30 år etter at den siste batterifabrikken i Norge ble nedlagt til fordel for Kina, skal Norge bli en «batterikjempe» i Europa, og milliarder av skattepenger brukes på å få disse bedriftene opp å stå. Det samme skjer i Sverige og hele Europa, og målet er at statlig finansierte «grønne industrieventyr» skal starte fra null i land uten råvarene, og likevel utmanøvrere asiatene. De har riktignok brukt ufattelige summer på forskning i flere tiår, er massivt markedsledende, og sitter i tillegg både på råvarene og billig arbeidskraft, men mot vestlige klimapolitikere er de sjanseløse!

Det finnes ingen logikk eller noe faktagrunnlag bak dette selvbedraget. «Batterieventyret» er et påfunn etter innfallsmetoden som er politisk vedtatt som fremtidens virkelighet, basert på at hele verden snart kjører batteribiler, og at batteribanker gir oss strøm når det ikke blåser. For å forstå stormannsgalskapen og tallene bak dette fantasifosteret, skal vi gå til Sverige, hvor politikerne faktisk har finansiert byggingen av Nordens første og største batteri-gigafabrikk. Fabrikken heter Northvolt AS og gir oss tallgrunnlaget som viser hvor farlig dette politiske selvbedraget faktisk er.

Velkommen til Northvolt-skandalen

Northvolt AB ble grunnlagt i 2015 under navnet SGF Energy, av den unge business-friskusen Peter Carlsson, som kom fra Tesla. Fabrikken ligger i Skellefteå kommune, nordøst i Sverige, og er Europas største batterifabrikk for produksjon av litium-ion-batterier til elbiler og energilagring. Selskapet hadde over 2300 ansatte i 2022, og gigafabrikken har kapasitet til å produsere battericeller til én million biler årlig. Så langt er eventyret som politikerne bestilte det – men de faktiske resultatene skaper en «ørliten» skyggeside:

Investeringsbehovet for gigafabrikken ble anslått til rundt 40 milliarder SEK. Dagens Industri har imidlertid gjort en nærmere undersøkelse av tallene som viser at minst 88 milliarder offentlige kroner er tilført selskapet fra kommuner, offentlig eide selskaper, offentlige etater, den tyske og kanadiske staten og EU. I tillegg kommer kredittgarantier i multimilliardklassen der skattebetalerne bærer en stor del av risikoen for hele Northvolt-satningen.

Det er mange varselklokker som ringer rundt dette. Én er at hvis selskapet blir en suksess, tilfaller profitten private interessenter, men hvis selskapet mislykkes, er det det offentlige som tar regningen. Dermed er Northvolt fritatt for all normal forretningsdrift og kapitalisme, og Peter Carlsson og hans kompiser er garantert å sitte igjen med millioner uansett – noe som er gjennomgående for alt i det grønne skiftet. Det er derfor mistankene om ponzie-svindel, korrupsjon og aksjebobler er så berettiget.

Ifølge grunnleggerne av grønn industri kan de ikke feile. Suksessen er alltid garantert, men likevel trenger de enormt med «risikoavlastning», år etter år. En annen varselklokke er at Sverige egentlig ikke har råvarene som skal til for batteriproduksjon. Dessverre måtte jeg gi opp forsøket på å finne ut hvor råvarene faktisk kommer fra og hvordan de fraktes til Sverige. Nok en varselklokke er at markedsgrunnlaget for batteriene egentlig bare er grønne fremtidsdrømmer basert på bestillingsrapporter og gruppetenking. Og sist, men ikke minst, kimer det iltert i de økonomiske varsleklokkene:

Økonomien går nedenom

Northvolt har slitt med å levere fullstendig regnskap for 2023, (nok en varselklokke i seg selv) men etter de tre første kvartalene i 2023 hadde selskapet generert et underskudd på hele 11 milliarder kroner. Nå er regnskapet endelig lagt frem og revidert, og det vekker nye bekymringer: Svenske Affärsvärlden publiserte denne uken en artikkel som dokumenterer at revisor Hamish Mabon fra EY har godkjent Northvolts regnskap for 2023. I revisjonsrapporten har revisor ingen innvendinger mot at Northvolts produksjonmidler bokføres til 60 milliarder svenske kroner, til tross for at virksomheten kun omsetter for 1 milliard SEK, med tap på 12 milliarder SEK.

Tirsdag 2. juli publiserte Northvolt sin bærekrafts- og årsrapport 2023 på sine nettsider. Her går det frem at Northvolts fjorårstall var dårligere enn de fleste kunne ha forestilt seg, særlig med tanke på Northvolts løfter om økende batteriproduksjon. Det viser seg nemlig at batteriproduksjonen minket fra liten til enda mindre i 2023. Gigafabrikken har kun klart en begrenset produksjon av celler på 13 MWh, noe som tilsvarer 162 elbiler, mens mesteparten av batteriene går rett i kverna – noe som betyr et tap på 31 millioner kroner for hver batteripakke.

Mye av problemene skyldes «større problemer i oppstarten enn ventet», (noe som er akkurat som ventet), og at et slikt regnskap blir godkjent uten anmerkninger fra revisor, som også godkjenner 60 milliarder i fantasiverdier for å opprettholde aksjekursen, er et ekko fra historien om revisorselskapet Artur Andersen, som gikk god for regnskapene til Lehman Brothers i 2008: Investorbanken var teknisk konkurs og økonomien pill råtten, men revisorselskapet (som gikk konkurs sammen med kunden) sørget for å opprettholde troen på bobleøkonomien.

