Man må tilbake til flyktningkrisen i 2015 for å finne høyere tall.

Mens Norge mottok mellom 1300 og 1700 asylsøknader i 2020 og 2021, var tallet oppe i 4919 i 2022 og 5380 i fjor, viser statistikk NTB har fått fra UDI.

Så langt i år har det kommet inn 2231 asylsøknader. Dette inkluderer også ukrainere som søker om ordinær asyl, som sto for 365 av søknadene. For 2022 og 2023 var tilsvarende tall henholdsvis 829 og 1122.

Flest ikke-vestlige

Ser man på selve vedtakene, må man tilbake til 2017 for å finne like mange behandlede asylsøknader som i fjor.

I fjor fikk 3768 personer behandlet asylsøknadene sine i Norge, ifølge UDIs statistikk.

1578 av dem fikk avslag og 2190 av dem fikk innvilget opphold.

Antallet som fikk opphold er omtrent dobbelt så mange som i de tre foregående årene.

– Ser man bort fra Ukraina, kommer de fleste fra land som Syria, Eritrea, Afghanistan og Eritrea, forteller Fafo-forsker Guri Tyldum.

Lang behandlingstid

Så langt i år, har behandlingstiden på ordinære asylsøknader i snitt vært på 241 dager, ifølge tall fra UDI.

Det er nesten 100 dager mer enn i 2021 og 2022.

«UDI jobber målrettet for å redusere ventetidene og gjennomførte dobbelt så mange asylintervjuer i 2023 som i 2022, ved at de blant annet omprioriterer ressurser, oppretter ekstra intervjulokaler, benytter flere digitale løsninger i prosessen og gjør interne organisasjonsendringer», skriver justisdepartementet.

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å få ned behandlingstiden på asylsøknader. Men i stedet har den økt, og da spesielt for enslige mindreårige asylsøkere.

«For denne gruppen økte saksbehandlingstiden fra 112 dager i 2022, til 315 dager i 2023», skriver UDI i årsrapporten for i fjor.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.