De mektigste selskapene i verden har gått sammen mot ytringsfriheten, og de har brukt skattepengene dine til å finansiere oppdraget sitt.
I forrige uke offentliggjorde justiskomiteen i Representantenes hus en rapport om den lite kjente Global Alliance for Responsible Media (GARM) og dens skadelige fremme av sensur. GARM er en gren av World Federation of Advertisers (WFA), en global sammenslutning som representerer over 150 av verdens største merkevarer, deriblant Adidas, British Petroleum, Nike, Mastercard, McDonald’s, Walmart og Visa.
WFA representerer 90 prosent av de globale reklameutgiftene, som utgjør nesten 1000 milliarder dollar per år. Men i stedet for å hjelpe sine kunder med å nå ut til en bredest mulig markedsandel, har WFA utnevnt seg selv til en overnasjonal sensurinstans.
Rob Rakowitz og oppdraget med å erstatte det første grunnlovstillegget
Rob Rakowitz, lederen av WFA, har en spesiell forakt for ytringsfriheten. Han har latterliggjort det første grunnlovstillegget og den «ekstreme globale tolkningen av USAs grunnlov», som han har avfeid som «en bokstavelig lov fra 230 år siden (utelukkende laget av hvite menn)».
Rakowitz ledet GARMs innsats for å boikotte reklame på Twitter som svar på Elon Musks oppkjøp av selskapet. GARM skrøt av at de «tok opp kampen mot Elon Musk» og drev selskapets annonseinntekter «80 prosent under inntektsprognosene».
Rakowitz gikk også i bresjen for det mislykkede forsøket på å få Spotify til å fjerne Joe Rogan fra plattformen etter at han uttrykte skepsis til at unge, friske menn skulle ta Covid-vaksinen. Rakowitz forsøkte å skremme Spotify-ledere ved å kreve å få holde et møte med dem og et team som han sa representerte «P&G [Proctor and Gamble], Unilever, Mars» og fem reklamekonglomerater. Da en Spotify-ansatt sa at han ville møte Rakowitz, men ikke hans sensurkonsortium, videresendte Rakowitz meldingen til partneren sin og skrev at «denne mannen trenger en smekk» for å nekte å innfri kravene hans.
WFA utvidet sin innsats til direkte manipulering av nyhetsmarkedet. Gjennom et samarbeid med den skattefinansierte Global Disinformation Index lanserte GARM «eksklusjonslister», som de facto førte til boikott av reklame på «risikable» nettsteder, som de beskrev som de som viste «størst risiko for desinformasjon». Disse listene inkluderte New York Post, RealClearPolitics, Daily Wire, TheBlaze, Reason Magazine og The Federalist. Venstreorienterte medier som Huffington Post og Buzzfeed News ble plassert på listen over «minst risikofylte nettsteder», noe som bidro til økte annonseinntekter.
GARM, WFA og Rakowitz er den siste skandalen som viser hvordan den konsoliderte makten ødelegger våre friheter. I likhet med Trusted News Initiative eller Biden og Det hvite hus’ sensurtiltak er målet å fjerne alle kilder til uenighet for å bane vei for en ytterligere korporativisering av oligarkiet som i stadig større grad erstatter republikken vår.
WFAs angrep på demokratiet
På samme måte som Rakowitz ikke kunne skjule sin forakt for det første grunnlovstillegget, krevde WFA-sjef Stephan Loerke at konglomeratet hans skulle overta den demokratiske prosessen.
I forkant av Cannes Lions-festivalen (en samling av milliardærer og multinasjonale selskaper i Sør-Frankrike hvert år i juni) ga Loerke ut en uttalelse der han krevde at selskapene «holder kursen når det gjelder DEI og bærekraft». Ifølge Loerke må disse retningslinjene inkludere tiltak mot «klimaendringene» og fremme av «netto nullutslipp», som allerede har ført til store ødeleggelser for europeernes livskvalitet.
Loerke skrev: «Hvis vi tar et skritt tilbake, hvem skal da presse på for fremgang på disse viktige områdene?» Selv om han antyder at svaret må være ingen, ville tradisjonelt selvstyrte land selv styre kursen på disse «vitale områdene». Og i et slikt paradigme ville selskapet vært underordnet staten.
Men i stedet har WFA snudd systemet på hodet. Gjennom sine kunder trekker denne billioner dollar store mastodonten ut penger fra regjeringer og bruker deretter disse midlene til å kreve at vi aksepterer deres omforming av kulturen vår. Parasitten blir «fremskrittets» dommer, og undergraver det samfunnet som er ansvarlig for dens eksistens.
Samtidig som WFA forsøkte å straffe alle grupper som kritiserte covid-responsen, mottok deres klient Abbott Laboratories milliarder av dollar i føderal finansiering for å fremme covid-tester i den amerikanske hæren. Samtidig som Loerke krever en «netto null»-politikk som vil ødelegge den vestlige livsstilen, mottar WFAs beskyttere som Dell, GE, IBM og Microsoft milliarder i inntekter fra den amerikanske sikkerhetsstaten.
Organisasjonen er fundamentalt løsrevet fra tradisjonell reklame, som har som mål å koble bedrifter med forbrukere for å selge produkter eller tjenester; i stedet er den en kraft for geopolitisk og kulturell manipulasjon.
Ingen WFA-kunde representerer kanskje dette fenomenet bedre enn AB InBev, moderselskapet til Bud Light, som ødela milliarder av dollar i markedsverdi i fjor etter å ha valgt Dylan Mulvaney som ikon for sin reklamekampanje.
På overflaten så valget av Mulvaney som talsmann ut til å være et resultat av en lederklasse som var løsrevet fra sine kunder. Men Rakowitz og WFA avslører en dypere sannhet; de misforstår ikke publikum, de avskyr dem.
Organisasjonen er en kraft som skal straffe dem for deres ugunstige, ikke-godkjente trossystemer. Det er et angrep på frihetene som er skrevet inn i vår grunnlov som «en bokstavelig lov for 230 år siden», som Rakowitz spottet. Målet er å uthule «retten til å motta informasjon og ideer», som Høyesterett slo fast i Stanley v. Georgia, og å gjøre republikken vår underdanig overfor det korporative oligarkiet.
Det er mye som står på spill her. Den økonomiske revolusjonen fra 1400-tallet og fremover innebar et dramatisk skifte i beslutningsprosessene, bort fra elitene og over til vanlige folk. Med dette fulgte en bredere fordeling av eiendom og økende velstand gjennom mange århundrer, som kulminerte på slutten av 1800-tallet. Samtidig skjedde det et skifte i markedsføringens fokus, bort fra elitene og over mot alle andre.
Konsolideringen av reklamen og statens kontroll over den rammer selve kjernen i hva frie økonomier er ment å handle om. Likevel må stater som ønsker maksimal kontroll over folks bevissthet, gå dit. De må oppnå fullt hegemoni, og det inkluderer reklame. Det bør stoppes før det er for sent å gjenopprette friheten fremfor korporatisme.
Denne artikkelen ble først offentliggjort den 18. juli av Brownstone Institute, og den republiseres på norsk av Document under lisensen Creative Commons Attribution 4.0 International.
Les også:
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!
