Luca Giordano (1632–1705), «Lot og hans døtre» (etter 1. Mosebok 19, 31–36), Stibbert-museet, Firenze.

Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

Paulus’ 2. brev til korinterne 3, 16–18

Hva er frihet? Den siste tiden har NRK i flere reportasjer vist hvordan de mener dagens samfunn bør forstå begrepet frihet.

I midten av juni hadde Dagsrevyen i anledning feiring av pride en reportasje fra klubben Scandinavian Leather Men Oslo, fetisjklubb for menn. Vi fikk vite at dersom det som kalles lærhomser, ikke hadde fått vært en del av det offentlige rom, ville vi aldri

«fått felles ekteskapslov, vi hadde aldri fått diskrimineringsforbud, vi hadde aldri fått forbud mot konverteringsterapi og alle disse andre tingene som de skeive har kjempet mot.»

Noe senere hadde NRK en lignende reportasje, denne gang handlet det om en kvinne som finner sin frihet med å skape sexfester for skeive, der moralske vurderinger er byttet ut med samtykke.

Og for få dager siden måtte statskanalen selvfølgelig reagere da en undersøkelse i USA viste at landets ungdommer ønsker filmer som handler om vennskap og ting de kan relatere egne liv til, og at tv-programmer og filmer ikke trenger seksuelt innhold. NRK fikk en kommentar fra organisasjonen Sex og Samfunn som kunne fortelle oss at sex i film er viktig, men at den må være mer naturtro enn den som serveres nå.

Vi er vitne til en politisk bevegelse som har definert friheten på nytt. Nå handler det om samtykke og retten til å være den du er. Alle normer faller for dette kravet om å definere seg selv, og vi skal alle oppdras etter de nye idealene.

Som Hanne Tolg skrev etter innslaget om lærhomsene:

Den progressive og liberale venstresiden har sluppet løs en seksuell eksibisjonisme som de ikke lenger greier å kontrollere. Alle skal være med, og alle skal ha rett til å vise seg frem.

Denne politiske bevegelsen har ikke et moralsk kompass. I reportasjen om sexfestene sier Sara Vienna det var vanskelig å avslutte et tett forhold med en religion når man er 20. Alt hun hadde lært ble meningsløst.

Hun måtte bygge opp moralen sin på nytt. Spørsmålet var hvor hun kunne hun oppleve total frihet, et liv uten skam og stigma?

NRK kan fortelle oss at svaret ble Berlin, der hun kunne leve et liv uten grenser.

NRK opererer imidlertid ikke i et vakuum. De er en del av en politisk kamp som har sitt opphav i opplysningstiden, nærmere bestemt kampen mellom tradisjonen etter Jean-Jacques Rousseau og John Locke – mellom de radikale som ønsket å rive ned det bestående, og de som fortsatt ville bygge samfunnet på Gud. Under den franske revolusjon var det de radikale med Maximilien de Robespierre som vant, og vi sliter stadig med konsekvensene. For selv om Robespierre selv ble henrettet, døde ikke ideene med ham.

I USA foregår denne kampen mellom Demokrater og Republikanere, der Demokratene hevder at Republikanernes syn på abort og LHBTIQ-rettigheter er i strid med grunnleggende amerikanske verdier, det vil si hva de oppfatter som allmennviljen. Derfor hevder de frimodig at Joe Biden reddet demokratiet i 2020.

Vi vet Thomas Jefferson sympatiserte med Robespierre. Jefferson mente man måtte akseptere volden for å frigjøre de undertrykte, men vant ikke gehør i samtidens USA.

Det er imidlertid i denne tenkningen Joe Biden og dagens liberale demokrater finner ideologisk fotfeste. Rousseaus forståelse av allmennviljen gir dem grunnlag for å avvise enhver endring av den kursen de har satt for USA. Og det er i samme tradisjon vi finner NRK og det store flertallet av norske politikere. Det er ikke slik at dagens liberale nødvendigvis kopierer volden, men de kan akseptere den, slik vi så under BLM-opptøyene i USA.

Blant dem som så vakkert hevder de forsvarer det liberale demokratiet, finner vi et lidenskapelig ønske om å ta et oppgjør med det de mener er undertrykkende strukturer. Nå handler det ikke lenger om føydalsamfunnets undertrykkelse, men normer knyttet til samliv, kjønn og seksualitet. Normer og grenser knyttet til seksualitet oppfattes som et hinder for å komme tilbake til naturtilstandens paradis.

Vi får aldri vite hva som er målet for denne grenseløse friheten, men vi vet at uten grenser blir alt mulig, for der grenser blir en fiende, blir også mennesker forfulgt for sin tros skyld. En grenseløs ekshibisjonisme krever at vi alle bøyer oss for den enkeltes uttrykk. Derfor må vi i navnet til seksuell frigjøring og identitetskamp stadig eksponeres for dette moralske forfallet, og NRK vet at det er deres oppgave. Vi skal tilbake til naturtilstanden, og da er det meste tillatt. Den skeive friheten er nemlig grenseløs.

Når vi får høre at de som argumenterer mot en slik utvikling, er en fare for friheten og demokratiet, er det en forståelse som kun er mulig dersom vi aksepterer Rousseaus ideer om naturtilstand, allmennvilje og Robespierres forståelse av fornuften.

Men det er ingen grunn til å tro at et samfunn uten Gud, kun bygget på samtidens fornuft og samtykke, blir et virkelig fritt samfunn. Robespierres Frankrike var ikke et særlig lystelig sted, og Rousseaus ideer har aldri vært avgjørende for demokratisk tenkning, snarere tvert imot.

De som har vår tids liberale demokrati som ideologisk ledestjerne, holder fram Sodoma som et ideal på frihet. Men vi vet at der samtykke og identitet blir moralens utgangspunkt, er det ingen moral tilbake, og dermed heller ingen frihet, Det er et liv uten Gud. Det er tomhet og jag etter vind.

Men der Herrens Ånd er, der er det frihet.