Når Aftenposten Junior skal fortelle om Vipps-ran, tegner de en lyshudet, rødhåret gutt som raner en mørkhudet gutt.

Det tegnede oppslaget i Aftenposten-bilaget for barn og unge går over flere sider og snur opp ned på virkeligheten.

– Gutta mine kommer etter deg hvis du anmelder! truer den lyse gutten i hettegenser det forskrekkede ransofferet, som har svart hår og er brun i huden.

Høyre-politikeren Simen Sandelien i Asker får orwellianske assosiasjoner.

Krig er fred.

– I realiteten er politiets statistikk og rapporter veldig tydelige i beskrivelsen av dette fenomenet. Ranerne har hovedsakelig innvandrerbakgrunn. Ofrene er primært norsk-etniske, skriver Sandelien i et innlegg på Facebook.

I Aftenpostens egen reportasje fra i vinter, og senere podcast, går det frem at flere av ransofrene de selv har intervjuet, opplyser at ranerne hadde såkalt minoritetsbakgrunn og var ikledd joggeklær med «gangsterstil».

– Han ene vi snakket med, er blitt veldig redd for å gå ut, han opplevde at folk bare gikk forbi uten å gripe inn, sa Aftenpostens journalist Helle Aarnes i podcasten.

Sandelien har forståelse for at Aftenposten kanskje ikke har lyst til å skape fordommer hos barna.

– Samtidig går det også en grense for feilinformasjon når man snur virkeligheten fullstendig på hodet. Kunne man ikke heller ha tegnet offer og overgriper med samme hudfarge hvis man ønsker å trekke folks oppmerksomhet bort fra dette? Hvorfor må barna få budskapet med orwelliansk teskje? undrer Sandelien.

– Journalistene blør troverdighet i ekspressfart – så mye at svært mange skjønner at man må ty til de såkalt alternative mediene for å finne ut hva som egentlig har skjedd og hvem som faktisk har utført handlingen. Man burde kunne stole på hva aviser og kringkasting rapporterer. Det kan man ikke lenger gjøre når saker er innvandringsrelaterte, kommenterer en av leserne, Helge Sommerseth.

– Forutsigbart av Aftenposten. Direkte misinformasjon. Burde bli meldt inn til PFU, mener Kenny Henriksen.