Problemene til svenske Northvolt blir nemlig ikke borte av tvilsom revisjon: Etterspørselen etter batterier har kollapset i møtet med virkeligheten: Subsidiekåte grønne politikere har vedtatt at det skal bygges 250 nye giga-batterifabrikker i Europa – hovedsakelig for skattebetalernes regning. En ny analyse fra Bloomberg viser imdlertid at tilgangen på batterier allerede neste år er fem ganger større enn etterspørselen. Flere av verdens største bilprodusenter har nemlig tatt til vettet og bestemt seg for å følge markedet og forbrukernes ønsker, fremfor politiske ønskedrømmer – og det betyr at fantasien om verdens overgang til batteribiler innen 2050 allerede ligger på skraphaugen, sammen med skremmende mange nye batteribiler.

Den realitetsorienteringen har igjen ført til at BMW har kansellert en bestilling til Northvolt på 22 milliarder kroner. Dermed står batterifabrikken uten store kunder, men med planlagt kapasitet til å bygge en million batterier årlig. Dette er, som alle forstår, ganske dårlig butikk, og lite forenlig med den angivelige verdien på 60 milliarder. Batterioverskuddet har også ført til den «sjokknyheten» at Northvolt skroter sin planlagte batterifabrikk med 1000 ansatte i Kvarnsvedens gamle papirfabrikk i Borlänge.

Nå står altså svenske lokalpolitikere igjen med nedbitte negler, som i Mo i Rana, og jeg som politisk analytiker fikk rett igjen – så nå strømmer det nok snart på med lukrative jobbtilbud fra fete konsulentfirma (ironivarsel). Hvis Northvolt går over ende, vil dette også ramme underleverandører, så som kinesiske Shenzhen Senior Technology Material, som bygger en av Europas største fabrikker (alltid) for separatorfilm til litiumbatterier, hvor investeringer på 2,5 milliarder SEK skal skape 500–600 jobber i Eskilstuna. For alt er stort i det grønne skiftet. Ikke minst subsidiene som gjerne utløser enda mer subisidier når det kniper, for bordet fanger.

Full fart mot fremtiden med offentlige penger

«Batterieventyret» i Skellefteå begynte på samme måte som lignende eventyr gjorde i Norge: Smarte forretningsfolk så hva politikerne bestilte og ville betale offentlige penger for, og lot ikke sjansen gå fra seg. I 2016 ga den svenske Energimyndigheten et lån til enmannsselskapet på 19 millioner SEK til for å finansiere en forstudie. SFG Energy fikk også et tilskudd på 10 millioner fra Vinnova, noe som naturligvis skaper aksjeverdi i et ellers verdiløst selskap. Det skaper interesse fra andre investorer, og i 2017 skiftet selskapet navn til Northvolt AB.

Den 19. oktober 2017 annonserte Northvolt at de hadde valgt Skellefteå for utviklingsdrift, og samme dag valgte Skellefteå kommune å «investere» 100 millioner av skattebetalernes penger i å bygge ut infrastrukturen rundt fabrikkområdet i Bergsbyns industriområde. Det skaper enda mer forhåpninger og fiktive aksjeverdier. Laboratoriet for batterifabrikken ble imidlertid lagt til Västerås, litt vest for Stockholm, og der startet gravingen 27. april 2018.

Den 23. mai 2018 investerte Skellefteå Kraft ti millioner euro i prosjektet (som sagt: offentlige penger skaper fiktive aksjeverdier, som skaper privat investeringslyst, som opprettholdes med falsk revisjon), og to uker senere fikk Northvolt godkjenning for å bygge den første produksjonslinjen. Sommeren 2018 startet grunnarbeidet for Northvolt One. Fra rundt 50 hektar ble cirka 600.000 kubikkmeter stein og 1,5 millioner kubikkmeter annen masse fraktet ut fra området. Det skjedde ikke med batterimaskiner, og siden selskapet først var så godt i gang ved hjelp av offentlige penger, benyttet de sjansen til å lansere en mindre fabrikk i Gdansk i Polen i oktober 2018.

I oktober 2020 sto fabrikkhallen «Preparation 1 (US1)» klar, 35 meter høy, 120 meter bred og 250 meter lang, og i løpet av sommeren 2021 pågikk installasjon av prosessutstyr og igangkjøring av den første produksjonslinjen. Den 28. desember 2021 ble det første batteriet bygget på den første av to produksjonslijner. Fra utsiden ser Northvolt altså voldsomt imponerende ut, men fra et nøkternt økonomisk synspunkt ser det mer ut som et giftig eple servert av en ond stemor.

En forretningsmodell basert på politisk støtte og bobleøkonomi

Problemet ligger i selve forretningsmodellen, som ikke er basert på naturlig etterspørsel i markedet og sunn økonomisk forretningsdrift. Grønn industri er basert på politiske spådommer om fremtiden, finansiert gjennom overføring av offentlige penger som skaper falske aksjeverdier. Klimapolitikere har bare bestemt hvordan fremtiden skal se ut, og er villige til å bla opp endeløst med milliarder for å virkeliggjøre sitt eget luftslott. Dette er som å helle blod i vannet foran finanshaier og økonomisk svindel.

Denne «grønne forretningsmodellen» er naturligvis svært lukrativ for enhver Ponzie-profitør, aksjerytter eller bløffmakere som får sugerøret ned i statskassen, og det er viktig å understreke at dette naturligvis ikke har noenting å gjøre med kapitalisme, god forretningsdrift eller sunn næringspolitikk. Så blir det konkurs for Northvolt? Eller er bedriften «too big to fail» for politikere som alltid er villige til å dytte enda mer skattepenger i det grønne sluket de selv har skapt? Svaret får vi om en stund.

Følg med og se om gründerne og ledelsen selger aksjepostene sine. Da er det sjelden lenge igjen.