterbiler holder sjelden det reklamen lover, de har mange betydelige feil og mangler, de spiser dyre dekk, lading blir stadig dyrere, tilgangen på ladepunkter er for dårlig, verditapet er skremmende og verksted­regningene kan ruinere en uheldig familie. Sånt sprer seg fra munn til munn.

Media og bilorganisasjoner har foreldet publikum

Alle disse problemene var forutsigelige og forventet, men media har nektet å skrive om det fordi innføringen av batteri­biler er en del av «grønt skifte» og derfor et hastverks­tiltak for å redde kloden – som om kjøpefest og forbruk av 2,5 tonns luksus­produkter har noe med «bærekraft» å gjøre. Over hele Europa har det hersket et arrogant moralsk press for å få folk til å kjøpe batteribil – mens vi med greie på bil hele tiden har nøkternt påpekt at «bil er bil»: Det er konsum og transport. Ingen er bedre enn andre, så alle må få kjøpe det de har behov for.

Problemene i Tyskland vil også ramme Norge, for batteri­biler er laget for nybil­markedet, mens drivstoff­biler er laget for bruktbil­markedet. Det gir et verditap som er opptil 40 prosent høyere enn for drivstoff­biler, et regne­stykke som aldri teller når entusiastene hevder at elbil er billigere enn vanlige biler. Og mens verditapet stiger for batteri­biler, er drivstoff­biler stadig mer etter­traktet og synker stadig mindre i verdi. Dette omtales som en «cubafisering» av bilparken.

Bilorganisasonen NAF har også formidlet nyheten fra Tyskland, og det bør medlemmene bite seg merke i: NAF har nemlig konsekvent vært et propaganda­organ for myndig­hetenes klima­politikk. I stedet for å advare medlemmene mot de reelle problemene bak hurtig­innføringen av batteri­biler, har de villedet medlemmene med ensidig reklame og politisk propaganda, og det hadde de ingen rett til. Det er ikke det medlemmene betaler for.

Hvis du er NAF-medlem og sitter med stort verditap og en batteribil du ikke blir kvitt, så kan du altså trygt skylde på NAF som ikke advarte deg. Lesere av Document har nemlig blitt advart i alle år: EU-myndig­hetene har ødelagt Europas bilmarked på bare ti år. Fordi klima.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.