– Vi tror ikke at en føderal løsning er mulig på Kypros. Det tjener ingen at vi fortsetter forhandlingene der vi slapp i Sveits for ett år siden, sa Erdogan under et besøk i Den tyrkiske republikken Nord-Kypros på årsdagen for invasjonen lørdag.
Den selvproklamerte republikken nord på Kypros er bare anerkjent av Tyrkia selv, mens resten av verden ser på denne delen av Kypros som okkupert.
Presidenten i den gresk-kypriotiske delen av øya, Nikos Christodoulides, mener derimot at forhandlinger om gjenforening er eneste farbare vei.
– Det er ikke noe annet valg enn gjenforening, sa Christodoulides, som lørdag deltok i en minnestund for soldater som falt under den tyrkiske invasjonen.
– Uansett hva Erdogan og hans representanter i det okkuperte området sier eller gjør, så er det Tyrkia som 50 år etter har ansvaret for menneskerettsbruddene mot hele det kypriotiske folk og for bruddene på folkeretten, sa han.
Den tyrkiske invasjonen 20. juli 1974 var et svar på at den greske militærjuntaen, under ledelse av diktator Dimitrios Ioannides, fem dager tidligere hadde gjennomført et kupp på Kypros for å innlemme øya i Hellas.
Erkebiskop Makarios, som var president, ble styrtet og erstattet med den greskvennlige politikeren og journalisten Nikos Sampson.
Tyrkiske styrker invaderte den nordlige delen for å gjenopprette øyas uavhengighet som var nedfelt i en avtale inngått med den tidligere kolonimakten Storbritannia i 1960.
De neste dagene regnet tyrkiske bomber over greske stillinger, og tusenvis av tyrkiske regjeringssoldater ble satt i land og inntok områder der væpnede tyrkiskkyprioter lenge hadde hatt kontrollen.
FN protesterte på Tyrkias invasjon og presset etter tre dager fram en våpenhvile. Da hadde 30.000 tyrkiske soldater alt ankommet den nordlige delen av Kypros og tatt kontroll over en korridor ned til hovedstaden Nikosia samt den tyrkisk-kypriotiske delen av byen.
Rundt 180.000 greskkyprioter var jaget på flukt sørover til den greskkontrollerte delen, mens rundt 50.000 tyrkiskkyprioter ble jaget den andre veien og etablerte seg i områder som nylig var forlatt.
Den tyrkiske invasjonen fikk store følger i Hellas der militærjuntaen falt, monarkiet ble avviklet og demokrati ble gjeninnført.
På Kypros har derimot endringene vært få og frontene fastlåst i 50 år. Mens årsdagen for den tyrkiske invasjonen ble feiret nord på øya, var dagen preget av oppgitthet i sør.
Den sørlige og vestlige delen utgjør rundt 59 prosent av øya og tilhører Republikken Kypros som ble fullverdig medlem av EU i 2004.
Den tyrkiske republikken på Nord-Kypros, som ble proklamert av tyrkiskkypriotenes leder Rauf Denktash i 1983, utgjør rundt 36 prosent av øya. Der har Ersin Tatar vært president siden 2020.
Rundt 4 prosent av Kypros er en FN-opprettet buffersone mellom de to partene. Den patruljeres av en fredsstyrke.
Unficyp -styrken ble sendt til Kypros alt i 1964, men ble utvidet etter den tyrkiske invasjonen. I dag teller den drøyt 1000 personer, blant dem rundt 740 soldater og 70 politifolk.
Forlatte landsbyer, vakttårn, bombede bygninger og veisperringer med betongfylte oljetønner er i dag fortsatt en dyster påminnelse om hendelsene for 50 år siden.
Etter mange og lange mislykkede forhandlingsrunder, en av dem ledet av FNs daværende spesialutsending Espen Barth Eide i 2017, har kyprioter flest mistet troen på snarlig gjenforening.
Demetris Toumazis skulle egentlig ha vært ferdig med verneplikten i den gresk-kypriotiske nasjonalgarden 20. juli 1974, men slik gikk det ikke.
Få dager før han skulle dimittere, kjempet han mot tyrkiske invasjonsstyrker, ble tatt som krigsfange og fraktet til Tyrkia. Etter tre måneder i fangenskap fikk han returnere til den da delte øya.
– Det var ingen som forutså at det ville utvikle seg slik det gjorde. Nå har det gått 50 år, men det er fortsatt ingen løsning, det er ikke lenger håp, sier han.
George Fialas, også han gresk-kypriotisk krigsveteran, er enig.
– Gjenforening er en tapt sak, jeg tror aldri det kommer til å skje, sier han.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!
Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!
