Leder for det italienske industri­forbundet Confindustria, Emanuele Orsini. Foto: Epiace65 / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

«Avkarboniseringen» som EU tar sikte på å gjennom­føre med unionens «green deal», påfører europeiske selskaper så enorme ekstra­kostnad­er at Europa mister konkurranse­evnen, sier det italienske industri­forbundet Conf­industrias topp­leder Emanuele Orsini.

Den oppsiktsvekkende uttalelsen fra Orsini ble gitt i Roma torsdag under en presentasjon av en avtale mellom bank­konsernet Intesa SanPaolo og vann- og elektrisitets­verket Acea, melder det italienske nyhets­byrået ANSA.

Mange bedrifter vil gå dukken før 2030, advarer sjefen for Conf­industria – den største sammen­slutningen av industri­selskaper i Italia, som har rundt 150.000 medlems­bedrifter med totalt ca. 5,5 millioner ansatte.

«Jeg er ikke bare bekymret for at vi fortsetter med Green Deal, men også når Ursula von der Leyen sier at den vil resultere i 90 prosents kutt i utslippene innen 2040.

Vi må si det som det er: Europa har et inter­nasjonalt konkurranse­problem. Denne avkarboniseringen vil koste 1100 milliarder euro i løpet av de neste ti årene.

Dette betyr at vi påfører våre selskaper ekstra­kostnad­er. EUs klima­kvote­system (ETS) vil føre til at mange av våre selskaper må legge ned innen 2030.»

Italias statsminister Giorgia Meloni formidlet lørdag lignende bekymringer i et langt intervju med Corriere della Sera, der hun også kommenterte omstendighetene rundt gjenvalget av von der Leyen som EUs kommisjons­president.

Foto: Giorgia Meloni / Facebook.

Mens von der Leyen talte før avstemningen, fikk Meloni meldinger fra entreprenører og industrifolk som sa at EU «ikke skuer til omverdenen» og «tror at unionens oppgave bare er å hyperregulere alt», forteller hun.

Meloni illustrerer poenget med noen tørre tall:

I 1990 hadde EU 12 medlemsland som til sammen representerte 26,5 prosent av verdens BNP, mens Kina hadde 1,8 prosent. I dag har EU 27 medlemsland og 16,5 prosent av verdens BNP, mot Kinas 18 prosent.

EU hadde en mye større global vekt i 1990 enn nå, forklarer den italienske stats­ministeren, og hvis unionen nå ikke skuer til omverdenen, vil den skape enorme problemer for konkurranse­evnen, fastslår hun.

For noen dager siden møtte jeg noen representanter for European Round Table, som samler de største europeiske industri­selskapene, og det var et stort sammenfall mellom bekymringene deres og strategien min – både når det gjelder konkurranse­evne, energi og spørsmålet om et grønt skifte som er forenlig med økonomisk og sosial bærekraft.

Meloni tar aldri klart avstand fra det «grønne skiftet» i offisielle sammenhenger eller overfor de største mediene. Men uformelt, i politisk sammenheng og til mindre medier nøler hun ikke med å bruke uttrykket det «grønne vanviddet».

Forskjellen i synet på klima­politikken ble til syvende og sist utslags­givende for at Meloni ikke støttet gjenvalget av von der Leyen. Meloni ser ut til å satse på at EUs «green deal» vil gå i vasken i møte med virkeligheten. EUs strategi er helt feil, sier hun.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!