Mens resten av verden står i brann, danser den norske statsministeren pride-samba på Karl Johan.

Mens knivstikkingen, gjengvolden, bilbrannene og overfallsvoldtektene bringer oss mot «svenske tilstander», blotter en andregenerasjons pakistansk statsråd som skal ivareta norsk kultur, brystene sine i solidaritet med alle verdens homser og transer.

Regjeringens statsråder og våre fremste folkevalgte blant de 169 jukser med pendlerboligordningen, reiseregninger og med skatten. De kopierer og plagierer og bryter elementære habilitetsregler med den største selvfølgelighet.

Hva pokker er det som skjer? Hva slags politikere er det vi har fått? Eier de ikke ansvarsfølelse? Eier de ikke moral? Eier de ikke skam?

Jeg er langt fra noen moralist, men kunne Trygve Bratteli eller Kåre Willoch danset pride-samba ned Karl Johan? Ville Gro Harlem Brundtland blottet brystene sine mens «alle jordens bundne trelle» runget ut over Youngstorget 1. mai? Jeg tviler.

I det offisielle postmodernistiske Bakvendt-Norge, hvor woke-galskapen og identitetspolitikken råder, der går allting an. Alt er greit. Der er de like tøysete og rare alle mann. Det kunne vært underholdende, hadde det ikke vært for at landet blir så til de grader vanstyrt.

Skuta «Norge» slingrer fra side til side, uten mål og mening, og uten styrmann og kaptein. Nasjonale mål og strategier og nasjonale interesser finnes ikke lenger. Velgerne betyr ikke noe. De neglisjeres så snart de «folkevalgte» kommer i baksetet i de sorte limousinene. Velgerne har kun verdi som skattebetalere.

På samme måte som rettsutviklingen i landet, har stortingspolitikerne overlatt mesteparten av det politiske beslutningsrommet til internasjonale konføderasjoner og organisasjoner som EU, USA, NATO, FN, WHO og private internasjonale NGO-er.

Det har funnet sted en omfattende av-nasjonalisering av politikken. Og det har funnet sted en omfattende globalisering av økonomien. Dette har pågått siden 1990-tallet. Sammen med de politiske beslutningene er industriarbeidsplassene flyttet ut av landet.

Det samme synes å ha funnet sted med vett og forstand. Alle som fortsatt har et snev av sunt bondevett intakt, skjønner at dette er galskap, at landet er i ferd med å bli kjørt i grøfta.

Et av de mest kjente sitatene i ellevebindsverket «Sivilisasjonsens historie» av William Durant beskriver forfallet: «If war is forgotten in security and peace … then toil and suffering are replaced by pleasure and ease.»

Den eksistensielle krigen er igjen tilbake i Europa. Den eskalerer stadig. Vi er nærmere en tredje verdenskrig og et kjernefysisk ragnarok enn noensinne under den kalde krigen. Like fult har de 169 så godt som avviklet vårt eget nasjonale forsvar og – for alle praktiske formål – samtidig gått til krig mot vår stormaktsnabo i øst.

Ren galskap! Forstå det den som kan!

I USA er demokratiet i ferd med å gå i oppløsning. Vi har nettopp vært vitne til et attentatforsøk som brakte landet få millimeter unna borgerkrigsliknende tilstander. Det er det samme USA som vi har basert vår egen nasjonale sikkerhet på, og som skal komme oss til unnsetning om vi trenger det.

Det er et USA som har bidratt til å starte så godt som alle kriger siden 2. verdenskrig. Og de har tapt de samme krigene, alle sammen, uten unntak. De har trukket seg ut så snart krigstrettheten satte inn, som nå senest i Afghanistan, og som USA snart kommer til å gjøre i Ukraina. Det er dette norsk sikkerhet i dag er basert på.

Ren galskap! Forstå det den som kan!

Samtidig er Europa i ferd med å gå økonomisk, politisk og kulturelt konkurs som en følge av muslimsk masseinnvandring, postmodernistisk identitetspolitikk og en fullstendig feilslått klima- og energipolitikk, drevet fram av et stadig mer autokratisk og udemokratisk EU.

Det er en politikk som Jonas og Erna og flertallet av de 169 slutter opp om med stor entusiasme, til tross for at flertallet av det norske folk har sagt nei til EU to ganger tidligere, og til tross for at motstanden mot et stadig mer totalitært EU stadig øker ellers i Europa.

Vi hadde selvråderett, suverenitet og et relativt velfungerende Storting. Vi hadde kontroll med våre fiskeressurser. Vi hadde lave strømpriser. Og vi hadde en stabil og sterk krone.

De har gitt bort selvråderetten og en betydelig del av Stortingets kompetanse som lovgiver. De har gitt bort våre viktigste naturgitte fortrinn. De har gitt bort fiskekvoter og kontrollen over vannkraften. Og de raserer store deler av norsk natur for at Blackrock, Vanguard og tyske kraftselskap og kommuner skal få grønn strøm fra Norge, subsidiert av norske skattebetalere.

Ren galskap! Forstå det den som kan!

Vi fikk i bøtter og spann – fisk, vannkraft, mineraler, skog, olje og gass, samt en lang og skjermet kystlinje med en liten, men nøysom og opprinnelig arbeidsvillig befolkning. Vi kunne vært Sveits pluss om vi hadde stelt oss litt annerledes.

Men vi endte opp med en rekke diskriminerende dumpingsaker mot norsk laks, en ensidig og sårbar industristruktur, høyere strømpriser, tapte konkurransefortrinn og en rasert natur, en kostbar innvandrerbefolkning med lav yrkesdeltakelse, høy kriminalitet og høyt forbruk av sosiale ytelser, høyere skatter, sterk inflasjon, en sterkt svekket krone, redusert selvråderett og redusert sikkerhet.

Norge må være det ultimate eksempelet på en ansvarsløs dekadanse og systemisk selvskading uten grenser. Vi mangler den sterke ryggen som trengs for å bære gode tider. I stedet har vi fått en politikerstand av sambadansere og puppeblottere som jukser og lyver, lever på fellesskapets regning og karer til seg der de kan.

Dette er Norge anno 2024. Det er et Norge som svenske Expressen nylig beskrev som «landet som fikk alt, bortsett fra fornuft».

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.